Espen Utaker

Alder: 55
  RSS

Om Espen

Kommunikasjonssjef på Diakonhjemmet.

Følgere

Trommekurs på statens regning

Publisert over 12 år siden

 

Frps landsmøte vil programfeste at norsk kultur lever best uten at den stimuleres med mangfold utenfra. Partiet vil verne ladnets kultur og kutte pengebruken til utenlandsek kulturinntrykk. 

– Det er blitt flere nordmenn på «tam-tam-kurs» på statens regning og flere på tyrkisk folkedans med offentlige midler, sier Frps kulturtalsmann Ulf Erik knudsen. 

Han vil kutte støtten til slike aktiviteter. – Det er viktigere å ta vare på den delen av kulturen som gjør oss norske, sier han.

LES MER: Frp vil verne norsk kultur

Hva mener du? Bør staten kutte pengebruken på utenlandsk kultur?

Du må registrere deg for å delta i debatten. Velkommen!  

 

Gå til innlegget

Dårlig tid for tro

Publisert over 12 år siden

De er trådløse og troløse, men ikke rotløse eller rådløse. De er generasjon Y.

Generasjon Y har overtatt etter Generasjon X. De vokser opp «uten en tråd», og er vår tids konfirmanter. De kommuniserer med trådløst nettverk både på mobil og bredbånd   noe som gjør at de til enhver tid er tilgjengelige og opparbeider seg et enormt vennenettverk gjennom Facebook, Twitter og andre sosiale medier. Det gjør også at de bruker tid på å pleie sine kontakter. Så mange kontakter genererer nødvendigvis mye overfladisk informasjon.


Forvirret. Vi har aldri hatt så stor tilgang på informasjon, og aldri vært så forvirret. Grunnen er at den uoverkommelige mengden med informasjon blir fragmentert i små deler som splitter opp helheten.
Fragmentene «fortrenger alt som er litt omfattende, litt gammelt og litt tungt på labben», skriver sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen i boka Øyeblikkets Tyranni. Disse fragmentene gjør at det ikke er mulig å tenke lange tankerekker som lodder dypt. Fragmentene trenger seg inn i mellomrommene av tid, og tetter igjen disse. Det er i disse mellomrommene det har vært mulig å tenke de mer eksistensielle og filosofiske tankene. Nå fylles disse mellomrommene av rask tid.

Øyeblikket. Generasjon Y er ikke rådløse, for de behersker de nye mediene, og den raske tiden. De har mange venner som gjør at de ikke føler seg rotløse. Men de blir troløse. Det tenker de imidlertid ikke over, for den raske tiden tillater ikke slike tanker. Den raske tiden har nok med å sende tekstmeldinger og chatte på nettet.
Det er ikke for lite informasjon, men for mye. Det stilles store krav til ens egen evne til å sortere det viktige fra det uviktige. Det er tross alt lettere å svare på en tekstmelding enn å sette seg inn i et livssyn, og finne ut om livssynet har noe som kan tilfredsstille mine umiddelbare behov. Livet leves i øyeblikket og generasjon Y kjennetegnes ved at de vi ha et «lekent liv», noe som få livssyn kan tilby.

Ny-åndelighet. Hva er så grunnen til at nyåndelige retninger vinner fram? En ting er at disse selv er fragmentariske i sitt vesen, selv om de sier de utgjør en helhet, som kalles holisme. Men denne holismen er ikke annet enn overfladiske fragmenter tatt fra andre religioner. Dessuten lover de hvile og avslapping –  i form av meditasjon –  fra det fragmenterte samfunn. Det er altså en perfekt match; et livssyn som selv er fragmentert og som samtidig gir frelse fra fragmentene. Samtidig som de er dogmefrie og uforpliktende.


RLE-faget er også et resultat av et samfunn som tvinger fram forenklinger og overfladiskhet på grunn av vår hastige tid. Allerede i 3. klasse lærer de greske filosofer og om alle de store religionene. Men dybden har blitt ofret av fragmentene, og sammenblanding av religioner er komplett. Er det da rart at konfirmantenes bibelkunnskap forvitres? Og at stadig færre unge tror? For hva skal de tro på når alt er en lapskaus som de likevel ikke har tid til å sette seg inn i?
I kirken sitter konfirmantene og sender tekstmeldinger under konfirmasjonsundervisningen. Mellom femti og hundre tekstmeldinger i løpet av en dag, sendes gjerne ut som mitraljøsesalver fra en ungdoms mobiltelefon. Men er det mulig å tillegge seg troens innhold, samtidig som konsentrasjonen ligger på fellesskapet utenfor kirken?


Langsom tid. Da hovedbanen fra Christiania til Eidsvoll ble åpnet i 1855, var snittfarten 27 km/t. Mange var skeptiske til damptoget fordi dets unaturlige høye fart gjorde det vanskelig å dvele ved detaljene i landsskapet. Det utfordret den menneskelige naturs grense, ble det sagt. I dag utfordres mine egne grenser hvis T-banen er fem minutt forsinket.
Kanskje har den nye teknologien vært det fremste sekularinseringsverktøyet i vårt samfunnet? Ikke som en årsak i seg selv, men som en konsekvens av den oppjagede og fragmenterte tiden den har ført med seg.

Gå til innlegget

– Journalister kan for lite om religion, og formidler videre utsagn og ideer uten å spørre seg hva som blir resultatet av å publisere dem, mener historiker og mangeårig Dagblad-journalist Jan-Erik Smilden. 

Han sier at mediene har et særlig ansvar for at religionsdebatten ikke går av sporet. Smilden har Midtøsten som sitt spesialområde, og ser med bekymring på retningen den norske debatten er i ferd med å ta når det gjelder religionskonflikter. 

– Mediene må være bevisste på at de har et samfunnsansvar og et klart oppdrag i å bidra med å informere og spre kunnskap, ikke bare å referere ulike kilders syn, sier han. 

LES MER: Journalister kan for lite om religion

Har journalister for liten kunnskap om religion? Og har du noen eksempler? Kjør debatt!

Gå til innlegget

Finn din debatt

Publisert over 12 år siden

I morges ble nyheten om at stadig færre tror, lagt ut til debatt. Det var også tema for dagens nettleder. Også Morten Dahle Andersen har et svært interessant innlegg om samme tema. Det er alltid lurt å ta en titt på «Siste innlegg», til høyre på siden og legge inn et tema-stikkord på Søk, oppe til høyre.

For øvrig er verdidebatt.no en kombinasjon mellom blogg- og debattside, altså skiller den seg noe fra ordinære forum. Dette er et nettverk av bloggere som er knyttet sammen, der interessen for verdidebatt er fellesnevneren. Bruker man blogspot som bloggtjener skjer det samme; mange mennesker vil poste innlegg om samme tema og det kan man ikke hindre.

Men søkefunksjonen anbefales, for å oppdage det store mangfoldet på verdidebatt.no.

Gå til innlegget

Færre tror – hvorfor det?

Publisert over 12 år siden

Siden 1991 har andelen som sier de har en eller form for gudstro gått ned fra 78 til 68 prosent, viser ny forskning fra Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO). Forsker Pål Ketil  tror utviklingen har sammenheng med strukturelle endringer i samfunnet, som økt utdanningsnivå, urbanisering og innvandring. 

– Dessuten kan de siste årenes kulturelle prosesser ha en innvirkning. Vi er blitt mer individuelle og løsrevet fra tradisjonelle autoriteter, sier han. 

LES MER: Færre nordmenn tror

Hvorfor kaller flere og flere nordmenn seg «ikke-troende»? Og hvordan kan kristne møte en slik utvikling?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere