Erik Lunde

Alder: 42
  RSS

Om Erik

Leder i Oslo KrFs bystyregruppe og leder i styringsgruppen for Kristendemokratisk Forum. Er utdannet teolog, med tilleggstudier i statsvitenskap, historie og nordisk.

Følgere

Fortsatt lov å be i Oslo-skolen

Publisert rundt 9 år siden

Oslo-skolen må være et sted der det skal være takhøyde for religiøst mangfold, elevene kan vise sin religiøse identitet gjennom å bære religiøse symboler og plagg og der elever kan gå sammen om å arrangere andakts- eller bønnesamlinger.

Noen medier har fremstilt det som om byrådet i Oslo ønsker å sette et forbud mot å be i skolen, og at det nå er kroken på døra for elevsamlinger for kristne, muslimer og elever med andre tros- og livssyn.

Det saken imidlertid dreier seg om, er om skolene i Oslo skal lage egne bønnerom for dette formålet – noe som ikke har vært vanlig i den offentlige skolen. Det er flere gode grunner for at dette ikke bør være en prioritert oppgave for skolene. Slik vi kjenner det fra tidligere har kristne skolelag kunnet arrangere andakter for eksempel en gang i uka i storefri, men man har ikke avsatt egne rom til slik elevstyrt aktivitet. 

For KrF er det en selvfølge at elevene selv skal kunne ta initiativ til andakts- og bønnesamlinger på skolen i friminutt og før eller etter skoletid. Dette har vi lang tradisjon for med den kristne skolelagsbevegelsen, og alle tros- og livssyn må behandles likt. Elevene bør kunne låne et rom til dette formålet dersom det er praktisk mulig.

Andakts- og bønnesamlingene må imidlertid ikke skje på en måte som rammer undervisningen i skolen. Aktiviteten må være basert på frivillighet og ingen elever må utsettes for press til å delta. Det er avgjørende at – og ikke presses fram av miljøer utenfor skolen som ønsker ta kontroll over skoletida. Skolens ledelse må ha en tett dialog med elevene slik at samlingene får en god og hensiktsmessig form på den enkelte skole.

Erik Lunde, leder i Oslo KrFs bystyregruppe/medlem av kultur- og utdanningskomiteen 

Gå til innlegget

Oslo gir trossamfunnene et løft

Publisert rundt 9 år siden

Det ligger an til et kraftig løft for kirke og trossamfunn i Oslo neste år. Byrådet vil bruke nesten 18 prosent mer på tros- og livssynssamfunn enn året før.

KrF er stolte av å sitte i et Oslo-byråd som verdsetter religionens samfunnsskapende kraft.

Oslo er en by som kjennetegnes av økende livssynsmangfold og et rikt religiøst liv. Byen er preget både av vår kristne kulturarv og av de andre store verdensreligionene. Ikke alle, men de fleste osloborgere tilhører et tros- eller livssynssamfunn. For mange gir disse tilhørighet og trygghet, og de skaper arenaer der folk blir sett og ser hverandre. Ut fra de ulike forsamlingslokalene skyter det ut et omfattende sosialt engasjement og et rikt kulturliv. Og de ulike trossamfunnene spiller en svært viktig rolle i integreringsarbeidet.

Omlag 550 000 personer i Oslo besøker hvert år en gudstjeneste i Den norske kirke. I tillegg er det hundretusener som går på gudstjenester og møter i andre kirke- og trossamfunn. Hver uke trekker tusenvis av muslimer til moskeen, buddhister og hinduer til tempelet og jøder til synagogen.

Til sammenligning er det i underkant av 200 000 som går på en Vålerenga-kamp i løpet av sesongen, 150 000 som ser en forestilling på Oslo Nye Teater og 125 000 som besøker Munchmuseet. Dette viser at trossamfunnene fortsatt er viktige for folks opplevelse av livskvalitet i det moderne og flerreligiøse Oslo.

KrF er opptatt av at de ulike trossamfunnene sikres gode vilkår, slik at de fortsatt kan berike byen. Det er verdt å merke seg at Høyre, Venstre og KrF-byrådet, i en krevende økonomisk situasjon, har funnet rom for å øke støtte til Den norske kirke med 5,5 % og investeringsmidlene med 67 %. Innbakt i dette ligger investeringsmidler til å realisere utvidelsen av Nordstrand kirke, som menigheten har ventet på i 30 år.

Samtidig øker støtten til drift og investering til andre tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke øker med nesten 20 %. Samlet sett kommer Oslo til å bruke 18 % mer på drifts- og investeringsstøtte til trossamfunn i 2013. Dette viser tydelig at byrådet anerkjenner viktigheten av levende trossamfunn i Oslo by.

KrF vil fortsette å arbeide for at tros- og livssynssamfunnene i Oslo får gode vilkår. For trossamfunnene er fortsatt viktige for å sikre folk livskvalitet, velferd og tilhørighet.

Erik Lunde, leder i Oslo KrFs bystyregruppe

Gå til innlegget

Nei til regjeringssamarbeid med Frp

Publisert rundt 9 år siden

KrF kan tape sin sentrumsidentitet hvis partiet binder seg for sterkt til Fremskrittspartiet.

Denne helgen skal KrFs landsstyre behandle spørsmålet om regjeringssamarbeid etter 2013. Etter åtte år med rød-grønn regjering er appetitten på et skifte forståelig.

LES NYHETSSAK MED KNUT ARILD HAREIDE PÅ VÅRT LANDS NETTUTGAVE

Stoltenberg-regjeringen har på mange områder ført en politikk som har utfordret KrFs verdigrunnlag. De har satt menneskeverdet under press gjennom en å legge opp til praksiser i forskning og helsetjeneste som fører til at spirende menneskeliv sorteres bort. De har svekket det sivile samfunnet ved å angripe familienes valgfrihet og legge en klam hånd på frivilligheten – og forsøkt å styre tros- og ytringsfriheten ved å stille krav om politisk korrekte meninger for å få offentlig støtte. De har sviktet i kampen mot fattigdom i Norge – og antallet barn som lever i fattigdom har økt kraftig under den rødgrønne regjeringen. De har mistet gangsynet i asylpolitikken og vist handlingslammelse i klimakampen.

For å nevne noe. Lista kunne vært utvidet.

Statsminister Jens Stoltenberg har gjort det klart at den rødgrønne regjeringen går til valg på fire nye år i regjeringskontorene – slik at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet kan fortsette den politikken de har ført de siste åtte årene. Det er, på bakgrunn av lista ovenfor, ikke vanskelig å forstå at dette avstedkommer et sterkt ønske fra de fleste KrFere om at partiet skal være en del av et robust alternativ til fire nye år med rødgrønn regjering.

Jeg vil imidlertid advare mot at dette sterke ønsket går på bekostning av en annen viktig ambisjon for KrF – nemlig at partiet ønsker å være en del av et tredje alternativ i norsk politikk. Det norske kristendemokratiet er en utpreget sentrumsideologi, og KrF har i mange år vært opptatt av å vise at det finnes flere alternativer enn venstre- og høyresida i Norge. Det finnes en tredje vei mellom sosialisme og liberalisme, stat og marked og kollektivisme og individualisme. KrF har derfor vært opptatt av å avvise fra en toblokkstenking i norsk politikk – der selve premisset er at det bare finnes to mulige veier å gå. Av samme grunn har partiet alltid gått til valg på regjeringsalternativer uten ytterfløyene – og med et tyngepunkt i sentrum.

I dagens sterkt polariserte politiske landskap er dette en krevende øvelse. Foran stortingsvalget i 2013 avtegner det seg et bilde av to alternativer – enten fire nye år med rødgrønn regjering eller en ikke-sosialistisk regjering med Høyre i førersetet. KrF bør ha som ambisjon å prege alternativet til den rødgrønne regjeringen. Samtidig mener jeg det er grunnleggende viktig at KrF ikke binder seg sterkere til høyresiden enn nødvendig.

Dersom KrF etter stortingsvalget går inn i et regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet eller et bindende samarbeid i Stortinget som ”støtteparti” til en regjering der Fremskrittspartiet deltar, frykter jeg at partier taper sin sentrumsidentitet og sin troverdighet som et tredje alternativ. Den ideologiske og politiske avstanden til Fremskrittspartiet er dessuten for stor til at så tett samarbeid er naturlig.

Ved et ikke-sosialistisk flertall bør alle partier på ikke-sosialistisk side kunne snakke sammen om hvilken ny regjering det er grunnlag for. KrF bør i en slik situasjon arbeide for en regjering bestående av Høyre, KrF og Venstre. En slik regjering vil være i tråd med de tradisjonene KrF har ved regjeringssamarbeid: Ikke-sosialistisk og med et tyngdepunkt mot sentrum.

Dersom samtalene på ikke-sosialistisk skulle vise at et annet regjeringsalternativ (for eksempel en ren Høyre-regjering eller en blå-blå regjering) er mer styringsdyktig – bør KrF kunne samarbeide med denne både om enkeltsaker og budsjett. Jeg er imidlertid svært skeptisk til å love en slik regjering evig troskap som støtteparti. Det må være politikken som avgjør hvor lenge en slik regjering blir sittende. Dersom regjeringen utfordrer grunnleggende kristendemokratiske verdier, bør KrF kunne se en annen vei for å få gjennomslag.

Å binde seg fast til Fremskrittspartiet, vil innebære et historisk linjeskifte for KrF. Jeg tror det vil skake mange trofaste KrFere langt inn i hjerterøttene, fordi et slikt samarbeid vil utfordre noe av det som utgjør sjela til partiet – respekten for menneskeverdet, solidariteten med sårbare, forvalteransvaret for natur og miljø og kampen for en mer rettferdig verden.

Det er ulike meninger i dette spørsmålet i KrF, også i Oslos fylkeslag. Men etter min mening må partiet avvise et regjeringssamarbeid med Fremskrittpartiet dersom KrF skal beholde troverdigheten som verdiparti og tredje alternativ.

Erik Lunde, leder i Oslo KrF

Gå til innlegget

Naivt om aktiv dødshjelp

Publisert rundt 9 år siden

Frps forslag om aktiv dødshjelp er et angrep på de verdiene det norske samfunnet er bygget på.

Fremskrittspartiet ønsker å løse norske leger fra den hippokratiske legeeden om ikke å gi ”dødelig gift til noen som ber om det, heller ikke gi råd til hvordan de kan avslutte sitt liv” – og tar til orde for å tillate aktiv dødshjelp. I Aftenposten begrunner partiets nestleder, Per Arne Olsen, standpunktet med at alle har rett til å bestemme over sitt eget liv.

Dette er naivt. Eutanasi, eller aktiv dødshjelp, er ikke bare et spørsmål om individers forståelige ønske om å styre avslutningen på livet. Hvis samfunnet åpner for aktiv dødshjelp, vil dette føre til en generell relativisering av menneskelivet og øke presset på menneskeverdet til andre syke og døende personer. Det rokker også ved det som er hele grunnlaget for vår helsetjeneste, nemlig å behandle sykdom, lindre smerte og redde liv.

I stedet for aktiv dødshjelp, bør samfunnet styrke livshjelpen og omsorgstilbudet til mennesker i livets sluttfase.

Erik Lunde, leder i Oslo KrF

Gå til innlegget

Skolen svikter

Publisert rundt 9 år siden

Norsk skole favoriserer de flinke elevene med de mest ressurssterke foreldrene.

Når norske barn hver høst møter til første skoledag, kommer de med svært ulike utgangspunkt. Noen har foreldre som følger barnas skolegang tett, mens andre har en familiesituasjon der foreldrene av ulike grunner ikke evner å følge opp barnas utdanning i like høy grad.  De fleste elevene har gode norskkunnskaper, men en betydelig andel starter på skolen med mangelfulle språkferdigheter. Det siste er ikke minst tilfellet i Oslo.

I dag avgjør den sosiale bakgrunnen i alt for stor grad hva slags muligheter man har til å lykkes i samfunnet og leve et selvstendig liv. Skal vi nå målene om å bekjempe fattigdom, redusere sosiale forskjeller og integrere bedre, er skolen et helt avgjørende instrument. Skolen kan ikke alene kompensere for sosial ulikhet, men er en av de absolutt viktigste arenaene for sosial mobilitet.

En rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser imidlertid at norsk skole sliter med å utligne forskjellene i elevenes utgangspunkt. Studien bekrefter at elevenes skoleprestasjoner blir bedre jo høyere utdanning foreldrene har, og betydningen av foreldrenes utdanningsnivå blir sterkere jo lenger ut i utdanningsløpet elevene kommer.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen burde være bekymret over at skolepolitikken hennes ikke bidrar til å bekjempe fattigdom og redusere sosiale forskjeller. Etter snart syv år med SV-styring av skolen, er det de skoleflinke elevene og barna til de mest ressurssterke foreldrene som får den beste faglig utvikling. Det bør være et tankekors.

Selv om man heller ikke i Oslo har kommet langt nok, er det interessant at forskerne bak NIFU-studien trekker fram at Oslo-skolen lykkes noe bedre i å kompensere for ulik bakgrunn enn skoler andre steder i landet. Det er nærliggende å tro at dette har sammenheng med Oslo kommunes systematiske arbeid for å heve kvaliteten i undervisningen, tilpasse undervisningen til den enkelte elev og forsterke opplæringen i basisfagene. Det er de elevene som har det dårligste utgangspunktet som har størst utbytte av mer undervisning i språk og matematikk. Uten de grunnleggende ferdighetene på plass, er det ikke lett å komme seg videre i andre fag.

Vi vet at elever som starter skolen med dårligere norskkunnskaper, vil slite med dette gjennom hele skoleløpet. For å lykkes med å lukke gapet mellom sterke og svake elever, bør det vurderes om man allerede i barnehagen bør tilby språkundervisning til elever med dårlige forutsetninger i norsk. Ved å kartlegge ferdighetene og gå inn med tiltak på et tidligere tidspunkt enn man gjør i dag, vil man kunne gi mange elever bedre forutsetninger for faglig utvikling og kvalifisering for videre studier og arbeid.

Erfaringen viser nemlig at mange elever som går ut av grunnskolen under nødvendige ferdigheter i basisfagene, vil slite med å fullføre videregående opplæring. Frafallet fra den videregående skolen er svært høyt, og elever som dropper ut vil ofte ha problemer med å takle hverdagen og livet som følger etterpå. Kunnskapsministeren har et mål om at 75 prosent av elevene skal fullføre den videregående opplæringen, men dette langt fra ambisiøst nok. I Oslo er målet 90 prosent. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å redusere sosial ulikhet, er å forsterke innsatsen mot frafall i den videregående skolen.

Samtidig er det et åpenbart behov for å styrke samarbeidet mellom hjem og skole. Flere undersøkelser har vist at det har en svært positiv effekt på elevenes læring dersom skolenlykkes i å involvere foreldrene mer og bedre. På skoler som erfarer at foreldrene i for liten grad engasjerer seg i barnas undervisning, bør det vurderes å ansette hjem/skole-koordinatorer.

Vi trenger å utvikle en skole som både utdanner og danner, som gir kunnskap og skaper trivsel og som evner til å gi alle elevene samme mulighet til faglig utvikling. Først kan skolen bli det instrumentet for sosial mobilitet som vi så sårt trenger.

Erik Lunde, leder i Oslo KrFs bystyregruppe

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere