Terje Tønnessen

Alder: 72
  RSS

Om Terje

Prest og forfatter
Har utgitt bøkene:
UTFORDRING OG ANSVAR. Et bidrag i debatten om ekumenikk (1972). SVAK FORNEMMELSE AV VÅR. Tekster om frelsens mysterium (2000) MARIA (2000) Læren om Maria i Den ortodokse, romerske-katolske og lutherske kirke. RUBENS HUS. Roman (2001). DET MÅ DA VÆRE NOEN HER. Dikt, aforismer, hymner og bønner (2002) KRISTUS BLANT DERE - HÅPET OM HERLIGHET. Eukaristisk spiritualitet i en såret og splittet verden (2003).
TIDLIGERE PRAKSIS:
Spaltist, kronikør, andaktsskribent i flere aviser. Publisert artikler i det danske kirkebladet Re-formatio. Vært medarbeider og skribent i tidsskriftet Lære og Liv. Jobbet som journalist. Publisert kronikker, artikler og litteraturanmeldelser i aviser og tidsskrifter. Skrevet sanger og salmer, bl.a. i den katolske salmeboken Lov Herren (nr 791). Prest i flere menigheter
ENGASJERT I:
Mannsforskning, åndelig, eksistensiell veiledning og mentorvirksomhet for menn.
AKTUELLE INTERESSER:
Teologi, kristen tro i forhold til rasjonalitet / vitenskap, psykologi, psykiatri, maskulinitet, samfunn, astronomi, kosmologi, sekularisme, modernitet, evolusjon / skapelse, dyrevern, båtliv

Følgere

17. mai - gått ut på dato?

Publisert rundt 12 år siden

Som de glupe aktører på verdiforumet har registrert, er jeg en sterk motstander av monarkiet, altså glødende republikaner. I tillegg har jeg en sønn som holder på med doktorgraden i et annet europeisk land - han er til og med mot feiringen av nasjonaldager: Han mener det splitter menneskeheten opp i altfor mange nærsynte biter som ofte fører til nasjonalisme, sjåvinisme og proteksjonisme

 Nå er det snart 17. mai. Jeg har tenkt om nasjonaldagsfeiring egentlig er bra - blir vi (nordmenn) ikke veldig selvopptatte, arrogante, selvgode? Framstår vi ikke som et mett selvforsynt rikmannsland for spesielt interesserte og priviligerte, som generelt og globalt gjerne vil belære resten av menneskeheten, et europeisk land som ikke vil forplikte seg til fundamentalt unionssamarbeid med resten av Europa? Har det lenger noen mening å feire Grunnloven fra 17. mai 1814 , dagen da Christian Frederik ble valgt til Norges konge? Karl Johan viste motstand mot feiringen fordi det delvis ble oppfattet som en demonstrativ handling mot unionen med Sverige. I 1870årene begynner barnetogene å marsjere og i 1905 oppløses uninonen med vårt grenseland

For meg er 17. mai først og fremst en følelesdag: Når jeg ser alle innvandrerne med alle stilige og flotte hudfarger vifte med det norske flagg, blir jeg så stolt og glad og takknemlig at jeg nesten er på gråten. Når jeg på denne dagen hører allverdens raser snakke min lokaldialekt, klingende og skarrende kristiansandsk - da er det på grensen til hva jeg tåler av emosjoner uten et  lommetørkle i umiddelbar nærhet...

Så jeg tror vi trenger 17. mai! Tror ikke du??

Gå til innlegget

Alkohol og kristne

Publisert rundt 12 år siden

På få år har det skjedd en markant forandring blant kristne i forhold til bruk av alkohol. Nå kan man nesten ikke sette seg til et festbord eller en vanlig søndagsmiddag i endel sammenhenger uten at vinflaskene og ølflaskene står på bordet. Spesielt i katolske og ortodokse miljøer er vinbruk utbredt, men også i protestantiske kretser - også i tidligere  pietistiske og puritanske miljøer - konsumeres nå alkohol over en lav sko

Jeg liker ikke utviklingen

Den gjør meg til en stolt,  bevisst og reflektert ikkealkoholkonsument. Ikke fordi min kristne tro forbyr meg å drikke alkohol: Det gjør den faktisk ikke - både i GT og i NT står det ord som aksepterer alkoholholdig vinbruk. Jeg gjør det av ren nestekjærlighet, omsorg og solidaritet. Jeg har nemlig sett altfor mye av alkoholens stygge herjinger med mennesker og brutale ødeleggelser av ekteskap og familier. Og - fordi jeg vet jeg jeg som ektemann, far, svigerfar og bestefar er en viktig rollemodell: Jeg vil ikke at mine barnebarn som - når de om ikke lenge er i tenårene - skal kunne si: Når bestefar drikker, så kan vi også!!

Nylig gikk jeg gjennom sentrumsgatene i byen jeg bor i en helg - det som møtte meg, var trist: Stupfulle, skrikende og skrålende gutter og ikke minst jenter på 14, 15 og 16 år...

Når jeg ser slikt, er det et lite offer å droppe glassene med vin & øl - for mine medmenneskers skyld...

Gå til innlegget

Fritt Ord - prisen

Publisert over 12 år siden

Jeg så et par TV-debatter med Nina Karin Monsen og Kim Friele m.fl. i går. Har også registrert de tabloide reaksjonene fra de kulturelle og politiske maktelitene - og fra folk flest. Det underlige er at de som sitter med definisjonsmakten, maktspråkene og lovene på sin side og som framstiller seg som fordomsfrie og tolerante, faller pladask i dørken og viser sitt sanne ansikt som intolerante og aggressive når de konfronteres med motstridende synspunkter og saklig motstand - spesielt av religiøs for ikke å snakke om kristen karakter...

Jeg tar ikke stilling til alle Nina Karin Monsens uttalelser og formuleringer i alle hennes bøker - heller ikke den siste om den nye ekteskapsloven - og jeg tar ikke stilling til om noen av hennes utsagn kan oppleves sårende og krenkende av enkeltmennesker - det er det godt mulig at de kan. Men jeg tar stilling til det faktum at når institusjonen FRITT ORD deler ut en pris der man vil honorere mennesker i det norske samfunn som vil "stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord" - da skal prisvinneren - i dette tilfelle Nina Karin Monsen - trakasseres, hånliggjøres og - helst - stanses

Hva er det med dette samfunnet som ikke tåler "gammeldagse" meninger?

Er vi blitt så slappe og sløve og tolerante at vi er i ferd med å gå sakte under i den politiske, kulturelle og moralske korrekthet - slik at vi ikke tåler korrigeringer lenger? Vil vi lukke øynene og ørene og ikke se og høre? 

Er vi blitt en nasjon der vi er livredde for å si det vi mener?

Har vi havnet i den statsdirigerte, menneskeskapte toleransens store og griske og umettelige dyp?

Gå til innlegget

Nå må monarkiet vekk!

Publisert over 12 år siden

Nordmenn er rare

Vi har et slags verdensmestersyndrom: Vi tror vi er så opplyste og moderne og lever i verdens beste land. Vi er så oppdaterte og velutddannede at det er en gru. Likevel har vi noe så fantastisk morsomt som:

Konger, kronprinser, dronninger, kronprinsesser og prinsesser!

Da får vi i det minste være konsekvente å ha grever, baroner, jarler og grevinner og baronesser også. Helt siden jeg var i stand til å tenke en konsekvent og logisk politisk og historisk tanke, har jeg vært mot monarkiet som statsform. Det er, for å si det høflig, utdatert, ulogisk, arkaisk, meningsløst. Og det er komplett umulig for meg å forstå at det skal være umulig å få i gang en intellektuell og faglig diskusjon i dette landet - for ikke å snakke om en folkebevegelse - for å få avskaffet denne historisk og politisk meningsløse statsformen. Hver gang noen tar et initiativ, stopper det hele opp etter noen runder for & imot - og man ender opp med at jammen vi har jo så sympatiske og flinke og hyggelige representanter for det norske kongehuset etc etc

Litt historieundervisning:

-------------------------------------------   

MONARKI

kommer av gresk og betyr enestyre. Det er en styreform der den høyeste statlige representant er en keiser, fyrste eller konge. Monarkiet er enten:

 1 - Absolutt og uinnskrenket, dvs enevelde der monarken har lovgivende, utøvende og dømmende makt

2 - Innskrenket og konstitusjonelt, der folket har del i maktutøvelsen

Det fins 1- Valgmonarki (som var vanlig i tidligere tider) og 2 - Arvelig monarki (som kom senere)

Norge er siden 1814 et innskrenket, konstitusjonelt og arvelig monarki

REPUBLIKK

kommer av latin res publica og betyr folkesak. Det er en styreform hvor statsoverhodet ikke er en monark (keiser, fyrste eller konge). Denne styreformen varierer sterkt og presidenten kan ha bortimot ingen, begrenset eller mye reell makt. Ordet republikk sier lite om selve styreformen - som kan være alt fra demokrati til diktatur. Presidenten velges for en bestemt funksjonstid enten av folket direkte eller av nasjonalforsamlingen. Noen republikker presiserer at de f.eks er folkerepublikk (Kina) eller forbundsrepublikk (Tyskland)

---------------------

Helt uavhengig av hvem som tilhører den norske kongefamilien (om de er sympatiske, politisk korrekte, engasjerte etc), er selve systemet absurd, utdatert og ulogisk

Når vi som sagt har et arvelig monarki, så kan vi logisk og saklig vurdert også innføre arvelighetslover på andre høye embeter i det norske samfunn: Politimesterens sønn blir automatisk ny politimester, fylkesmannens sønn blir automatisk ny fylkesmann etc etc

Og kan vi ha konger og dronninger og prinsesser, så får vi som sagt være konsekvente å innføre hele adelsmodellen igjen:

Personlig kunne jeg godt tenke meg å være greve - med alle rettigheter og arvelover intakt (ambisiøse slektsforskere i min familie påstår nemlig at vi / jeg stammer fra fransk adel, så det ligger nok i blodet og genene latent allerede!)

Neida, jeg vil ikke bli greve! Men jeg vil leve i en norsk republikk og jeg vil ha slutt på monarkiet!

Er jeg den eneste?

Gå til innlegget

Europa sekulariseres

Publisert over 12 år siden

Jeg er bekymret

For Europa

Mange mister troen. Det kristne verdensbildet forsvinner, oppløses, det er ikke mulig å fastholde det lenger. Siden den historisk-kritiske bibelforskning kom på banen, er det stilt spørsmålstegn ved det meste - og vi fikk høre at historisiteten i GT & NT er diskutabel, for å si det mildt. Har det hendt det som står i Bibelen? Hvis ikke de store historiske begivenhetene i GT fant sted, hvorfor da tro på det som står i NT? Teologiske forskere, intellektuelle akademikere hopper altfor fort over slike spørsmål...

Hvorfor skal vi tro på biologisk jomfrufødsel - eller - er det nettopp det vi ikke skal tro på? Gikk Jesus på vannet? Stilte Jesus stormen? Alt dette er uviktig, sier forskerne - det sentrale er Jesu korsfestelse og oppstandelse. Hvorfor det? spør mange. Tror man det er intellektuelt og rasjonelt lettere å akseptere et brutalt blodig mennskeoffer - forøvrig en tanke og praksis man finner i mange religioner? Og en kroppslig biologisk oppstandelse? Det blir jo bare et mantra å si det nevnte som et kodeord - det man egentlig blir stående igjen med, er jo bare abstrakte begreper, metaforer og symboler - for hva betyr det? Betyr det noe som helst?

Så "fjernet" man helvetet - fra forkynnelsen, teologien, fra enkelte kirkesamfunns læregrunnlag - man sluttet å snakke om det, det ble for tabu, for provoserende. Men hvis ikke helvetet fins, hvorfor skal man da tro på en "himmelsk" tilstand? Hvorfor tror man det er lettere intellektuelt og rasjonelt å akseptere en god og salig metafysisk tilværelse - uansett hvor jordisk og materiell man framstiller den - enn en ond og smertefull?

Så har man diskutert skapelse & evolusjon - og det virker nå som om evolusjonsteorien i praksis  er akseptert i hvertfall i de borgerlige godt utdannede kristne kretser: Men hva da med historieframstillingene og de påståtte historiske fakta (om Paradis, syndfloden, Noahs ark etc etc) i GT? Hvis vi ikke kan stole på GT - hvorfor skal vi da stole på NT?

Hvorfor stiller jeg disse spørsmålene?

Fordi dette er eksistensielle og åndelige problemstillinger ingen kristen i dagens Europa og verden kan stille seg likegyldig til - hvis man vil ha en gjennomtenkt tro

Det pågår en massiv nedbygging av kristendommens påståtte eksklusive sannhetsmonopol i dagens verden - der religionsdialogene er blitt et nytt kristent dogme. Tidligere skulle man omvende syndere og hedninger til Kristus - nå er det snart ikke "syndere" og "hedninger" igjen - for vi er alle mennesker med vår subjektive kulturelle og religiøse ryggsekk - som fortjener respekt og har verdi. Visst var - og er! - Jesus en mester i dialog, en helt utrolig raus og empatisk samtalepartner - men Han gikk aldri på akkord med det Han mente - og mener! - er sant og rett

Det brennende eksistensielle spørsmålet er:

Er kristendommen den eneste sanne & frelsesbringende & gyldige religion?  Er Jesus Kristus Veien, Sannheten og Livet? Er NTs framstilling av Kristus i samsvar med den absolutte og dypeste kosmiske og ontologiske(=værensmessige) virkelighet? Kan vi stole på det som står i NT - at det er normativt og forpliktende for alle tider - eller skal teologiske forskere og rasjonelle akademikere i de ulike århundrer sitte og plukke ut og velge og vrake hva vi ikke lenger trenger å tro?

Hva skal vi da tro når det blir så lite igjen å tro at det nærmer seg ingenting?

Jeg forstår, tror jeg, hva Jesus følte, da Han i ett av sine aller mest pessimistiske og depressive utsagn, sa:

 "Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?" (Lukas 18,8)

Det lurer jeg også på...

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere