Arne Henriksen

Alder: 47
  RSS

Om Arne

Følgere

..

Publisert over 11 år siden

Her ser man vel at det er en viss avstand mellom fagfeltene, og at man snakker noe forbi hverandre. Jeg er også enig i at biologer ikke bør forkaste hypoteser eller la seg binde av en sosiologisk rasismedefinisjon.

Uten å ha lest hele boka hans virker på meg som problemet med Anfindsens polemikk er at han hopper fra den ene hesten til den andre som det passer ham. Boka hans er et politisk essay, men når det politiske aspektet blir for problematisk hopper han over på den naturvitenskaplige hesten og er bare interessert i "sannheten". Med bare en hest ville han vel vært i nærheten av å argumentere for en totalitær positivisme, men det behøver han ikke så lenge han kan hoppe tilbake til den andre igjen. Demokratisk politikk er selvsagt partisk og må ha mer enn reduksjonistiske og positivistiske synsvinkler for å fungere. Det problemet samler han under begrepet "politisk korrekthet", som må bekjempes. Retorikken ser ut til å fortrenge at det er mye lettere å la seg forføre og rævdilte etter høyrepopulister enn å prioritere mer helhetlige og uselviske løsninger, som internasjonale forpliktelser, miljø, andres menneskeverd, og samarbeid ellers. Det vet jeg delvis av erfaring fra egen jappetid. Jeg har en følelse av at sprangridninga koker ned til den grunnleggende disrespekten for politiske motstandere og andres synsvinkler, som man ofte ser fra yterliggående på høyre-venstre aksen.

Det virker som det generelt er merkverdig lite sannhetssøken å spore hos de indignerte "sannhetssøkerne" på høyresida når det kommer til selvkritisk søkelys på dagens enorme problemer kapatalistiske maktstrukturer har ført til. Hvor i naturen har man fx feite dyr i ett skogholt som nyter utlånsgevinster i forhold til andres onde sirkler av gjeldstap (les penger og aksjer), med utspekulerte finansmetoder og arsenal av bjørnelabber og gevir i forsvar av maktstrukturene? Vi holder på å kverke livsgrunnlaget på planeten, som er en udetonert bombe av konflikter. Hjelper det å isolere oss i nasjonalistisk opphøyd selvfølelse av å være hvite og rike med overskudd til en stabil demokratisk styreform da? Neppe. Raseideologi blir i beste fall en desperat avledningsmanøver, med velkjente destruktive bieffekter som gjør vondt værre.

Hvis man virkelig er interessert i (uselvisk) sannhet kan man ofre ltid på en video som illustrerer mye av bakgrunnen for overskuddet den hvite vesten nyter i dag. Man bør også tore å utfordre biologisk mellomkrigsdeterminisme med ei bok som denne. Noen fagfelt virker å vært igjennom grunnleggende paradigmeskifter siden opplysningstidas materialistiske og mekanistiske høytid, i motsetning til andre. Jeg tror man neppe bør uttale seg om sannheten med god samvittighet uten å ha et større oversiktsbilde enn en del sekteriske vitenskapsfolk viser, og de som ønsker å bruke deres "sannheter" politisk. Men hva vet jeg med bare IT-utdannelse på akademisk nivå?

Gå til kommentaren

..

Publisert over 11 år siden

<!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Vil føye meg til de som forstår JBP veldig godt. Nettstedet virker på meg å utvikle seg til en arena for sekterisk propaganda fra konspirasjonsteoretikere. Har sett det samme i andre nettforum; at ekstreme holdninger langt ute på høyresida finner likesinnede i religiøse miljøer der det er velbrukt splitt og hersk retorikk fra tider da demokrati var et fremmedord som fortsatt gjelder. Det blir da parodisk når de samme konspirasjonsteoretikerne skjuler seg bak å forsvare demokratiet, som altså reduseres til en konspirasjon imot sine holdninger. Det forandrer lite at noen i denne sammenhengen behersker akademisk terminologi og stil, og bla lykkes bedre enn andre med å gi retorikken om annerledestenkende som ”politisk korrekte” i Marxistisk konspirasjonstradisjon et skinn av saklighet og ærlighet. Det er og blir bortkastet tid å argumentere mot slikt uansett. Når det er sagt, finnes det heldigvis fortsatt også en del dyktige og sannhetsøkende debattanter her som jeg får mye ut av å lese, selv når jeg i utgangspunktet er uenig. Men i det store hele er jeg for min del på linje med JBP om det å bruke tid her. Lykke til og stå på videre, Jens!

Gå til kommentaren

Dualismens fall

Publisert rundt 12 år siden

Jeg tror også finanskrisen har bakgrunn i verdier, men det virker vel forutsigbart og overforenklet å også presse dette inn i den kristenkonservative anti-sekularings kampanjen. Jeg husker at jeg i god tid av finanskrisen at jeg var oppmerksom på at verdier som sannhet og åpenhet hadde fremgang, og at man derfor kunne forvente en krise innen finansielle og politiske maktstrukturer som har vært avhengig av folks uvitenhet, frykt for autoriteter og lignende. Informasjon og sannhet er ikke noe som kan kontrolleres og skjules like lett som før, og det rammer ikke minst det dualistiske verdensbildet som mye av kristen har hvilt på. Det til tross for at politikere som George W Bush og andre kristenkonservative har kjempet hardt imot.

Hvis en ser tilbake til opprinnelsen, så skrev jeg tidligere ett innlegg om hvordan man ut i fra et polyteistisk verdensbilde samlet makt rundt den guddommelige autoriteten Jahve. Relativt nyanserte og rike forklaringer på menneskets natur ble redusert til et spørsmål om autoritet. Folk flest skulle ikke spørre seg hvorfor det var slik, så lenge de religiøse autoritetene hadde svarene. Likevel måtte man ha logiske forklaringer på slik som hvorfor lidelse også kunne ramme de rettferdige. Dermed måtte anklageren Satan inn på banen i Jobs bok. Lidelsen var resultatet av en slags rettstvist (teodice) om Jobs oppriktighet i sin underkastelse av Jahvistisk autoritet. Dette var starten på en dualisme som ble sterkere med apokalyptisk jødedom og kristendom. Et dualistisk verdensbilde med trusler og lovnader har vært bærebjelken for kristen makt, moral og selvbilde.

Man kan alltids idealisere kristen Europeisk storhetstid og problematisere dagens sekulære situasjon. Men skal det bli mer enn polemikk bør man vel også være ærlig om det overforenklede dualistiske verdensbildet og dens tilhørende maktbruk og moral, og at folk flest opplever dagens Europa som bedre og mer medmenneskelig (til tross for at en del kristenkonservative leter under hver stein etter noe å kritisere og klage på.) Det er nok nettopp på grunn av kristenmoralens tilbakegang at nyansene og likhetene har kommet til syne, som ekte og frivillig medmennesklighet forutsetter, bak det tradisjonelle sløret av overforenklet dualisme og påtvunget moral. Folk kan igjen se seg selv i andre ufordreid av paranoiaen rundt om de er med eller mot oss. (Så forresten nylig oversikt over hekse og trolldoms prosesser fra hjembygda bare noen hundre år siden, med velkjente slektsnavn. Ikke så fjernt som man skulle ønske…)

Dessuten virker det på meg som sekulariseringen har styrket posisjonen til aspekter ved kristendommen som er forenelig med ekte kjærlighet, medmennesklighet og ærlig sannhetssøken. Enig med Hanne om at slikt er å ta vare på, og ikke behøver å forkles. Åpenheten i forhold til informasjon og kunnskap gjør at man også lettere ser likhetene hos andre folk og religioner, som gir en synergieffekt. De konstruktive grunnverdiene viser seg å være merkverdig sammenfallende, og viktig å enes om og bevare i forsvar mot bla (religiøse) maktovergrep. Enig med Mette at man behøver å tenke mer globalt, som i likeverdig utveksling og samarbeid (ikke i kristen-imperialistisk forstand).

Gå til kommentaren

Jo...

Publisert rundt 12 år siden

...men i dag er uansett den første dagen i resten av livet. Mulighet for en ny og bedre start, med å for eksempel sykle til jobben i stedet for å kjøre bil, hilse vennlig på naboen i stedet for å vise henne fingern, stemme AP i stedet for Høyre etc. En kan starte i det små, og huske at alle monner drar :)

Gå til kommentaren

RE: RE: Dagen i dag...

Publisert rundt 12 år siden

 

13.09.09 kl. 12:17 skrev Leif Gullberg:
13.09.09 kl. 11:18 skrev Arne D. Danielsen:
"Sekulariseringen fortsetter, familiestrukturene forvitrer, respekten for vår verdifulle kulturarv og for hverandre skrumper inn, bygdene avfolkes, klimakrisen utvikler seg til det verre, havene tømmes for ressurser, krig og ufred ser ut til å fortsette - uten ende - og vi mister stadig mer tro på politikerne, og kanskje respekten for hele det politiske systemet."

 

Påfallende likt Bibelens apokalyptiske utsagn. [...] det bekrefter bare at historien viser oss at historien gjentar seg.

Ikke særlig overraskende at slike utsagn gjentar seg. I en tid uten skille mellom religion og politikk var den apokalyptiske skriftene den selvsagte formen for polemikk mot uønskede makthavere (les de onde). Ting kunne bare bli værre før det endelige oppgjøret, da de som holdt ut i sin misnøye ville rettferdiggjøres. Denne enkle dualistiske formen for maktreligiøs polemikk kjøres stadig av folk som vet at det er effektivt ovenfor et visst publikum. For de som verdsetter nyanseringer og ærlighet blir det sjeldent mer enn blind retorikk. Konflikter og utfordringer har man alltid hatt, ikke minst når det ikke lenger er like lett å skjule problemer bak gamle skinnhellige fasader. Når teokrati og bedehusmoral er og blir historie, er det kanskje mer konstruktvt å gå foran og vise veien med harmonisk, miljøvennlig, fredsbyggende medmennesklighet. Den beste starten er nok da å legge tilside sin religiøse stolthet og stemme rødgrønt.

:)

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere