Erik Lunde

Alder: 42
  RSS

Om Erik

Leder i Oslo KrFs bystyregruppe og leder i styringsgruppen for Kristendemokratisk Forum. Er utdannet teolog, med tilleggstudier i statsvitenskap, historie og nordisk.

Følgere

En livssynsåpen skole

Publisert nesten 9 år siden

KrF vil ha en livssynsåpen skole i Oslo. I dag (onsdag) diskuterer Oslo bystyre et forslag fra Fremskrittspartiet om forbud mot bønnerom i den offentlige skolen.

Et flertall i kultur- og utdanningskomiteen sier mener at det ikke er naturlig å etablere særskilte rom for religiøs aktivitet i skolen. Samtidig peker flertallet, etter initiativ fra KrF, for første gang på at skolene skal kunne låne ut et ledig klasserom, bibliotek eller kantine til elever som ønsker å samle seg på religiøst grunnlag.

Hvis dette blir vedtatt i dagens bystyremøte, vil det være et svært viktig signal til ledelsen ved Oslos skoler om at det skal legges til rette for kristne skolelag og andre elevaktiviteter med religiøst utgangspunkt. Arbeiderpartiet mener ikke at bystyret går imot at bystyret skal vedta en slik presisering. 

Under er mitt og KrFs innlegg i saken. 

Erik Lunde, bystyrerepresentant (KrF) 

Ordfører, 

Det er bred enighet om at det ikke er hensiktsmessig at det etableres
særskilte rom forbeholdt religiøs elevaktivitet i Oslo-skolen. Det
sentrale temaet i denne debatten er derfor ikke spørsmålet om
bønnerom, men om det skal være rom for at elever i Oslo-skolen
fortsatt skal kunne drive elevaktivitet på religiøst og livssynsmessig
grunnlag.

Oslo-skolen har lang tradisjon for å la kristne skolelag holde
andakts- eller bønnesamlinger på skolen. På Oslo katedralskole låner
for eksempel det kristne skolelaget skolens bibliotek til andakt og
bønn bibliotek en morgen hver uke. I en by som i stadig økende grad
preges av religiøst mangfold, er det naturlig at også elevgrupper med
annen religiøs tilknytning ønsker å samles. Det burde være selvsagt at
disse behandles på akkurat samme måten som kristne elever.

Så lenge disse samlingene er elevinitierte, frivillige og skjer på en
måte som ikke går på bekostning av undervisning, orden og skolens
sosiale miljø – bør det utvises stor romslighet overfor denne typen
aktivitet. Ja, vi bør legge til rette for og verdsette den – akkurat
som vi verdsetter andre former for elevaktiviteter- og initiativ.

Av en eller annen grunn ses imidlertid mange med stor mistenksomhet på
religiøse elevaktiviteter. Noen frykter ekstremisme. Til det er det å
si: Rektorene i Oslo-skolen vil ha full anledning til å gripe inn mot
aktiviteter som har en usunn form.

Men man blir ikke ekstremist av å be. Hvis vi ønsker en inkluderende og mangfoldig offentlig skole, må vi akseptere at religion- og livssynsfrihet også gjelder skolebarn. Vi må tåle at noen går mot strømmen, og også viser sin religiøse og livssynsmessige tilhørigheten innen skolens ramme.

Det er dessuten langt større grunn til å bekymre seg over at den
voldsromantiske politiske organisasjonen Tjen Folket holdt stand på
Sogn videregående skole 6. september i fjor, enn at noen unge muslimer
vil vende seg til Mekka på Hellerud.

Den offentlige skolen skal favne alle og ikke drive forkynnelse, men
skolen skal heller ikke være noe religionsfritt rom.

Når forslagsstiller Fremskrittspartiet skriver at ”skolen er og skal være en sekulær
møteplass for barn og unge” og SV i sine merknader snakker om en
”sekulær fellesskole”, vil KrF markere uenighet.

Skolen skal være et sted der elevene lærer om vår kristne og
humanistiske arv og det stadig voksende religiøse mangfoldet i denne
byen. Skolen bør bidra til at elevene blir kjent med hverandres
religiøse tradisjoner og høytider.

KrF mener at Oslo-skolen må være et sted der det skal være takhøyde
for religiøst mangfold, elevene kan vise sin religiøse identitet
gjennom å bære religiøse symboler og plagg og der elever kan gå sammen
om å arrangere andakts- eller bønnesamlinger. Elevers religiøse
identitet må møtes med romslighet, ikke mistenksomhet.

Ordfører, vi trenger ikke en sekulær, men livssynsåpen Oslo-skole.

Gå til innlegget

Aborttallet kan reduseres

Publisert rundt 9 år siden

Oslo må gå foran i det forebyggende arbeidet mot uønskede svangerskap og aborter.

Oslo topper abortstatistikken og tallene er økende. Bare Finnmark hadde marginalt flere svangerskapsavbrudd per kvinnelige innbygger enn Oslo 2011, ifølge Folkehelseinstituttet. Abortforekomsten er nesten dobbelt så høy som i Rogaland. I Oslo velger over halvparten av etnisk norske kvinner under 25 år å avbryte svangerskapet hvis de blir gravide.

Tallene gir grunn til bekymring: Ingen mener høy abortforekomst er bra. Ingen kvinner ønsker å bli ufrivillig gravide eller komme i en situasjon der abort er et alternativ. Det burde derfor være mulig å etablere en bred, politisk enighet om å løfte forbygging av uønskede graviditeter og svangerskapsavbrudd høyere på dagsordenen i det lokale folkehelsearbeidet.

Høye aborttall er ikke den eneste grunnen til at Oslo kommune bør gå foran i det forebyggende arbeidet mot svangerskapsavbrudd. Oslo har svært mange innbyggere i den mest utsatte gruppen mellom 20 og 24 år. Hovedstaden er landets største studentby og har dessuten mange unge arbeidsinnvandrere, blant annet fra Sverige. Målrettede, forebyggende tiltak mot disse gruppene i Oslo kan bidra til å redusere abortforekomsten signifikant, også nasjonalt. Oslo har også spesielle utfordringer knyttet til å forebygge uønskede svangerskap blant kvinner i rusmiljøer og prostitusjon.

Forebygging av uønskede svangerskap handler i stor grad om å gi ungdom og unge voksne styrket handlingskompetanse i seksuelle situasjoner og god informasjon om prevensjonsmidler. For å oppnå dette må kvaliteten i skolens seksualundervisning heves og ideelle organisasjoner som arbeider med ungdom og seksualitet må involveres sterkere. Skolehelsetjenesten og Helsestasjon for ungdom må sikres ressurser til å følge opp hver enkelt ungdom, samtidig som fastlegene må ansvarliggjøres sterkere i det abortforebyggende arbeidet, blant annet ved å styrke deres kompetanse på prevensjon.

Helsemyndighetene må også vurdere tiltak for å øke tilgangen på prevensjon. En ny studie viser at aborttallene sank dramatisk da kvinner og tenåringsjenter i Missouri i USA fikk utdelt gratis prevensjon. Men kanskje enda viktigere er det å ansvarliggjøre unge menn, slik at ikke ansvaret for bruk av prevensjon dyttes over på jentene.

Til slutt er det avgjørende at det forebyggende arbeidet overfor dem mellom 20 og 24 år styrkes. Det er et paradoks at den aldersgruppen med den høyeste abortforekomsten, kanskje er den delen av den unge befolkningen med det svakeste tilbudet innen seksuell helse. Mange av disse er studenter eller unge arbeidsinnvandrere som ikke har noen fastlege i byen. Hvis man skal få ned aborttallene i Oslo, er det helt avgjørende at dette hullet i helsetilbudet tettes.

Abortforebygging handler også om å gi kvinner reelle valgmuligheter. Forskere peker på at mange unge kvinner velger abort av økonomiske årsaker. Dette har Oslo kommune ingen virkemidler for å gjøre noe med, men det er på høy tid at Stortinget øker engangsstønaden ved fødsel og bedrer permisjonsrettighetene til studenter. Det er også viktig å bedre økonomien til aleneforsørgere.

Det kommunen imidlertid kan gjøre noe med, er å sørge for at alle som blir gravide i en vanskelig livssituasjon eller venter et barn med spesielle behov, kjenner en trygghet for at samfunnet stiller opp for dem. Dette forutsetter at alle får god informasjon om hvilke tilbud og muligheter som finnes, samtidig som kommunen arbeider systematisk for å heve kvaliteten på tjenestene. Ingen kvinner i Oslo bør velge abort fordi de er usikre på om kommunen stiller opp for enslige mødre eller familier med funksjonshemmede barn.

Forebygging av svangerskapsavbrudd dreier seg om å ha to tanker i hodet på en gang. For det første må vi forebygge at kvinner som ikke ønsker å bli gravide, likevel blir det. For det andre må vi sikre oss at ingen kvinner velger abort fordi de føler seg tvunget til det, men har en reell valgfrihet. 

KrF har foreslått at Oslo kommune skal utarbeide en egen handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og aborter. Forslaget skal nå diskuteres i bystyret. Vi håper på bredest mulig tilslutning. For alle partier burde kunne enes om at aborttallet i Oslo er for høyt og at alle kvinner og menn i denne byen skal ha et best mulig utgangspunkt for å planlegge svangerskap og ha et trygt seksualliv.

 

Erik Lunde, leder i Oslo KrF og bystyremedlem

Gå til innlegget

Mistillit til Oslos småbarnsforeldre

Publisert rundt 9 år siden

Oslos småbarnsforeldre vises mistillit av Ap, SV og Rødt.

Oslos småbarnsfamilier organiserer hverdagen sin forskjellig og velger ulike omsorgsformer for sine barn. De fleste velger fulltids barnehageplass. Noen velger andre løsninger.

For mange av disse, kan barneparker være et godt tilbud. I barneparkene kan foreldre og barn møte andre i samme situasjon noen timer om dagen.

326 småbarnsforeldre i Oslo har gått sammen om et initiativ for å etablere et byomfattende barneparktilbud. Da bystyret behandlet forslaget, mente imidlertid Ap, SV og Rødt at byrådet ikke skulle utrede grunnlaget for en byomfattende barnepark. Partienes begrunnelse var at alle barn har det best i en ordinær barnehage.

Dette vitner om en grunnleggende mistillit til Oslos småbarnsforeldre. Tror virkelig ikke Ap, SV og Rødt at initiativtakerne til en barnepark ikke vil barna sine det beste? Kan ikke disse partiene tolerere at noen foreldre velger annerledes enn flertallet?

KrF ønsker at tilbudet til småbarnsforeldre skal være fleksibelt og ta inn over seg at moderne familier er forskjellige og har ulike behov. Da må vi både sørge for gode barnehager og vurdere behovet for å styrke barneparktilbudet. 

Erik Lunde, leder i Oslo KrFs bystyregruppe 

Gå til innlegget

Feil om Oslos barnehagepolitikk

Publisert rundt 9 år siden

Mye av det som sies i den pågående debatten om Oslos barnehagepolitikk er sterkt misvisende. Oslo KrF vil ha barnehager som setter barna i sentrum. Det krever god kvalitet og stor voksentetthet.

Det er varslet demonstrasjoner mot oppsigelsen av grunnbemanningsavtalen for barnehagene i Oslo. Grunnbemanningsavtalen har vært en særegen avtale mellom Oslo kommune og fagforeningene. Avtalen har gitt en særbestemmelse om at det skal være to assistenter i en barnehageavdeling, men sier ingenting om antall pedagoger og førskolelærere. Avtalen gjelder kun for kommunale barnehager i Oslo kommune.

I løpet av de 25 årene som har gått siden avtalen ble inngått, har norske barnehager utviklet seg enormt med hensyn til bygninger, læringsinnhold og organisering. Veldig mange barnehager veksler mellom små og store grupper på tvers av de tradisjonelle avdelingene og nye barnehagebygg har fleksible romløsninger og egen temarom.

Oppsigelse av avtalen innebærer at Oslo kommune nå legger seg på en bemanningsnorm som benyttes av andre kommuner i Norge, og som er regulert av barnehageloven. Dette innebærer at antall førskolelærere skal være én på ni barn under tre år, og én på 18 barn over tre år. Antall assistenter skal være tilstrekkelig, som det heter i loven.

Oslo vil altså følge den samme normen som den rødgrønne regjeringen anbefaler. Det er dermed feil at KrF og de øvrige byrådspartiene ikke ønsker en bemanningsnorm.

Selv om avtalen er sagt opp, skal Oslo kommune jobbe videre med å sikre god voksentetthet og ikke minst kompetent bemanning som gir barn og foresatte et barnehagetilbud av høy kvalitet. Vi er avhengige av både pedagoger og assistenter for å få til dette.

Økt kvalitet i barnehagene har meget høy prioritert og byrådet i Oslo vil de neste fire årene bevilge over 80 mill kroner til økt kvalitet og kompetanseheving av ansatte. Denne satsingen mangler sidestykke i noen annen norsk kommune.

Byrådet vil bruke 40 mill kroner på kompetanseutvikling og mer læring i barnehagene med særskilt vekt på styrking av barnas norskferdigheter. Nærmere 40 mill kroner skal benyttes til å utdanne flere førskolelærere, selv om dette er et statlig ansvar, og det er allerede bevilget flere millioner kroner til å styrke norskferdighetene til de ansatte.

I budsjettforliket som byrådspartiene har inngått med Fremskrittspartiet, er det lagt opp til et forsøksprosjekt med salg av 7 og konkurranseutsetting av 10 kommunale barnehager.  

Det er underlig at de rødgrønne partiene mener dette innebærer en massiv kommersialisering og privatisering. Vi har langt tradisjon for private aktører i barnehagesektoren i Norge. Faktisk er om lag halvparten av barnehagene drevet private. Selv den rødgrønne regjeringen uttaler at vi ikke hadde klart oss uten de private aktørene, og at det skal være lov for kommersielle bedrifter å drive med barnehagedrift.

De siste årene har det blitt bygget flere kommunale barnehager i Oslo. KrF er opptatt av at det skal finnes barnehager drevet av både kommunen, ideelle aktører og andre private. Forsøksprosjektet om salg og konkurranseutsetting som flertallet i bystyret går inn for, vil gjelde om lag 3 prosent av de kommunale barnehagene i Oslo.

En brukerundersøkelse utført i Oslo-barnehagene tidligere i år, viser at det er stor tilfredshet med Oslos barnehagetilbud. På en skala fra 1 – 6, der 1 er lavest og 6 høyest, plasserte 77 prosent av respondentene seg på 5 og 6.

Dette innebærer imidlertid ikke at det ikke gjenstår arbeid for å heve kvaliteten i barnehagene. Kultur- og utdanningskomiteen i bystyret arbeider akkurat nå med en egen sak om hvordan kvaliteten kan heves, blant annet ved å styrke norskferdigheter blant ansatte og tilsette flere pedagoger.

Erik Lunde, bystyremedlem for KrF

Gå til innlegget

Behold sykehjemsprestene!

Publisert rundt 9 år siden

Arbeiderpartiet viser liten forståelse for at eldre mennesker også har åndelige og eksistensielle behov.

I Oslo Arbeiderpartis forslag til bybudsjett for neste år, kuttes hele den kommunale støtten til sykehjemsprester. Dette vil innebære at de nesten 9 sykehjemsprest-stillingene i Oslo forsvinner.  

Vi vet at mange beboere på sykehjem har behov for å snakke om de store spørsmålene i livet. Sykehjemsprestene har over lang tid gitt et viktig tilbud til en gruppe mennesker som ellers ikke har så lett for å komme seg til sin kirke eller sitt trossamfunn.

Det er kanskje ikke så overraskende at Arbeiderpartiet ikke prioriterer et slikt tilbud. En rød tråd gjennom hele deres budsjettforslag er at all form for støtte til tros- og livssynssamfunn reduseres.

I 2010 lovet statsminister Jens Stoltenberg – i den såkalte ”Verdighetsgarantien” – at tjenestetilbudet for pleietrengende eldre skal ”tilby samtaler om eksistensielle spørsmål”. Det er vanskelig å forstå Oslo Aps forslag som noe annet en et brudd på dette løftet.

Oslo KrF lover å ta kampen for støtten til sykehjemsprestene, samtidig som vi vil legge til rette for at andre tros- og livssynssamfunn får tilby tjenester og samtaler ved Oslos sykehjem. Første runde blir i dagens møte i finanskomiteen i Oslo bystyre. Det handler om å ha en eldreomsorg som ser hele mennesket.


Erik Lunde, leder i Oslo KrFs bystyregruppe

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere