Terje Tønnessen

Alder: 72
  RSS

Om Terje

Prest og forfatter
Har utgitt bøkene:
UTFORDRING OG ANSVAR. Et bidrag i debatten om ekumenikk (1972). SVAK FORNEMMELSE AV VÅR. Tekster om frelsens mysterium (2000) MARIA (2000) Læren om Maria i Den ortodokse, romerske-katolske og lutherske kirke. RUBENS HUS. Roman (2001). DET MÅ DA VÆRE NOEN HER. Dikt, aforismer, hymner og bønner (2002) KRISTUS BLANT DERE - HÅPET OM HERLIGHET. Eukaristisk spiritualitet i en såret og splittet verden (2003).
TIDLIGERE PRAKSIS:
Spaltist, kronikør, andaktsskribent i flere aviser. Publisert artikler i det danske kirkebladet Re-formatio. Vært medarbeider og skribent i tidsskriftet Lære og Liv. Jobbet som journalist. Publisert kronikker, artikler og litteraturanmeldelser i aviser og tidsskrifter. Skrevet sanger og salmer, bl.a. i den katolske salmeboken Lov Herren (nr 791). Prest i flere menigheter
ENGASJERT I:
Mannsforskning, åndelig, eksistensiell veiledning og mentorvirksomhet for menn.
AKTUELLE INTERESSER:
Teologi, kristen tro i forhold til rasjonalitet / vitenskap, psykologi, psykiatri, maskulinitet, samfunn, astronomi, kosmologi, sekularisme, modernitet, evolusjon / skapelse, dyrevern, båtliv

Følgere

Om å føle seg ønsket, elsket, verdsatt

Publisert over 9 år siden

Ja, Lise, du har rett -

å føle seg ønsket, elsket, verdsatt, betydningsfull - er uhyre viktig - gjør man det, har man (sannsynligvis) også overskudd og energi - og lyst, som en annen kommentator over her nevner - til aktivt å gjøre noe for andre:

Og katten...kan vi lære mye av...

bl.a. selvstendighet, utholdenhet, tålmodighet og en uvurderlig fantastisk hengiven evne til å bli klappet...få omsorg, nærhet

Gå til kommentaren

Takk, Lise, for en klok kommentar!

Du har rett:

Mye sosial isolering, ensomhet skyldes somatisk/kroppslig & psykisk sykdom, fobier, opplevelser som har skapt sår, traumer, angst, depresjon, sinne, aggresjon etc

Mange sliter med et lavt og dårlig selvbilde, de tror de ikke er verd å være sammen med, har ikke noe å bidra med, de tør ikke, våger ikke gi noe av seg selv eller mer av seg selv -

enkelte er fullstendig innelåst i sin egen tenkning og sitt eget følelsesunivers...

Noen av disse overkompenserer ved å bli veldig spesielle med en sær oppførsel, kontroversielle meninger etc

Mange av disse kan hjelpes av psykiatere & psykologer:

Min åpningsartikkel fokuserer - ikke på fagmedisinen - men på den enkelte av oss:

 

Hvorfor er det blitt slik - i altfor mange familier og i altfor mange sammenhenger - at PRAKSIS viser at

VI IKKE TAR OSS TID

til å være sammen med dem som trenger oss aller mest? 

Gå til kommentaren

Selvvalgt ensomhet & isolasjon

Publisert over 9 år siden

Gratulerer, Morten, med din aller første kommentar her på verdidebatt!

Du nevner 2 viktige poeng:

1 - Menn (eller kvinner) som frivillig velger å isolere seg, ha liten sosial omgang med andre...ok, det er ikke f.o.fr. disse jeg tenker på - trives de i ensomheten, er jo det ållreit for dem (om ikke alltid for deres familie/venner) -

mitt hovedfokus er de som virkelig LIDER fordi ingen / få tar aktivt kontakt med dem, inkluderer dem...

2 - Folk som har gjort dumme / onde ting i livet...ja, og så blir de ofte sosialt/følelsesmessig straffet, bevisst valgt bort, oversett, ignorert, aldri invitert -

men også disse kan ha gjort opp, bedt om tilgivelse, tatt fengselsstraffen etc og møter de hele tida veggen, kan ensomheten bli fullstendig ødeleggende...og dødelig  

Gå til kommentaren

Ja, Lilli, samfunnet ville vært mye varmere hvis vi sendte hverandre flere gode blikk, varme smil, kom med noen vennlige kommentarer...

Her har vi mye å lære andre andre nasjoner & kulturer:

Jeg har nær familie og gode venner både i USA og Sør-Amerika: De hilser, smiler og har et helt annet levende, nært, tilstedeværende kroppsspråk enn oss stive staute tause nordmenn...

Å si HEI hvis man sitter i kassa på Kiwi og ICA Maxi, det kan vi - men det er visst det eneste vi nordmenn kan når vi skal si noe til "fremmede" - vi må visst være betalt for det, da løsner det...litt

I de siste årene har jeg blitt svært opptatt av hvor lite vi virkelig

LYTTER

til hverandre når vi snakker eller diskuterer - det er så mange hesblesende samtaler, så mye pes & støy, så mange som går og prater i mobiltelefonen - at vi nesten ikke ser - eller hører - hverandre lenger...

I mange medier - f.eks i enkelte radioprogrammer - er det en flom av ord, betydningsløse lyder som er glemt etter 1 minutt -

vil vi ha det sånn - at vi prater i vei men ikke sier noe viktig?

Rett bruk av TID - tror jeg -

er å være aktivt, empatisk, ydmykt og tydelig til stede i øyeblikket DER jeg er NÅR jeg er der... 

Gå til kommentaren

Ja, Rune, du har rett, det er altfor mange ensomme som ikke får besøk, oppmerksomhet, omsorg. Spesielt har jeg lagt merke til alle de gamle mennene som sitter alene rundt om på shoppingsentrene, kanskje er de enkemenn, pensjonerte, isolerte - mange menn synes det er trøblete å få nye venner i alderdommen - og barn, svigerbarn og barnebarn...ja, de er jo alltid så opptatt...

Du er opptatt av tidsbruk på:

BADET - du er nok en i utgangspunktet flott & kjekk mann så du bruker vel som alle maskuline menn kort men effektiv tid - jeg har et utseende som definitivt må pleies & næres - men jeg setter min mannlige testosteronære ære i å være ren, velkledd, estetisk oppdatert - men rask...

PC - vel, som aktør her på verdidebatt, blir det jo litt tidsbruk - heldigvis skriver jeg fort & kjapt om ikke alltid glupt (ifølge enkelte andre aktører her) - i tillegg blir det jo noen eposter & sosiale medier...

TV - nyheter, natur/dyreprogrammer, debatt - bare MÅ jeg ha

HOBBY - joda, tida går...

Men du har rett, Rune: Det er mange ensomme...

Hvis man ikke virkelig lider av alvorlig sosial angst / sosial fobi, tror jeg den beste terapien for ensomme er

å hoppe ut i det, ta en sjans, ringe på en dør, ta en telefon, sende en sms - og se om det ikke er noen der som faktisk (!) står og tar i mot...

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere