Erik Lunde

Alder: 42
  RSS

Om Erik

Leder i Oslo KrFs bystyregruppe og leder i styringsgruppen for Kristendemokratisk Forum. Er utdannet teolog, med tilleggstudier i statsvitenskap, historie og nordisk.

Følgere

Publisert rundt 3 år siden
Jan Harsem – gå til den siterte teksten.

Jeg mener absolutt at ekteskapsloven handler om politikk. Men poenget mitt er at det er lite fruktbart å bruke masse energi på å forsøke å bli enige i en sak der det er delte meninger - når saken ikke står på den politiske agendaen. Det er for øvrig liten tvil om at kristendemokrater flest står for et konservativt syn i dette spørsmålet, selv om kristendemokrater har valgt litt ulik strategi til hvordan man skal forholde seg til dette spørsmålet når nye ekteskapslover først er innført. 

Gå til kommentaren

Publisert rundt 3 år siden
Jan Harsem – gå til den siterte teksten.

Jeg mener absolutt at ekteskapsloven handler om politikk. Men poenget mitt er at det er lite fruktbart å bruke masse energi på å forsøke å bli enige i en sak der det er delte meninger - når saken ikke står på den politiske agendaen. 

Gå til kommentaren

Svar til Geir Storli

Publisert rundt 4 år siden

Det er riktig at én viktig begrunnelse for å forby kjønnstesting og kjønnsselektiv abort i India er at det store kvinneunderskuddet har store konsekvenser for samfunnet. Det skriver jeg også om i min bok. Men det er også riktig at forbudet begrunnes også med at det kan endre holdninger til jenters verdi. Dette er en viktig grunn til at forbudet støttes av de aller fleste indiske feminister. Forbudet suppleres også av holdningskampanjer, både i myndighetsregi og regi av sivilsamfunnsorganisasjoner, der målet er å endre synet på jenters verdi. For  myndigheter, sivilsamfunnsorganisasjoner og aktivister er det viktig å formidle at det er feil å avbryte svangerskapet bare fordi man venter en jente. 

FNs befolkningsfond slår fast at det den systematiske sorteringen av jenter i India og en del andre land skyldes at jenter og kvinner har lav status/verdi. I den vestlige verden kan vi snart være i en situasjon der nesten alle barn med Downs syndrom velges bort. Jeg vanskelig se at dette kan skyldes noe annet enn at mennesker med Downs syndrom har lav status i Vesten. Ja, jeg vet at mange tar valget av praktiske årsaker. Men det er også tilfeller i indiske familier. Jenter i India er ikke noen mindre belastning enn barn med Downs er i Norge. Snarere tvert imot. Jeg er ikke opptatt av å rette noen pekefinger, verken mot indere eller nordmenn som tar valget, men mener det er god grunn til å si at mønstre i valg viser noe om hvilke mennesker som har høy status, og hvem som ikke har det. 

I boken min har jeg for eksempel sett på holdninger til mangfold, forestillinger om hvem som er en byrde og hvilke liv som anses som verdt å leve. Ofte tillegges mennesker med Downs lav verdi. De anses ikke som en verdifull del av mangfoldet, de anses som en økonomisk byrde for fellesskapet og deres liv anses ikke som verdt å leve. Jeg mener bestemt at dette viser at vi som samfunn ikke tillegger mennesker med Downs like stor verdi som de av oss som representerer det "normale". 

Så er vi uenige om farene for et sorteringssamfunn. I boka (som var utgangspunktet for dette innlegget) kommer jeg med noen selvkritiske refleksjoner rundt impulsen om å bare si nei til all teknologisk utvikling og tro at det løser dilemmaene. Jeg tror vi må snakke om holdninger. Og for meg er absolutt likeverd, uten noen form for gradering av menneskeverdet, og respekt for mangfold, grunnlaget for engasjementet. 









Gå til kommentaren

Svar til Geir Storli

Publisert rundt 4 år siden

Det er riktig at én viktig begrunnelse for å forby kjønnstesting og kjønnsselektiv abort i India er at det store kvinneunderskuddet har store konsekvenser for samfunnet. Det skriver jeg også om i min bok. Men det er også riktig at forbudet begrunnes også med at det kan endre holdninger til jenters verdi. Dette er en viktig grunn til at forbudet støttes av de aller fleste indiske feminister. Forbudet suppleres også av holdningskampanjer, både i myndighetsregi og regi av sivilsamfunnsorganisasjoner, der målet er å endre synet på jenters verdi. For  myndigheter, sivilsamfunnsorganisasjoner og aktivister er det viktig å formidle at det er feil å avbryte svangerskapet bare fordi man venter en jente. 

FNs befolkningsfond slår fast at det den systematiske sorteringen av jenter i India og en del andre land skyldes at jenter og kvinner har lav status/verdi. I den vestlige verden kan vi snart være i en situasjon der nesten alle barn med Downs syndrom velges bort. Jeg vanskelig se at dette kan skyldes noe annet enn at mennesker med Downs syndrom har lav status i Vesten. Ja, jeg vet at mange tar valget av praktiske årsaker. Men det er også tilfeller i indiske familier. Jenter i India er ikke noen mindre belastning enn barn med Downs er i Norge. Snarere tvert imot. Jeg er ikke opptatt av å rette noen pekefinger, verken mot indere eller nordmenn som tar valget, men mener det er god grunn til å si at mønstre i valg viser noe om hvilke mennesker som har høy status, og hvem som ikke har det. 

I boken min har jeg for eksempel sett på holdninger til mangfold, forestillinger om hvem som er en byrde og hvilke liv som anses som verdt å leve. Ofte tillegges mennesker med Downs lav verdi. De anses ikke som en verdifull del av mangfoldet, de anses som en økonomisk byrde for fellesskapet og deres liv anses ikke som verdt å leve. Jeg mener bestemt at dette viser at vi som samfunn ikke tillegger mennesker med Downs like stor verdi som de av oss som representerer det "normale". 

Så er vi uenige om farene for et sorteringssamfunn. I boka (som var utgangspunktet for dette innlegget) kommer jeg med noen selvkritiske refleksjoner rundt impulsen om å bare si nei til all teknologisk utvikling og tro at det løser dilemmaene. Jeg tror vi må snakke om holdninger. Og for meg er absolutt likeverd, uten noen form for gradering av menneskeverdet, og respekt for mangfold, grunnlaget for engasjementet. 









Gå til kommentaren

Svar til Geir Storli

Publisert rundt 4 år siden

Det er riktig at én viktig begrunnelse for å forby kjønnstesting og kjønnsselektiv abort i India er at det store kvinneunderskuddet har store konsekvenser for samfunnet. Det skriver jeg også om i min bok. Men det er også riktig at forbudet begrunnes også med at det kan endre holdninger til jenters verdi. Dette er en viktig grunn til at forbudet støttes av de aller fleste indiske feminister. Forbudet suppleres også av holdningskampanjer, både i myndighetsregi og regi av sivilsamfunnsorganisasjoner, der målet er å endre synet på jenters verdi. For  myndigheter, sivilsamfunnsorganisasjoner og aktivister er det viktig å formidle at det er feil å avbryte svangerskapet bare fordi man venter en jente. 

FNs befolkningsfond slår fast at det den systematiske sorteringen av jenter i India og en del andre land skyldes at jenter og kvinner har lav status/verdi. I den vestlige verden kan vi snart være i en situasjon der nesten alle barn med Downs syndrom velges bort. Jeg vanskelig se at dette kan skyldes noe annet enn at mennesker med Downs syndrom har lav status i Vesten. Ja, jeg vet at mange tar valget av praktiske årsaker. Men det er også tilfeller i indiske familier. Jenter i India er ikke noen mindre belastning enn barn med Downs er i Norge. Snarere tvert imot. Jeg er ikke opptatt av å rette noen pekefinger, verken mot indere eller nordmenn som tar valget, men mener det er god grunn til å si at mønstre i valg viser noe om hvilke mennesker som har høy status, og hvem som ikke har det. 

I boken min har jeg for eksempel sett på holdninger til mangfold, forestillinger om hvem som er en byrde og hvilke liv som anses som verdt å leve. Ofte tillegges mennesker med Downs lav verdi. De anses ikke som en verdifull del av mangfoldet, de anses som en økonomisk byrde for fellesskapet og deres liv anses ikke som verdt å leve. Jeg mener bestemt at dette viser at vi som samfunn ikke tillegger mennesker med Downs like stor verdi som de av oss som representerer det "normale". 

Så er vi uenige om farene for et sorteringssamfunn. I boka (som var utgangspunktet for dette innlegget) kommer jeg med noen selvkritiske refleksjoner rundt impulsen om å bare si nei til all teknologisk utvikling og tro at det løser dilemmaene. Jeg tror vi må snakke om holdninger. Og for meg er absolutt likeverd, uten noen form for gradering av menneskeverdet, og respekt for mangfold, grunnlaget for engasjementet. 









Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere