Unn Elisabeth Aarø

Alder: 69
  RSS

Om Unn Elisabeth

Kvinne som kom til tro i godt voksen alder. Har alltid vært på reise.
Studerte fra bunnnivå i mange år både i USA og Norge. Jobbet som terapeut i USA, Sverige og Norge.
Gud var alltid den sterkeste gjennom mange omstillinger og (lærer-)Mesteren for det innerste menneske i gode og onde dager.

Følgere

norge et u-land

Publisert nesten 6 år siden

Ja, hvorfor ha dette tatt så lang tid i Norge som er et u-land når det gjelder overgrep.

Gå til kommentaren

tukt og vett

Publisert nesten 6 år siden

 En skal aldri skade barn uansett!!!!Å tukte har med med klokskap å gjøre-noen mennesker er uten vett til både å kunne  tolke skriften eller å utføre irettesettelser overfor de som har mindre kraft om det er barn eller ektefeller. Til tross for alt som blir skrevet i vår tid mangler fortsatt mange kloksap og vett . Det handler ikke om at noen tåler mere juling (psykisk og fysisk juling kan mange av oss tåle) det handler om at noen gir ondskapen de fikk videre- på et eller annet vis.De ser det bare ikke.

Å forstå dette krever refleksjon innover, bakover i tid og kanskje en viss grad av dybde i sjelen.

Gjøsund var sterk som en okse og bar sin fars uforstand gjennom et langt liv -til forsoning. Det var det Kristus gjorde for oss og veien de færreste klarer å gå selv om de påstår at de er troende.

Gå til kommentaren

Guds Hånd

Publisert nesten 6 år siden

Ja, og sender de varmeste tanker til Alf Gjøsund midt i en kald vinter.

Det er hjerteskjærende for alle oss som har opplevd psykisk og fysisk vold.

Foreldre som bruker sine barn til å dekke egne umodne og skadelige behov.

Jeg respekterer Gjøsund sine tanker om det som skjedde, tenker at Gud holdt hånden over han gjennom hans livsreise. En vakker sjel som kom til forsoning med far, en gave ved reisens slutt.

Jeg har noen andre tanker om mitt liv og ondskapens vesen. Ja, jeg tenker at mange er selv skadet, men vi har alle et valg og begge mine foreldre ble møtt av valg fra tidlig alder.

Jeg ble også møtt av valg. Kunne ha valgt en ond vei ganske tidlig, men Gud holdt hånda over meg. Utrolig, jeg visste det ikke før seint i livet men Gud ledet meg hele veien.

Jeg ble en rebell på flere områder, men Gud styrte skuta. Fra å være et kuet barn med redsel som ble til angst så reiste jeg vekk fra ondskapen-trodde jeg. Jeg flyktet etterhvert også vekk fra Gud, men han innhentet meg. Et liv som ble en kamp, men Gud er ankeret som gikk helt til bunns hver gang jeg stoppet opp. Gud er den sterkeste-selv om en står alene i familien.

Jeg sturderte det  (den)  onde i alle slags skrifter fra tunge psykiatribøker på UIO til Bibelen og i alle trosretninger som tar opp dette tema, samt alt som er skrevet om falske religioner. logen og alle dens stormannsgalskap.  Jeg har også sett på eget mørke og da Gud kom inn i livet forsto jeg at jeg også var en synder, men at jeg hadde et valg.

De  konstant onde gjør også sine valg-det er jeg helt overbevist om. Det finnes et hirerakri av ondskap i denne verden og de nærer sine egne. Vi så det i oppbyggingen av nazismen før og under andre verdenskrig-det var malen vi mennesker fikk. Det finnes fortsatt i dag i avanserte versjoner både i stor og små grupperinger av mennesker. Den onde kler seg om og forfører fortsatt de som har en indre svakhet i mangel på empati -mangel i seg seg til å se sårbarhet og ofte ønsker om egen storhet.  En trenger å lese om de 7 dødssyndene om igjen for de er rundt oss på alle kanter, de presser oss stadig  til å se oss selv og andre og i hvilken grad vi klarer å vise godhet tilbake mot de som vil oss ondt. Eller de som bare er veldig skadet og forvirret og handler i overtramp og affekt.  Alle har vi vanskelige dager og slitsomme perioder.

 Det er ikke alltid det beste å la de onde slippe å møte seg selv mens de fortsatt er i kampen.

Men jeg tror også på forsoning der det er mulig og om Gud vil. Jeg holder meg fast i Guds hånd.

Gå til kommentaren

liv og død

Publisert nesten 6 år siden

Vennlige og reflekterte tanker.  Mange tenker:jeg skal jo tilslutt bare dø hvorfor dette strev i livet, det fører til fortvilelse og tåpelige handlinger. Evigheten blir så langt borte og vanskelig å tro -helt...-En må jo klare seg frem til en dør uansett.Mange har mistet redelighet og holdepunkter.

Denne verden sluker en i sine stadig større krav og stress.

Mennesker med iboende hang til det onde selv om en får innsikt og kunnskap, og noen har mere mørke i seg, noen er ganske råtten innvendig allerede i ung alder. De fortsetter å velge det onde hele tiden, og vi har alle et valg, sier Gud.

Paulus forteller oss hvordan vi alle er og det ligger jo en fortvilelse i det at en ønsker det gode men ikke klarer å gå veien (Paulus var helt dønn ærlig) men noen klarer aldri å velge det gode-eller Guds vei. Og  noen må kjempe store deler av livet mot ondskap fra sine nærmeste-noen må kjempe for å holde fast ved troen midt i verdens galskap En må ikke ta det onde inn i seg (slippe det inn i sjelen).

Om en har tro må en holde fast på dens innerste kjene så en unngår å skape ondskap selv. En har lov til å bli sint ,si ifra sette grenser. Men en kan stoppe der om det ikke er livstruende-en kan søke lyset slik mannen fra snåsa gjorde. Han tok kampen med mørket både innvendig og utvendig-det er ikke hvermann som kan det-slik Ohlin påstår. Da må en ha en god "rot" i seg i starten-en dypde i sjelen og en vilje til det gode. Alle har en indre kamp på et tidspunkt eller indre og ytre krefter som kolliderer.  Noen velger alltid den brede vei, andre velger stadig den smale i kamp og håp. Kanskje de fleste stever med å stå oppreist og ryddig i  valgets kval om kamper en må ta mot urett og dumskap fra de  tåpelige og forvirrede. Facebook er et sted en må holde seg langt unna.

Mange har store personlighetsforstyrrelser med stormannsgalskap, hovod og tanker om egen berømmelse og alle slags ønsker om å være en gud i dette livet-vinning  listen er lang som et ondt år. Det gjelder også i kristne sammenhenger.  Mye rart og grums i kristne sammenhenger som det sto på vl sider her om dagen. I mange sammenhenger er både Gud og tro kommet helt i bakgrunnen for egne ambisjoner.

Stolthet-prestige osv politikere og ledere er villig til å ofre alt (en hel nasjon) for ikke å tape ansikt. Bare dette alene kan føre til elendighet i generasjoner fremover. Noen innrømmer under ordrokkeringer at de mente noe annet -etterhvert for å slippe å si at de tok feil. I vår tid kan en se og lese om alt dette i hver dag på nett og ialle slags media som presser informasjon nedover hodet på oss alle.

En må bekytte seg mot for mye av dette.  Alderdom og død det er brutale ting vi uansett må forholde oss til alle, kanskje også sykdom. Tror usikkerhet om død og fortsettelse etterpå er en av de største grunnen til søken mot det destruktive og noen ganger selvødeleggende. Tror ikke lykke og ønske om lykke er det som skaper alll ødeleggelese heller ikkeenkle forklaringer. Tror alt ganske komplisert slik menneske er -sammensatt -skadet og prisgitt mange omstendigheter i denne verden. Kampen står om det indre menneske i hjertet til hver enkelt og det blir stadig mørkere i hele verden selv om vi går mot vår.

Gå til kommentaren

ADVARSEL

Publisert nesten 6 år siden

Nei spiritisme er ekstremt okkult- den åndelige søken her handler ikke om klar Gudstro, men det stikk motsatte. Den fører til sorg og elendighet for alle som går den veien. I Brighton 8UK) hadde de egne kirker for slikt (for 10 år siden ca og kanskje fortsatt) og det var var et forferdelig skue og se det som skjedde der. Det er ikke de døde en har samtaler med, de døde ligger i graven. Satan er denne verdens fremste tryllekunstner.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere