Even Bjerkeli

Alder: 51
  RSS

Om Even

Følgere

Fru Haukås

Publisert nesten 10 år siden

Min seksualitet har heller ikke vært et tema, og mitt utdannelsesnivå brakte du selv på bane.

Barn, unge og voksne med psykiske problemer bør selvsagt få hjelp med sine plager, men S/M er ikke et diagnostisk problem, men heller de underliggende årsaker som frembringer den ene eller andre adferd. 

Man kan bringe på bane at det ikke er ukjent med en del personlighetsforstyrrelser, der pasienten tror han/hun er på et oppdrag for Gud, eller er Gud selv, uten at religion i seg selv av den grunn bør stå i noen diagnosemanual for psykiske lidelser. Mitt poeng er at BDSM som sådan ikke er en psykisk lidelse, og det vil være langt verre for for et ungt menneske å tro han/hun er syk på sinnet fordi miljøet rundt hevder dette.

At du finner BDSM kvalmende er ikke en velbegrunnet rettesnor for å hindre opplysning som kan oppklare en del tenker og følelser man måtte ha. Det er ikke slik at man skal gå ut av soverommet og blotte seg for hvermannsen, men at samfunnet rundt gjør det klart at det du måtte ha lyst til å gjøre på soverommet ikke er noe å skamme seg over.

Gå til kommentaren

Fru Haukås

Publisert nesten 10 år siden

Jeg skal kort svare deg, siden du tok deg bryet med å komme tilbake til en tråd som for meg har utartet seg voldsomt.

At Spitznogle er blitt kritisert ved flere anledninger er jeg kjent med, men hun var dog den fagpersonen som uttalte seg i VG's artikkel.

Du nevner Benestad. La meg komme med et lite sitat:

I følge klinisk psykolog Elsa Almås og lege Esben Esther Pirelli Benestad, ”kan all form for seksualitet perverteres, ikke minst “normal” heteroseksuell aktivitet, når den ikke baseres på likeverd og samtykke” (Almås, 1999; Revise F65, 2009a). 

Træen er også nevnt, som overvar et foredrag ved universitetet i Tromsø:
" Blant de frammøtte var sexolog og professor i psykologi, Bente Træen. Hun var svært fornøyd med oppmøtet i salen og innholdet i foredraget.

- Jeg lærte mye her i dag. Seksualitet er utrolig viktig for en persons helse, og for at folk skal ha det bra må de få lov til å være seg selv, også i forhold til sin egen seksuelle identitet. Helse-Norge må få bort de moralske pekefingrene og møte pasientene med åpenhet og kunnskap, sier Træen."

Poenget er at BDSM er ikke noe som ses på som noe negativt blant de mer erfarne sexforskerne heller, og deres kritikk av Spitznogle er på ingen måte relavant her, om de da ikke direkte kommenterer den aktuelle saken.

Man skal ikke generalisere og hevde ens oppfatninger, eller visse enkeltpersoners oppfatninger, som inntekt for noen som helst sannhet, der er jeg meget enig. Du spør meg om min utdannelse, om jeg har noen; vel jeg er høyskoleutdannet med 10 års yrkeserfaring - og har syslet litt med kildekritikk, og har lært at det man eventuelt måtte tro er en universell sannhet, fordi det er mange som hevder det, ikke nødvendigvis er det.

Men når man sågar kan støtte visse utsagn opp mot vitenskaplige undersøkelser, så våger jeg å ha en viss tillit til at det er noe mer hold i dét, enn en gruppe mennesker som lar seg sjokkere av rent subjektive grunner.

Så til Dagbladets refererte undersøkelse (selve undersøkelsen får jeg ikke ikke opp, og kan ikke si så mye om den faglige kvaliteten der) og ditt tilsvar:
"Undersøkelsen viser at annenhver norske kvinne har en massasjestav, og at 45 prosent tenner når partneren foreslår å bruke håndjern eller øyenbind i senga."

Dvs at 50% av kvinner har en massasjestav, men jeg påstår ikke noe sted at dette er S/M-relatert? I så fall har jeg bommet grovt.

Øyebind og håndjern derimot ha meget, om ikke alt med BDSM å gjøre; fordi det handler om tillit til partneren og at man overlater en del av sin makt til partneren som en del av sexlivet. Og det er det BDSM er fundamentert i; samtykke og tillit. Tryggheten ligger i at den underdanige, eller den med øyenbindet på, når som helst kan avbryte leken om den føles feil.

Og det er dette brosjyren i hovedsak handler om. Man kan diskutere om innholdet er for omfattende, eksplisitt og om det i det hele tatt vil treffe en målgruppe, men for de som kan dra nytte av denne brosjyren, så vil den være meget viktig.

Jeg er av den oppfatningen om at BDSM ikke nødvendigvis er et onde for noen, heller ikke for unge utforskende mennesker, all den tid man får nok kunnskap om det man måtte søke seg mot. Der er vi påtakelig uenige, og det er nok en god ting; våre unge trenger å se uenighet for å skjønne at de selv nok ikke er så annerledes som de ofte tror, og at det finnes mennesker de kan henvende seg til, uansett hvilket ståsted man har.

Som nevnt, er dette et svar til deg fru Haukås; jeg synes tråden har utartet seg til det tragiske, og desverre er det ingen som minner enkelte debattanter om å holde seg til saken, som du gjorde med meg. Takk for en god meningsutveksling.

Gå til kommentaren

Mitt siste ord

Publisert nesten 10 år siden

Fru Haukås. La meg få arrestere deg på at det var ikke to 14 årige gutter som ble interjuvet. Hadde du lest sitatet, så hadde du sett at de var eldre enn målgruppen.

La meg også få arrestere deg på at barn av ateister er på ingen måte mindre sarte enn andre barn; barn er barn.

Du skriver i kommentar#20 at du ikke kan finne noen som beklager at BDSM er tatt ut av diagnosemanualen som et motargument  til meg for at jeg hevder det motsatte. Så i kommentar#33 fresmtår det for meg som at du mener at de som praktiserer BDSM er unormale, og at grunnen til at SM er tatt ut av manualen er fordi det er for vanskelig å behandle. Grunnen til at SM er tatt ut av manualen er fordi BDSM i seg selv ikke er en psykisk lidelse.

Dernest går du ut og mener jeg fordummer debatten når du gjennomgående skriver at BDSM er feillært seksualitet, at BDSM'ere er heldige som faller innenfor normalfeltet -så vidt- og at du ikke er enig i fagpersonens uttalelser, som jo stadfester det motsatte av det du hevder.

Jeg vet ikke hva du mener er vitenskaplig korrekt å bruke av sitater, men i min erfaring, så kan man ikke faglig forsvare en tekst som begynner med "jeg mener" uten i det minste å referere til noe som helst. 

 Undersøkelse referert i Dagbladet viser at så mange som 45% tenner når partneren foreslår bruk av håndjern eller øyebind ( http://www.dagbladet.no/dinside/2004/10/12/411042.html ), og jeg nekter å tro at 45% av befolkningen er så gale at de burde behandles av psykisk helsevern for sine fantasier.

Nå gjelder jo dette ikke de yngste. Men barn har et seksualliv, om man liker det ikke. Allerede i mors mage opplever barnet opphisselse, og barn opplever også følelser opp gjennom oppveksten som betegnes som seksuelle - men som de ikke kan sette ord på. For noen er det mer påtrengende enn andre, og mange barn trenger rettledning for hva som er normal etikette, men også trenge de å få vite om, og få vurdert, om de seksuelle uttrykk barnet måtte vise er sunne, eller usunne.

Når barna når ungdomsalderen, så viser det seg at den informasjonen man tillærer seg ofte baseres på jevnaldrende, medier og trender -dette finner man i lærebøker om sosialpsykologi. Det vil altså si at man finner ut av livet gjennom prøving og feiling, og det er absolutt ikke alt som vi foreldre, eller andre voksne får vite noe som helst om.

Det er derfor viktig at man også kan skape en arena der de unge får informasjon uten at de måtte stå ansikt til ansikt med en voksen og skulle fortelle sine seksuelle fantasier. Det vil være et forsvinnende fåtall som ser dette heftet, og det vil være færre som i det hele tatt gidder å lese det, men de som har begynt å sette ord på sin seksualitet, det være seg om de er i begynnelsen av tenårene, i slutten av tenårene, eller sågar godt voksne, så vil et informasjonshefte kunne være et godt verktøy i det å redusere skammen over de følelser og tanker man eventuelt måtte ha.

Knivleken som det er referert til flere ganger er et godt eksempel. Om ungdommen vil leke med kniv, så kommer de til å gjøre det helt uavhengig av hva mor, far, helsesøster eller noen som helst andre sier - om de blir spurt om saken i det hele tatt. Da må jeg si at om barnet da har fått med seg at slik lek skal være samtykkende, og at en sløv kniv er lurt å bruke fremfor kjøttøksa på kjøkkenet, så er noe bra gjort.

Jeg vil tro at mange homofile vil kunne skrive under på hvor vanskelig det er å vokse opp med sin "annerledesseksualitet", og hvor viktig det er at informasjon når ut til den det måtte gjelde slik at man vet at det er eventuelt hjelp å få, eller at man faktisk ikke er psykisk syk, men annerledes - dog godt innenfor normalfeltet uansett hva enkelte måtte hevde.

BDSM er altså ikke et tegn på psykisk lidelse.

Jeg vil avslutte min deltagelse i denne diskusjonen med å minne eventuelle lesere på at dersom du føler deg annerledes, så er helsesøster, lege, prest, familievernkontor eller lignende, kun en telefonsamtale unna. Du er nok ikke så gal som du tror, men det er ofte lurt og godt å sette ord på de følelser og tanker man holder for seg selv.

Takk for meg.

Gå til kommentaren

Publisert nesten 10 år siden

Psykolog Spiznogle sier i VG " - Slik jeg ser det er SM avansert sex for litt viderekomne, og ikke en naturlig førsteleksjon for en tenåring som kanskje ikke har debutert ennå. Når det er sagt, får tenåringer beklagelig nok mye av sin seksualundervisning via porno på nettet, og da er en nøktern brosjyre fra SMil langt å foretrekke"

Hun får også støtte av helsedirektoratet ved fungerende avdelingsdirektør Ulla Leth Ollendorf: " - Poenget med brosjyren er å styrke seksuell identitet og mestring. Det er viktige mål i de nasjonale planene for seksuell helse. Ved å fokusere på sunnhet, samtykke og sikkerhet, skal brosjyren nettopp bidra til å forebygge skader, sykdom og overgrep"

I Drammens Tidende ble to unge gutter interjuvet: "Selv om de begge er eldre enn målgruppen til helsestasjonen for unge, og til tross for at de inrømmer at de ikke engang visste hva BDSM var da de selv var i 14-årsalderen, tror de likevel at det finnes et informasjonsbehov blant unge.

- Det er jo folk som driver med dette, så hvorfor skal det ikke snakkes om? spør de retorisk.

Stenmark påpeker dessuten at ungdom ofte er usikre.
- Det må være fint for ungdom å kunne plukke med seg dette, og dermed slippe å føle seg unormal, sier han." 

Så blir det da opp til helsestasjonene og staben der til å vurdere hvordan de best kan bruke heftet. Jeg observerer at helsesøstrene er skeptiske, og jeg regner med at de bruker sin faglige kompetanse til å vurdere heftet og behovet.

Men jeg ser også av debattene rundt heftet at informasjonsbehovet er der, og man trenger ikke å lete lenge på spør legen/klara klok- sidene at mange unge, såvel som mange voksne har mangelfull innsikt i egen og andres seksualitet, og i så henseende er dette heftet et viktig steg på veien.

Så får man heller vurdere og redigere, etterhvert som man gjør seg erfaringer om nytteverdien. Det hjelper i alle fall ingen å blåse dette opp langt ut av proporsjonene.

Gå til kommentaren

Publisert nesten 10 år siden

Kommentar#11 fru Haukås.

Men poenget ditt var?

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere