Terje Tønnessen

Alder: 72
  RSS

Om Terje

Prest og forfatter
Har utgitt bøkene:
UTFORDRING OG ANSVAR. Et bidrag i debatten om ekumenikk (1972). SVAK FORNEMMELSE AV VÅR. Tekster om frelsens mysterium (2000) MARIA (2000) Læren om Maria i Den ortodokse, romerske-katolske og lutherske kirke. RUBENS HUS. Roman (2001). DET MÅ DA VÆRE NOEN HER. Dikt, aforismer, hymner og bønner (2002) KRISTUS BLANT DERE - HÅPET OM HERLIGHET. Eukaristisk spiritualitet i en såret og splittet verden (2003).
TIDLIGERE PRAKSIS:
Spaltist, kronikør, andaktsskribent i flere aviser. Publisert artikler i det danske kirkebladet Re-formatio. Vært medarbeider og skribent i tidsskriftet Lære og Liv. Jobbet som journalist. Publisert kronikker, artikler og litteraturanmeldelser i aviser og tidsskrifter. Skrevet sanger og salmer, bl.a. i den katolske salmeboken Lov Herren (nr 791). Prest i flere menigheter
ENGASJERT I:
Mannsforskning, åndelig, eksistensiell veiledning og mentorvirksomhet for menn.
AKTUELLE INTERESSER:
Teologi, kristen tro i forhold til rasjonalitet / vitenskap, psykologi, psykiatri, maskulinitet, samfunn, astronomi, kosmologi, sekularisme, modernitet, evolusjon / skapelse, dyrevern, båtliv

Følgere

Teknologifella

Publisert over 9 år siden

Hva nytter det at du sender 1000 sms hvis du ikke tar deg tid til å gå på besøk? Hva nytter det å sende mail i øst og vest hvis vi ikke treffes - ansikt til ansikt?

Du ser dem overalt - folk som prater i mobilen. Av og til er det så komisk at det er tragisk:

Alle holder en dings mot øret og snakker med mennesker som ikke er fysisk til stede - og overser elegant de som er i nærheten. Man går, spiser, venter, tygger, løper, kjeder seg, står i kø, sitter på buss - og sender sms. Vi oversvømmes og styres og manipuleres av nye teknologiprodukter i en grad som gjør at vi mister evnen til normal menneskelig kontakt

Snart

Nå før jul pøses det på med fristelser i bøtter og spann der nyvinningene eksploderer og ekspanderer i alle retninger...

Snart kan vi leve hele livet digitalt - omgitt av teknologiske deiligheter og smakfullheter i verdens rikeste velstandsparadis

Men her og der sitter det en ensom far

Og en trist mor

En bestefar som føler seg forlatt. En bestemor som vet hun ikke er prioritert. Ikke denne gangen heller. En arbeidsløs ensom ung mann som vurderer om livet er verd å leve...lenger

Da nytter det ikke med sms og mail...

Da nytter det med et levende menneske å snakke med - som tar seg tid, kommer på besøk

Og tenker du - i år for første gang - å sende julehilsen som mail eller sms:

Vær så snill - ikke gjør det...

 

Gå til innlegget

Knausgård

Publisert over 9 år siden

Har en forfatter ubegrenset rett til å krenke? Finnes det ingen grenser for å utlevere andre - selv ens nærmeste? Har en kunstner rett til å uttrykke hva som helst?

Karl Ove Knausgård har brukt 3622 sider på sine kampbøker

Den siste er på 1120 sider

Litteraturkritikere spriker - fra en viss form for avsky, utmattelse, irritasjon til forelskelse, nytelse, pompøs hyllest. At Knausgård vil bli stående i norsk litteraturhistorie er udiskutabelt - men nå må den etiske refleksjonen komme:

Knausgårds litterære univers er fullt av skam, sjenanse, angst, verdighet, frykt, uverdighet, narssisisme, ensomhet, posering - det er som om han oppsøker smerten, lidelsen for å være ekte, sann, autentisk. Skrivestilen er full av ambivalens: Han vil - men vil ikke. Han er rå, det svir, blør, smerter - men så er det som om han angrer. Han er blitt kalt en løgner, posør, han er anklaget for å gå vel kjapt inn i offerrollen - mens hans nærmeste familie utleveres og karakteriseres så det suser...

Jeg føler et ubehag når jeg leser...en uro...

er dette biografi eller fiksjon? Er det sant eller oppspinn? Selvsagt vet jeg at skjønnlitteratur er & skal være fiksjon - men hva er egentlig fiksjon?  Når koblingen og sammenblandingen vever seg inn så til de grader som et kompakt mønster som ingen sitter med fasiten til - er det da god litteratur?

Jeg forstår at mange føler seg krenket, såret, avkledd...

Jeg liker ikke banningen - det må da kunne gå an å skrive personlig uten massivt populistisk gatespråk: Er det ingen som er oppttatt av det klassiske begrepet "dannelse" lenger? Knausgård kan definitivt skrive "dannet" - i perioder er han en glitrende retoriker og en elegant verbalist - men det skurrer når han i neste øyeblikk ramler ned og inn i pubertalt vulgærspråk

De 400 sidene om HITLERS "MEIN KAMPF" er refleksjoner på et høyt abstrakt nivå og viser akademikeren, den lærde, beleste, den eksistensielle tenkeren Knausgård. Essayet oppleves imidlertid som ganske malplassert i den ordrike familiekrøniken - på tross av bøkenes tittel

Alle skjønnlitterære forfattere i historien utlverer seg selv - og andre - noe av litteraturen er blitt klassisk - andre deler er bare vulgært, flaut, sårende

Nå må den etiske diskusjonen komme:

Har en forfatter ubegrenset rett til å krenke? Hva som helst? Hvem som helst? Når som helst?

Er en kunstner fristilt fra alle relasjonelle bånd? 

Hvor & hva er forlagets ansvar?

Oktober forlag virker veldig komfortabel i sin kommersielle suksess og går litt vel kjapt i forsvar for et produkt man egentlig ikke vet effekten av...

ennå    

Gå til innlegget

Farsdag

Publisert over 9 år siden

Søndag er det farsdag. I et leksikon fra 80-tallet står det: "Dagen er ikke offisiell". Nei, for all del! Da kunne man jo få den vanvittige ide at den er viktig!

Det har vært oppsiktsvekkende taust om farsdagen på reklamefronten i år. Ingen seriøse intervjuer eller undersøkelser i media har jeg observert

En og annen "Husk farsdag på søndag!" har det riktignok vært - men den politiske korrektheten om at dagen bortimot er meningsløs ser ut til å ha vunnet i alle kanaler. Det er ytterst få som sier dagen er viktig for dem

Hvorfor?

Har man gitt etter for budskapet om at jammen, dette er jo bare noe kommersialistisk søl, forbrukerkulturens teite utnyttelse for å få mer salg etc etc?

For meg handler farsdagen ikke om det i det hele tatt:

Hvorfor feirer vi fødselsdagen? Er den heller ikke viktig?

Er det så fryktelig galt å gi en gave til far en gang om året? Er det så grusomt kommersielt å gi ham en oppmuntring, en klem, litt tid, noen gode ord, fortelle ham oppriktig og ærlig hva han betyr - en gang om året?

Mange fedre sliter. Mange fedre er døde

Jeg har i flere år vært aktiv i mannsforskning og mannsgruppearbeid og har hatt masse samtaler med menn og fedre. Jeg blir oppriktig rørt når jeg hører hva enkelte menn sliter med i sine liv, samliv, familier, på jobb, i fritiden - og likevel klarer å overleve...på et vis

Norge skal være verdens beste land å være MOR i:

Tåler vi virkelig ikke en farsdag - som vi faktisk kunne ta seriøst og gjøre noe ut av?

Det holder ikke med flotte og feiende og ganske uforpliktende floskler som

"verdens beste pappa!"

- det som holder er å legge til rette for at en mann kan få være en god far - ikke 1 dag - men 365 dager i året

Men - DEN ENE DAGEN gjenspeiler faktisk noe av hva vi legger til rette for de andre dagene. Pappagrupper og pappapermisjoner er utmereket - men:

Har vi ikke evnen eller viljen til å gjøre noe ekstra og noe godt DEN ENE DAGEN - hvorfor skulle vi tro at vi ville prioritere å gjøre noe godt for fedre alle de andre dagene?

Og:

Har du en gammel og sliten kanskje litt ensom far et sted - skal du vite at ingen tårer er ektere hos en mann - uansett alder - hvis han ærlig og oppriktig får høre fra sine barn hva han betyr...

 

 

Gå til innlegget

Kristiansand KrF & alkohol

Publisert over 9 år siden

Kristiansands varaordfører fra Krf vil ha mer uteliv og uteservering i sentrum. I en verden der 2,500,000 - halve Norges befolkning - årlig dør av alkoholmisbruk - og millioner på millioner av barn, kvinner og menn lider pga alkohol

Verden er ikke til å kjenne igjen

De man trodde man kunne stole på, svikter - på område etter område:

KrFs varaordfører i Kristiansand, Jørgen Kristiansen, vil ha mer dynamikk i utelivet i byen og til det hører - selvfølgelig - uteservering med alkohol. Vi gjennomgår en slags mentalitetsendring, sier han i følge Fædrelandsvennen

Javisst!

WHO sier at 2,500,000 globalt dør årlig som direkte følge av alkoholmisbruk - i tillegg kommer millioner på millioner av barn, kvinner og menn som lider

Jeg er så inderlig trøtt av å høre forsvar for måtehold og moderat drikking av så altfor mange - etter hvert også av så altfor mange kristne:

Hvor er solidariteten?

Ta dere en tur til sentrum i helgene og se hva som skjer - hvis det er deres egne barn og tenåringer det går ut over - er dere heller ikke da villig til å droppe denne nytelsen dere forsvarer? Besøk en alkoholikerfamilie. Lytt til barna. Besøk en avrusningsinstitusjon. Lytt til alkoholikere

Hva med å være rollemodell?

Ikke i prinsippet og med masse flotte ord og begrensinger. Men i praksis og konsekvent

Argumentet om at mitt ene lille glass ikke skader andre og at om jeg slutter med mitt moderate og kontrollerte forbruk en fredag eller lørdag eller ved festlige anledninger, hjelper det ikke de alvorlige misbrukere - er, med respekt å melde, en ganske avansert og  komfortabel avledningsmanøver og et ganske dårlig kamuflert forsvar for å fortsette som man gjør. Man vil ha rusen og nytelsen. Det synes jeg man skal innrømme. Hvis man vil være ærlig 

Lyspunktet i saken i Kristiansand er stortingsrepresentant Kari Henriksen fra Ap - som har jobbet flere år i rusomsorgen - hun sier det er merkelig at KrF går inn for dette og at det er veldig beklagelig at KrF ser på alkoholskjenking som næringspolitikk...

Nettopp!

Alkohol er en gift som ødelegger millioner av menneskeliv - uansett gammel fin kultur, sivilisasjoner, tradisjoner, næring

Hvis vi ikke er villig til å ofre rusen og nytelsen - for ANDRES skyld - hva er vi da i det hele tatt villig til å ofre?

 

Gå til innlegget

Ensomhet

Publisert over 9 år siden

Jeg har sett inn i øyne som er så ensomme at de nesten er døde. Jeg har sett eldre menn sitte på shoppingsentre. Alene. Alltid alene. Jeg har sett unge asylsøkere. Alene. Alltid alene

Norge er landet for de spreke, flinke, sunne og friske. De som har sosial intelligens, humor, grei jobb, liten tid, er utadvendte, engasjerte, opplyste

Noen er så opptatt av å redde verden at de glemmer sine nærmeste. Noen som vi liker å kalle venner er så passive og tause at de nesten aldri tar kontakt. Norge er landet der naboen kan begå selvmord i naboleiligheten eller nabohuset - uten at man har hatt mistanke om at noe er galt...

Mange sier at de ikke "har tid"...nei, det har ingen av oss, det er "tiden som har oss"...i sitt grep. Men vi kan bestemme selv hva vi vil fylle tiden med...kunne vi ikke det, hadde vi ikke hatt en egen selvstendig vilje...da var vi hjelpeløst fanget i de ytre omstendigheters fengsel...

Det går an å bli så opptatt av de store globale spørsmål at man glemmer de små lokale - også de "små" menneskene - med lavt selvbilde, fobier, mindreverdighetskomplekser, angst, depresjoner, følelse av verdiløshet, de "bittesmå" menneskene som har en minimal sosial gjennomslagskraft...

Så sitter man der på shoppingsenteret -

for i det hele tatt å se noen levende mennesker den dagen - eller - man deltar i nettdebatter for da har man i det minste en slags digital teknologisk menneskelig kontakt. Man vil ikke gi andre i familien eller vennekretsen skyldfølelse - for de står jo på og gjør så godt de kan, men...

når nyhetssendingene er sett og alle TVkanalene flimrer med sin pratsomhet og tomhet - da kjenner man suget, forlattheten, følelsen av å være glemt, verdiløs, man hører skriket...skriket etter å få være med, bety noe, bli sett, verd å være sammen med...kanskje til og med være elsket...

Ord holder ikke...verden er full av alle de korrekte ordene....

Det tar tid å handle, gjøre, være...banke på en dør, ta kontakt, lytte... 

En ung mann tar livet sitt fordi ingen viser den type interesse og omsorg gutten trenger. En ung asylsøker sier det er komplett umulig å få nære norske kamerater. En velstående, priviligert, velutdannet men dypt ensom kvinne vil ikke "belaste" sine vellykkede barn med familier fordi de har så mye viktig å gjøre og være med på... En 7 år gammel jente holdes utenfor i friminuttene i skolegården fordi hun ikke er flink nok, pen nok, rik nok...

Norge er landet for de spreke, flinke, sunne og friske...

Norge er også landet med den lange kalde vinteren - ikke bare i metereologisk betydning

Skal vi ha det sånn? 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere