Frode Meland

Alder: 54
  RSS

Om Frode

Bosatt i hovedstaden.

Følgere

Skepsis - sunt eller usunt?

Publisert rundt 12 år siden

NRK’s ”Schrødingers katt” har i vinter fokusert på overnaturlige fenomener og tilhørende skepsis.  Den profilerte skeptikeren Asbjørn Dyrendal var invitert til å skrive ned en hemmelig beskjed og legge den i en konvolutt som så ble låst inn etter alle kunstens regler i en safe.  Så var det opp til seerne å maile inn forlsag til hva som sto i brevet.  Forslagene strømmet inn, men ingen var i nærheten av å treffe blink – ifølge programmet.

På nettstedet skepsis.no kan du lese om hvordan fenomener som homeopati, klarsyn, endetidsprofeter, kreasjonisme, konspirasjonsteorier og mange flere avkles sin mystikk og dras ned på den rasjonelle plan.  Det er til dels fornøyelig lesning.  Denne gjengen argumenterer godt for seg og etter hvert som f.eks homeopatien avkles plagg for plagg begynner man å lure på om dråpene man kjøpte i går skal kastes i søpla.

For folk som ”tror” på homeopati,  endetiden eller at jorda ble skapt på 6 dager, så må det være litt av en utfordring å ta alle disse argumentene inn over seg, og komme ut på den andre siden med troen i behold.  Også religiøs tro kan få seg en støkk i møte med de kritiske spørsmål.  Er all denne skepsisen sunt, eller ender skeptikere opp med å fremstå som arrogante surpomper som dreper alle tilløp til tro og håp på mer enn det som vitenskapen kan forklare?

Min mening er at skepsis er sunt.  Det er sunt fordi det å være menneske innebærer, blant annet, å bruke vår rasjonelle/logiske tankegang i vårt møte med verden.  Sunn kritisk sans avkler løgner og bedrag, og sikrer at vi tar våre beslutninger basert på et grunnlag som gjenspeiler virkeligheten slik den faktisk er.  Hvis noen f.eks kommer og vil dytte på deg en ”medisin” som gir en bedre fordøyelse, så er det viktig å være skeptisk – for ikke å kjøpe katta i sekken.  Ved å stille kritiske spørsmål samt forlange dokumentasjon øker sannsynligheten for at man slipper ubehageligheter og bortkastede penger.  Og det er vel bra?

Men samtidig: Dersom skepsis blir en så dominerende innstilling til livet og tilværelsen at den fortrenger andre viktige sider av det å være menneske, så kan man ende på ville veier.  Det er mange dimensjoner over det å være menneske, blant annet tro og håp – herunder troen på en overordnet mening med det hele.  Baserer man sitt liv på vitenskap alene kan man ende opp som den kritikksjuke surpompen jeg nevnte.  Derfor er det etter min mening ingen motsetning mellom å ha en sunn skeptisk sans samtidig som man har et religiøst livssyn.  De mange religiøse vitenskapsmenn og kvinner er et vitnesbyrd om nettopp det.

Konklusjonen må bli : Tro, håp og kjærlighet.  Og en solid dose skepsis i tillegg.

Gå til innlegget

Alternativbevegelsen

Publisert rundt 12 år siden

Har du noengang vært på en alternativmesse?  Ikke det?  Det vil jeg på det sterkeste anbefale.  Her kan du lese hvorfor.

Jeg har flere ganger vært på alternativmessen i Oslo.  Det er like fascinerende, spennende og lærerikt hver eneste gang.  Messen holdes i Valhall, en svær mastodont av et bygg.  Å komme inn dørene der er som å komme til en annen planet.  Rent fysisk trer du inn i et kjempehus med en maurtue av forskjellige boder og stands.  Her er levende lys, massasjeapparater og krystallsteiner.  Her ligger folk langflate på benker mens healere går på tå rundt og sender energistrømmer med håndflatene.  Her vil du se folk som mediterer og snakker i trance.  Ved en dør er et fargerikt forheng, og fantasien jobber intenst med å finne ut hvem og hva som skjuler seg bak.  Det hviskes og summes, noen synger, noen slår på en tromme, mens atter andre deler ut spennende brosjyrer og selger litteratur om ting du ikke ante eksisterte.  Ved noen bord sitter to mennesker i lavmælt samtale, med en bunke tarotkort eller en krystallkule mellom seg.  Gad hvite hvilke livshemmeligheter som utveksles....

Det er som å komme til eventyret i 1001 natt.

Men de fleste der inne er som meg; nysgjerrig og på leit etter sider av tilværelsen som ikke kan leses ut av en børsmelding eller den nye bilen vi kjøpte igår.

Det er også kristne her.  En menighet har stor stand der de tilbyr bønn i Jesu navn, og folk strømmer til.  I diverse foredragsrom holdes det taler over spennende temaer som astralreiser, reinkarnasjon, åndemaning, eller simpelt hen hvilken urtekrem som gir finest hud, eller hvordan ingefær virker på helsen din.  Her er alt - alt er her.

Når du går inn døra til alternativmessen, så går du fysisk inn et sted, men du går også åndelig inn i dimensjoner du ikke trodde fantes og som du må lese eventyrbøker for å finne maken til.

God reise.

Gå til innlegget

Ta en sel og la den vandre

Publisert rundt 12 år siden

En sak som har gått relativt upåaktet hen i disse homotider, er at EU har innført importforbud for selprodukter.  Dette blir etter all sannsynlighet spikeren i kista for norsk selfangstnæring. 

Bakgrunnen er mangeårig lobbyvirksomhet fra sterke interessegrupper som på en følelsesladet og tåredryppende måte forsøker å overbevise om at selfangst er inhumant og må forbys.  Senest ute var artisten Paul McCartney.

Sel- og hvalfangst har lange tradisjoner i Norge, og i andre land med nærhet til polare strøk.  Dersom denne tradisjon dør ut, er det ikke bare et tap for næringen og kultur, men det er faglig sett uheldig for fiskebestanden fordi sel spiser mye fisk.  Og fiskeressursene er under sterkt press fra oss mennesker.  De aller fleste som forsker innenfor havforskning og ressursforvaltning går inn for beskatning av sel nettopp på grunn av dette.  Norge har det faglige på det tørre, men hva hjelper det når følelsene tar overhånd og fornuften må vike.

Jeg gjør meg mine tanker:  De samme mennesker som har fattet dette vedtaket i EU, og alle borgere i EU forøvrig, handler sin mat i butikken.  Kjøtt er noe som bare ligger i disken.  Få gidder tenke på hvor den kommer fra.  Og hvor kommer den fra?  Jo kyllingen som lever sitt liv i en 30 x 30 cm liten netting, som aldri ser dagslys og som ikke er i nærheten av å leve sitt liv i omgivelser som ligner "naturlig" for dens søsken på evolusjonstreet.  Den genmanipulete proteinklumpen av en okse som veier så mye at den ikke klarer å gå tre skritt uten å slippe opp for oksygen.  Og de samme borgere som fatter dette vedtaket, setter seg inn i sin bil og bæsjer ut CO2 som forsurer havene og ødelegger klimaet.

Men naturlig og bærekraftig, ja til og med nyttig, uttak av noen sel, det vil de ikke ha noe av.  Forstå det den som kan.

Gå til innlegget

Homofile subjekter

Publisert rundt 12 år siden

Mye av temperaturen i debatten rundt Nina Karin Monsen, og homofilidebatten generelt, skyldes at det er så mye følelser i sving.  Dette er det veldig viktig å være klar over.  Bak tilsynelatende "gjennomreflekterte" meninger og argumenter ligger det en anseelig mengde følelser på begge sider av gjerdet.  For mange kristenkonservative handler det om troen på at deres usvikelige og høyt elskede kloke bok, nemlig Bibelen, kommer direkte fra Gud ord for ord, og derfor er å anse om det helligste av det hellige.  Opplagt ligger det mye følelser på lur i en slik sammenheng.

På den andre siden av gjerdet har du de homofile, som ønsker å bli betraktet som likeverdige mennesker, med de samme rettigheter til å gifte seg og få barn.  Her er det (minst) like store følelser i sving, fordi disse spørsmålene angår oss mennesker på dypet:  Jeg tror alle som leser dette er enig i at spørsmål omkring seksualitet, identitet, familie, barn med mere lodder på grunnplanet av oss.  Det handler om vår identitet og livsfølelse som mennesker, og rører oss på de mest intime og såre punkter.

Og det er nettopp her hunden ligger begravet.

Spørsmålet hver enkelt må stille seg da, er jo hvor sympatien skal ligge, når det blir en konfliktsituasjon.  Hos mennesker som forsøker å tro på seg selv, eller hos mennesker som forsøker å tro på en 2000 år gammel bok.

Min sympati har en tendens til å ligge hos førstnevnte, og jeg vil gjerne begrunne hvorfor.  Hvor mye religiøse mennekser enn forsøker å leve seg inn i sin tro, så er Bibelen en samling ord.  Bibelen er en bok, det er et objekt.  Et menneske derimot, f.eks en homofil som ønsker å gifte seg med den hun elsker, er ikke et objekt, men et subjekt.  Et menneske med følelser, med sårbarhet og lengsel etter kjærlighet og respekt.  Tilgi meg mine kristne venner, men jeg klarer ikke å få meg til å se på en bok som et subjekt med følelser og sårbarhet.

Nina Karin Monsen har argumentert omkring homofile på en måte som man kanskje kan argumentere overfor objekter.  Jeg kan f.eks, i en debatt om salting av veier, si at vegsalt skader bilparken fordi de ruster.  Ingen kommer og anklager meg for å ha såret bilene med dette argumentet.  Biler er objekter.  Men når Monsen sier at "Ingen ønsker seg homofile barn, selv homofile ønsker ikke det" så bruker hun objektorientert argumentasjon på mennesker.  Ja ikke bare er det objektorientert, det går rett på det mest intime og sårbare av det å være menneske, som nevnt over.

Når jeg ser slik argumentasjon, så mener jeg avsender ikke har skjønt at hennes iskalde argumentasjon rammer sårbare mennesker - som vi alle er - på det dypeste emosjonelle plan.  Da har hun trampet over en etisk grense.

Kjære medmennesker, vi snakker ikke om praktiske spørsmål som hvilken pizza som er best, eller hvorvidt kvinner skal tildekke sitt hode i forsamlinger.  Vi snakker om mye viktigere ting, hvor hensynet til mennesket, godt dokumentert forøvrig i Bibelen gjennom nestekjærlighetsbudet, skal veie vel så tungt som hensynet til kjølig retorikk og troen på at man har funnet den absolutte sannhet i en eldgammel bok.  Derfor fortjener de homofile respekt som fullverdige mennesker, hvilket vil si at vi møter dem med den samme kjærlighet, forståelse og empati vi ønsker andre skal møte oss selv med.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere