Erik Lunde

Alder: 42
  RSS

Om Erik

Leder i Oslo KrFs bystyregruppe og leder i styringsgruppen for Kristendemokratisk Forum. Er utdannet teolog, med tilleggstudier i statsvitenskap, historie og nordisk.

Følgere

Skole og eldreomsorg viktigere enn OL

Publisert rundt 9 år siden

Skole og eldreomsorg er viktigere enn OL. Men det er ikke OL som har skylda for en stram økonomi i Oslo.

Vårt Land på lederplass kaller det ”skammelig” at Oslo kommune arbeider med en søknad om OL samtidig som det finnes uløste oppgaver i byen. Det er verdt å minne om at bevilgningene til en OL-søknad utgjør 0,17 prosent av kommunens budsjett for 2013. Grunnen til at budsjettet likevel er stramt på mange områder, er først og fremst fordi byen vokser rekordraskt. De nærmeste årene skal det blant annet bygges et nytt klasserom i uka og skaffes elevplass til 10 000 nye elever. De store pengene i Oslo brukes neste år på investeringer i nye skolebygg, boliger for vanskeligsstilte og rehabilitering av sykehjem.

Et bredt flertall i Oslo bystyre stemte for at Oslo skal arbeide videre med en søknad om vinterolympiske leker i 2022. En del arbeidet går ut på å utrede byutviklings- og samferdselsprosjekter Oslo uansett må gjennomføre, som for eksempel styrking av kollektivtrafikken. Bystyret har ikke besluttet å sende en søknad.

I KrF er det betydelig skepsis mot at Oslo skal arrangere OL. Det er imidlertid heller ikke vanskelig å finne argumenter for et slikt arrangement: Det vil gi vår hovedstad nødvendig byutvikling og infrastruktur som vi uansett trenger – og det vil være et løft for idretten og folkehelsa. Man skal heller ikke undervurdere betydningen av den entusiasmen en slik folkefest skaper i mange år.

For Oslo KrF er de grunnleggende velferdstjenestene viktigere enn et OL. Vi vil ikke akseptere at skoletilbudet, eldreomsorgen og øvrige sosiale tjenester svekkes fordi pengene går til å arrangere OL. Olympiske vinterleker kan dessuten ikke være et kommunalt arrangement, men en nasjonal begivenhet. Det er derfor en forutsetning for oss at hele Norge stiller seg bak og at staten bidrar økonomisk. 

Erik Lunde, leder i Oslo KrFs bystyregruppe

Gå til innlegget

Dobbeltspor til sorteringssamfunnet

Publisert rundt 9 år siden

SV legger til rette for et samfunn der det ikke er rom for alle slags mennesker og der noen menneskeliv ikke anses som fullverdige. Det er et stort paradoks at SVs slagord er ”Ulike mennesker, like muligheter”.

SV var lenge et parti å regne med i debatten om sortering. På midten av 1990-tallet tok Kristin Halvorsen, sammen med Kristin Clemet og Kristin Aase, initiativet til en debatt om konsekvensene av bruken av bioteknologi, gentesting og den såkalte “eugeniske indikasjonen” i abortloven. På begynnelsen av 2000-tallet bidro SV til at Stortinget vedtok en bioteknologilov som beskyttet spirende menneskeliv.

I dag vil SV bygge dobbeltspor til sorteringssamfunnet. 

Det begynte på SVs landsmøte i 2005, da et forslag om å revidere bioteknologiloven så tidlig som mulig i neste stortingsperiode fikk flertallets støtte. Resultatet var at den rødgrønne regjeringen, med støtte fra Fremskrittspartiet, fikk vedtatt en av Europas mest liberale bioteknologilover. Med ett ble det tillatt å sykdomsteste befruktede egg for å kunne luke ut spirende menneskeliv med egenskaper som samfunnet definerte som uforenlige med et verdig liv.

Loven ville fått mellomkrigstidens eugenikere, som målrettet arbeidet for å fjerne uønskede arveegenskaper i befolkningen, til å fryde seg. SV ser imidlertid ikke ut til å ha noen betenkeligheter med at loven åpner for en massiv sortering av menneskeliv i laboratoriene.

Kampen mot sortering ble ytterligere svekket da SVs landsstyre gikk inn for tidlig ultralyd til alle kvinner, selv om et slik tilbud ikke representerer noen dokumentere helseforbedringer. Ved å innføre tidlig ultralyd, fjerner man enda en maske i sikkerhetsnettet mot sorteringssamfunnet.

Erfaringene fra Danmark viser at tidlig ultralyd vil føre til at det nesten ikke lenger vil fødes barn med Down syndrom.Da man innførte ordningen med tidlig ultralyd, ble antallet barn født med Downs syndrom nesten halvert på et år. Nå fødes det i underkant av 30 barn med Downs syndrom i Danmark hvert eneste år, mot 90 barn før årtusenskiftet. Danske helsemyndigheters målrettede jakt på fostre med Downs har gitt skremmende resultater.

I den danske debatten er man mer ærlige om hva dette handler om. Den danske avisen Politiken skrev i 2003 at kommunene København og Fredriksberg ville kunne spare to millioner danske kroner i året dersom man innførte tidlig ultralyd for gravide. ”Det forventes at screeningen vil kunne redusere antallet av barn født med Downs syndrom fra 12 til 2 om året. Beregninger viser, at et menneske med Downs syndrom, som i gjennomsnitt har en levetid på 55 år, koster samfunnet 100 millioner kroner”, skrev avisen.

Samtidig som SV vil starte jakten på uønskede egenskaper ved barnet enda tidligere, vil partiet utvide tidsrommet for når det er lov å ta abort. Får Audun Lysbakken det som han vil, skal abortgrensen flyttes fra 12. til 16. uke. Dette er en bestilling på flere aborter. I Sverige, der grensen er satt grensen til 18. uke, er abortforekomsten er markert høyere enn i Norge.

Kombinasjonen av mer liberale regler for bruk av medisinsk teknologi, hyppigere testing og utvidet abortgrense, er farlig. Det er en politikk rammer våre mest sårbare.

Hele Norge reagerte med vantro da en studie utført ved Rikshospitalet viste at det foretas kjønnsselektiv abort blant enkelte foreldre med indisk opprinnelse. Den medisinske utviklingen gjør det mulig å selektere menneskeliv, men vi kan velge å lage et lovverk som hindrer at selektive aborter visker ut samfunnets mangfold.  

Erik Lunde, leder i Oslo KrF

Gå til innlegget

Handling mot høye aborttall i Oslo

Publisert rundt 9 år siden

Det er ingen grunn til at Oslo skal ha en langt høyere aborttall enn resten av landet. Oslo trenger en handlingsplan for å forebygge uønskede svangerskap og aborter.

I 2011 ble det utført 15 343 svangerskapsavbrudd i Norge. Oslo har langt høyere abortforekomst enn landsgjennomsnittet. Bare Finnmark har marginalt flere svangerskapsavbrudd per kvinnelige innbygger enn Oslo – og hovedstaden har nesten dobbelt så høy rate som Rogaland.  Også blant de yngste skiller Oslo seg ut: Kvinner i alderen 20 – 24 år har den høyeste abortforekomsten av alle aldersgrupper og overhalvparten av etnisk norske kvinner under 25 år i Oslo velger abort hvis de blir gravide.

Det bør være bred enighet om at antallet aborter er for høyt og må reduseres. Dette kan gjøres blant annet ved å forbygge uønskede graviditeter, legge bedre til rette for at kvinner i en vanskelig livssituasjon likevel kan velge å bære fram et barn og forsterke oppfølgingen av familier som får barn med funksjonsnedsettelser og andre spesielle behov.

KrF etterlyser en handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og aborter i Oslo kommune. Handlingsplanen bør ha et særlig fokus på hvordan abortforekomsten i aldersgruppen 20 – 24 år kan reduseres, og vektlegge hvordan seksualitet og forebygging av uønskede svangerskap og abort kan settes høyere på dagsordenen i det lokale folkehelsearbeidet. Samtidig bør det omtales hvordan kommunen kan bedre tilbudet til vanskeligstilte gravide kvinner, blant annet gjennom bolig og avlastningshjelp. Planens mål må være å redusere aborttallene og bidra til at alle skal ha et best mulig utgangspunkt for å kunne planlegge svangerskap og ha et trygt seksualliv.

Styrking av skolens seksualundervisning og skolehelsetjenesten er en nøkkel for å nå målene om reduserte aborttall. Samtidig må ideelle aktører som arbeider med rådgivning og veiledning innen seksualitet og abort få gode vilkår. Ungdom og unge voksne må sikres et bedre tilbud om rådgivning og veiledning, styrket handlingskompetanse i seksuelle situasjoner og lett tilgjengelighet på prevensjon. 

Abortsøkende kvinner må få rådgivning og informasjon om sine rettigheter og muligheter, og hvilke tilbud det offentlige og ideelle aktører kan stille opp med dersom man velger å bære fram barnet. 

Det er i alles interesse at færre kommer i en situasjon der man velger å avbryte svangerskapet. Derfor trenger vi handling mot de høye aborttallene i Oslo.


Erik Lunde

Leder i Oslo KrF 

Gå til innlegget

Skivebom om Oslos religionspolitikk

Publisert rundt 9 år siden

I sin lørdagskommentar 29. september bommer Vårt Land-redaktør Helge Simonnes grovt når han skriver at Oslos byråd er preget av ”frykt for religiøs besmittelse”.

Dette er altså det samme byrådet som i forrige uke økte den kommunale støtten til tros- og livssynssamfunn med 18 prosent – uten at Vårt Land fant det interessant å omtale det. I fjor ville samtlige partier utenfor byrådet kutte støtten trossamfunnene. Dette er byrådet som har slått fast at alle religiøse grupper har den samme retten til å starte skoler på alternativ grunnlag – selv om alle de andre partiene i bystyret er uenige. Og dette er byrådet om har understreket at alle elever har rett til å starte og drive elevstyrte, livssynsbaserte aktiviteter i den offentlige skolen – mens både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet de siste dagene har gått langt i å kreve all andakts- og bønneaktivitet ut av skolen. SV og Rødt er akkurat heller ikke kjent for å se positivt på religiøs aktivitet i skoletida. De som mener religionen har en rolle å spille i det offentlige rom, bør være glade for det byrådet vi har.

KrF ser ikke med noen frykt på stillerom ved skoler. Men når et stort flertall i Oslo bystyre sier nei til permanente bønnerom, betyr det heldigvis ikke kroken på døra for religiøst elevaktivitet i Oslo-skolen. På Oslo katedralskole låner for eksempel det kristne skolelaget til andakt og bønn i skolens bibliotek en morgen hver uke. Byrådet har ingen planer om å stanse dette, selv om flere partier i bystyret ser på denne virksomheten med stor skepsis. Og selvsagt skal elever med muslimsk eller annen religiøs bakgrunn få samme mulighet.

Religions- og livssynspolitikken i Oslo har fått et klart løft etter at KrF kom inn i byråd i 2011, både i oppmerksomhet og økonomi. Det er verdt å merke seg at byrådet, i en krevende økonomisk situasjon, har funnet rom for å øke støtte til Den norske kirke med 5,5 % og investeringsmidlene med 67 % for 2012. Innbakt i dette ligger investeringsmidler til å realisere utvidelsen av Nordstrand kirke, som menigheten har ventet på i 30 år. Samtidig øker støtten til drift og investering til andre tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke øker med nesten 20 %. Dette viser tydelig at byrådet anerkjenner viktigheten av levende trossamfunn i Oslo.

Religionen hører hjemme i det offentlige rom, også i skolen. Vi må verdsette religionens samfunnsskapende kraft. KrF vil fortsette å kjempe for at tros- og livssynssamfunnene i Oslo får gode vilkår og at alle innbyggere sikres trosfrihet og like rettigheter, uansett religiøs tilknytning. For religion er fortsatt viktig for folks livskvalitet, velferd og tilhørighet i det moderne Oslo.

Erik Lunde, leder i Oslo KrF

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere