Terje Tønnessen

Alder: 72
  RSS

Om Terje

Prest og forfatter
Har utgitt bøkene:
UTFORDRING OG ANSVAR. Et bidrag i debatten om ekumenikk (1972). SVAK FORNEMMELSE AV VÅR. Tekster om frelsens mysterium (2000) MARIA (2000) Læren om Maria i Den ortodokse, romerske-katolske og lutherske kirke. RUBENS HUS. Roman (2001). DET MÅ DA VÆRE NOEN HER. Dikt, aforismer, hymner og bønner (2002) KRISTUS BLANT DERE - HÅPET OM HERLIGHET. Eukaristisk spiritualitet i en såret og splittet verden (2003).
TIDLIGERE PRAKSIS:
Spaltist, kronikør, andaktsskribent i flere aviser. Publisert artikler i det danske kirkebladet Re-formatio. Vært medarbeider og skribent i tidsskriftet Lære og Liv. Jobbet som journalist. Publisert kronikker, artikler og litteraturanmeldelser i aviser og tidsskrifter. Skrevet sanger og salmer, bl.a. i den katolske salmeboken Lov Herren (nr 791). Prest i flere menigheter
ENGASJERT I:
Mannsforskning, åndelig, eksistensiell veiledning og mentorvirksomhet for menn.
AKTUELLE INTERESSER:
Teologi, kristen tro i forhold til rasjonalitet / vitenskap, psykologi, psykiatri, maskulinitet, samfunn, astronomi, kosmologi, sekularisme, modernitet, evolusjon / skapelse, dyrevern, båtliv

Følgere

Javisst, Njål Kristiansen, har jeg godt av stadige utenlandsopphold - men du får ikke meg til å ligge strak på stranda i sola uke etter uke -

jeg vil være sammen med folk, jeg vil lære noe nytt, og kan jeg bidra med noe positivt og hjelpe, er ingenting bedre enn det...

Det lyder sikkert som en strålende drøm for de som måtte være mine kroniske kritikere at jeg skulle komme tilbake neste høst - og eventuelt ta en pause med å mene noe & skrive på dette forumet -

men vet du hva jeg tror, Njål Kristiansen:

etter å ha vært aktiv og lest andres bidrag her på verdidebatt.no er det min absolutte oppfatning at mange - svært mange som er aktive på verdidebatt.no - hadde hatt godt av langvarige hyppige  utenlandsopphold -

da hadde nok også det vi mener om en rekke saker - også nasjonale tragedier - kommet i et helt annet lys...

Gå til kommentaren

Bare såvidt begynt?

Publisert nesten 10 år siden

Takk, Are Karlsen, for at du forstår mitt utgangspunkt

 Men jeg undervurderer likevel betydningen av denne hendelsen, i følge deg...

Jeg har reist mye i mitt liv, leser alltid landets aviser, oppdateres nyhetsmessig der jeg er, og som vi alle vet skjer det noe - også tragedier - hele tiden overalt

Det er mulig det er fordi jeg selv har arbeidet som journalist at jeg raskt blir "ferdig" med en sak -

det renner jo inn på en masse kanaler & på nettet en uendelig mengde nyheter - også naturkatastrofer, narkotikakartelloppgjør i Mexico med tusenvis av drepte, mord på Manhattan, drap i Rio de Janeiro, barn som dør av sult i Nord-Korea etc etc

Problemet med norske medias dekning av 22. juli er at det er en helt ekstrem overdekning, det vinkles fra alle kanter, det skal intervjues, undersøkes, kommenteres...

man får nesten inntrykk av at man skal ha dårlig samvittighet hvis man (forlengst) er blitt mett av hele saken

Som journalist blir jeg lei av stadige repetisjoner -

som prest & sjelesørger er jeg slett ikke overbevist om at disse tilnærmingene til katastrofen er den beste terapi & hjelp - for de berørte & pårørende:

Hvor mye skal vi vite - før vi vet nok?

Hvor mange detaljer skal på bordet - før vi blir tilfreds?

Hvor mange psykiatriske teorier & spekulasjoner skal analyseres - før vi har stilt en korrekt diagnose?

Hva oppnår vi ved å vite så mye?

Blir vi bedre medmennesker, mer empatiske, kjærligere?

Jeg tviler:

Det er nok mer komfortabelt å sitte og se på nyhetene enn å gå å besøke den ensomme fortvilte som lider i nabolaget... 

 

Gå til kommentaren

Takk, Lars Randby, for sorteringstips! Sortere gjør jeg hele tiden med det meste...

Men hvis du kommer med fly fra et annet land, et annet kontinent, og nylig har opplevd slum, sult, død, konflikt, jordskjelv og lander på en norsk flyplass -

og det første du ser i avisstativene er at på forsidene av de største norske avisene handler det om det som hendte i Norge 22. juli

ETTER ET HALVT ÅR

- da gjør du deg dine tanker og refleksjoner...

 

Kanskje må man se Norge utenifra - ganske ofte - for å se hva som egentlig skjer og hvordan vi oppfører oss i dette landet... 

Gå til kommentaren

"Siste krig" sluttet i 1945...

Publisert nesten 10 år siden

Det du kaller "siste krig", Geir Wigdel, sluttet i 1945 -

det er 67 år siden...

I disse 67 årene har 2 - 3 generasjoner medmennesker - millioner av barn og unge i altfor mange land, aldri opplevd annet enn dager og netter med konflikt og krig...

har man sett inn i øynene på slike livredde barn og snakket med traumatiserte ungdommer, da er "siste krig" ikke den som sluttet i 1945 -

det er den som pågår den dag i dag rett utenfor huset deres...

----

Og "alle svar" som du etterlyser:

Det er jo det som skal behandles i rettssaken...

 

Gå til kommentaren

Du herlighetens land og riker...

Publisert nesten 10 år siden

Jeg må bare bøye meg i det jeg måtte ha igjen av ydmykhet og takke hver enkelt for bidrag til startartikkelen om bruduljen i Fødselskirken...

det hender jeg lurer på hva det er med oss nordmenn - om vi er født sånn eller blitt sånn -

for du herlighetens land og riker for noen kraftfulle debatter vi kan få til med avsporinger & innsnevringer & utposinger & avvekslinger av en bokstavelig talt annen verden...

Jeg er litt stolt av det...så er vi kanskje ikke annerledeslandet likevel...men akkurat som alle andre:

Har noen av dere hørt italienere debattere? Serbere? Britiske parlamentarikere i det som bokstavelig talt og ikke helt uten grunn kalles Underhuset? Russere? Dansker? Bergensere?

Men det begynte altså i Betlehem...bokstavelig talt...både da og nå...så takk og fortsett gjerne

Godt år til dere alle! 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere