marit elisebet totland

Alder: 63
  RSS

Om marit elisebet

Jeg blir engasjert av saker som på et eller annet vis er konkretisering av ideologi og verdier, særlig saker som har med menneskeverd å gjøre. Ønsker å fokusere på praktiske og økonomiske ordninger for alle som ikke kan bidra fullt ut i samfunnet og på prinsippet om menneskeverd uten krav til prestasjoner.
Siste bøker:"Garborg ogSkou - forskjell på folk?" http://garborgogskou.blogspot.com Alt vel og Håp https://garborgogskou.blogspot.no/2017/09/sommarfuglboka-hap.html

Følgere

Bli med å laga ein idebank til NAV!

Publisert over 9 år siden

Det finnes enkeltpersonar rundt i landet som sit på ein kompetanse NAV treng. Skulle me gå saman om å laga ein idebank til NAV? Ikkje for å vera ekle, vanskelege eller protestantiske, men rett og slett for å peika på flaskehalsar og tungvinte system.

Dei siste dagane har me fått fleire døme på systemfeil i NAV. I farta snappa eg opp at det finnest ein idebank. I god tru leitte eg opp denne idebanken, då eg trudde dette var ein stad eg kunne levera mine gode idear til NAV om korleis dei kunne bli betre til å levera tenestene. Men eg tok feil, det var ein idebank om kva me kan gjera for å koma i arbeid, idear både til arbeidstakar og arbeidsgjevar. Og alle ære til NAV for ein slik idebank. Måtte mange få gode idear og nyttige tips her!

Det var dette med "den som har skoen på". I dag er det mange som veit kor skoen trykker som har han på, men utan å ha overskot til å seia ifrå. Kreftene går med til å skifta plaster og stella gnagsåra som er oppstått ved å ha skoen på.

Det trengst ikkje kostbare konsulentar for å finna forbetringspotensiale. Eg kan godt vera førstemann ut. Mitt råd er:

- Sorter sakene straks dei kjem inn. Ein som søkjer om å koma tilbake i arbeid, og har legeuttale ferdig lagt ved, går direkte til effektuering. Den treng ikkje liggja i kø for å bli vurdert.

Legg dine gode råd i kommentarfeltet. Tenk gjennom: " Dersom eg hadde kontroll over NAV, ville eg …."

Og skriv i veg.

Kjem det inn gode framlegg om tiltak, skal eg levera dei vidare til NAV, seriøst og høfleg.

Same utfordringa ligg på bloggen min.  Sjå gjerne om andre har hatt same ideen som deg der: http://bit.ly/jMNDx3

 

Gå til innlegget

Lavere fribeløp, større handlingrom? Ja takk!

Publisert nesten 10 år siden

Regjeringen foreslår lavere fribeløp for uføre. Ved første øyekast kan dette skape negative reaksjoner. Blir rammebetingelsene for uføre dårligere? Jeg mener svaret er nei. Forslaget gir større handlingsrom og trygghet.

I mars  la jeg inn et leserinnlegg om dette temaet her på verdidebatt: http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread132651/ Innholdet i dette innlegget står jeg for fremdeles ( med unntak av at jeg kom til å skrive at gjeldende fribeløp på 75 000 kr er 2G, ikke 1G).

Jeg vurderer forslaget, så langt det til nå er kjent, som positivt av to grunner:

1.  Det er foreslått fribeløp på kr 30 000. Det er en ganske høy inntekt for en som er 100% ufør. Svært få uføre har høyere inntekt enn det i dag. Regjeringen foreslår at om en tjener utover 30 000, beholdes en andel, mens resten går til fratrekk i trygda. Dette gir en fleksibilitet for oss uføre til å "arbeide oss opp" i gode perioder og "prøve grensene" for egen helse. Kan en yte en del ett år, betyr ikke det at en klarer det samme året etter. Fordelen med denne ordningen sammenlignet med den vi har i dag, er at en nå skal slippe å bli medisinsk vurdert, med mulig konsekvens at uføregraden reduseres, før en vet at helsetilstanden er varig bedret.

2. Den foreslåtte ordningen gjør det mulig å ha vekslende inntekt, uten å bli redd for å overstige fribeløpet. Det kan i dag resultere i beskyldning om trygdebedrageri. Dersom en er nær grensa, vil faktisk en forskyvning i utbetaling kunne føre til at en kommer i en slik situasjon. Dessuten er det mye kjekkere overfor  "omverdenen " å kunne si: - Ja, jeg arbeider mye i en periode nå for jeg er bedre enn på lenge. Jeg tjener mer, og staten tjener faktisk også på det.

 

Motargumentet som vil komme, er at en reduksjon i fribeløpet vil være en inntektsreduksjon for dem som har aller minst. Og det er klart, dersom det finnes uføre med minstepensjon som i dag tjener mellom 30 000 og 75 000 kr, vil de få lavere samlet inntekt. Men jeg har problemer med å se at det kan gjelde så mange.  Om en mener at minstepensjonen er for liten, får en heller regulere opp denne. Å ha et høyt fribeløp for å sikre uføre en viss minsteinntekt, mener jeg i prinsippet er selvmotsigende.

Mer detaljert argumentasjon, finnes på innleget her på verdidebatt .no fra mars som det er vist til i innledningen her.

PS. Som KrF'er er det kjekt å kunne støtte et forslag fra regjeringen. Realiteten er alltid viktigere enn partipolitikken!

 

 

Gå til innlegget

Prinsipplaust av AUF og FrP

Publisert nesten 10 år siden

AUF og FrP har gode intensjonar når dei ynskjer å samla borna i fellesskulen. Problemet er at det går ikkje an å vera så pragmatisk at ein gløymer alle prinsipp og rettar samfunnet vårt byggjer på, sjølv med gode intensjonar.

Opplæringslova har ein paragraf som er lite kjend:

Rett og plikt til grunnskoleopplæring

"Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring (Opplæringslova § 2-1.)"

I utgangspunktet har foreldra ansvaret for oppsedinga. Borna har rett på opplæring og foreldra må syta for at dei får det. Staten stiller med eit skuletilbod, og heldigvis tar dei fleste i mot det tilbodet.

For å ta vare på barnet sine rettar, har staten definert kva opplæring barn skal ha. Det ligg i læreplanen som er ei forpliktande forskrift. Derfor må både friskular og evt heimeundervisning gje borna undervisning tilsvarande læreplanen, det gjeld både fagstoff, haldningar og orientering om samfunnet vårt. Friskulelova sine krav til godkjenning seier at skulane skal ta sikte på: "å utvikle respekt for menneskerettane, grunnleggjande fridommar og for dei prinsippa som pakta til Dei sameinte nasjonane vernar om, å førebu eleven til eit ansvarleg liv i eit fritt samfunn i ei ånd av forståing, fred, toleranse, likestilling mellom kjønna og venskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personar som høyrer til urfolk"

Dette er fine ord, vil mange seia. Kan me tru på at dette blir etterlevd i "lukka" skular der eigarane til og med har uttalte mål som er i strid med desse verdiane?

Nei, eg er samd med dei som seier at tilliten ikkje alltid er tilstades. Derfor er det viktig at godkjenningsprosessen er slik at ein byggjer solid tillit og gjensidig forplikting. Krav som loven set og som blir konkretiserte i godkjenningsbrev må forplikta. Og skulane må til ei kvar tid kunne visa at dei tar desse på alvor. Tett oppfylgjing frå utdanningsdirektørane er heilt naturleg og viktig for å skapa tryggleik for at borna får ein skulegang i tråd med dei rettane dei har. Kjem ein ikkje i mål med dette, kan ikkje skulen godkjennast.

AUF vil ta vekk økonomisk støtte til religiøse friskular. Det er tankevekkjande. Det er statsstøtta som gjer foreldreretten reell med tanke på skuleval. Utan den vil friskular vera for dei rike. Det kan ikkje vera i tråd med AUF sine mål?

Frp vil integrera. Derfor vil dei stoppa muslimsk skule. Men dei vil ha andre friskular, også kristne. Reknar dei då med at lovane i andre land skal vera like våre? At nordmenn som reiser ut ikkje skal kunne driva kristne skular for borna sine der?

Den aktuelle saka er ikkje svart/kvit. Ingen ynskjer subkulturar som blir forsterka av skuleverket. Men me får nytta dei rette virkemidla for å motarbeida det: klare krav ved godkjenning, tett oppfylgjing frå tilsynet og vidareutvikling av ein god fellesskole som alle kan sjå seg tente med å senda borna sine til.

Gå til innlegget

Umenneske - raselære til bruk i norsk skole

Publisert nesten 10 år siden

Boka "Saras nøkkel" av Tatiana de Rosnay" har vært på New York Times bestselgerliste i over 100 uke. Nå inntar den Norge. Det er bra! For den har en lekse å lære oss. Under krigen skulle leksen være det motsatte: Menneskeverdet er ikke likt fordelt.

"Saras nøkkel" forteller hvordan jøder ble deportert i Frankrike, av fransk politi. Hvordan kunne politiet gjøre dette mot naboene sine?  Politiet gikk lengre enn det de var pålagt av tyskerne. Hvordan kunne det skje? Forfatteren antyder at det var fordi "de var annerledes"  Også i dag hører vi at det som er annerledes er farlig, det er en trussel. Og setter vi navn på trusselen, er prosessen i gang.

Norske skolebarn skulle formes til å tenke slike tanker under krigen. Her er noe av det de skulle lese og lære:

"Slik som natten er motsatt dagen, som lys og skygge evig er fiender - slik er den største fiende for mennesket, som hersker over jorden, mennesket selv.
Umennesket - denne biologisk tilsynelatende fullstendig likedannede skapning men hender og føtter og med en slags hjerne, men øyne og munn, er likevel en helt annen, et fryktelig kreatur, der bare en antydning til menneske, med menneskelignende ansiktstrekk - åndelig, sjelelig likevel laverestående enn ethvert dyr. I det indre av dette vesen er det et grusomt kaos av ville, uhemmede lidenskaper: navnløs ødeleggelseslyst, primitivt begjær, den mest utilhyllede simpelhet.
Umennesket - Ingenting annet!
For alt det som har menneskeansikt er ikke likt. - Ve den som glemmer det!"


Dette budskapet skulle innprentes norsk skoleungdom under krigen. I heftet "Umennesket" beskrives motstanderen, jøden og bolsjeviken, på denne måten. Heinrich Himmler (1935) blir også sitert for å gi budskapet tyngde:

"Så lenge det fins mennesker på jorden, kommer kampen mellom mennesker og umennesker til å være en historisk regel. Så langt vi kan se tilbake er jødenes kamp mot folkene en del av livets naturlige gang på vår planet. Man kan rolig komme til den overbevisning, at denne striden på liv og død er likeså mye naturlov som pestbasillenes kamp mot det sunde legeme."

Heftet til bruk i skolen ble funnet på loftet på en gammel skole lenge etter krigen. De fleste eksemplarene ble brent. Lærerne nektet å bruke dem. Hurra for lærerne!

Heftet er litt større enn A 4 - format. Etter forordet følger oppslag etter oppslag med svarte, skitne, syke jøder og russere på den ene siden, satt opp mot friske, sunne representanter for den ariske rase på den andre siden. Den norske bondejenta med bunad er også med.

Bilde og tekst gjør jobben sin. Tanken bøyes mot å tenke de mest utenkelige tanker: noen av oss, selv om de ser ut som mennesker; de er likevel umennesker, "laverestående enn ethvert dyr". Samtidig lokkes det fram andre tanker, som heldigvis det norske samfunn og skole har lært meg:
"Hva er da et menneske siden du kommer det i hu, et menneskebarn at du ser til det. Du gjorde han lite ringere enn Gud…" (Salme 8)

Det er med en viss skjelving i kne at disse linjer skrives. Kan noen bruke sitatene i dag? Mot menneskeheten? Ved å angriep grupper av mennesker i dag? Men på den andre siden: Tar vi ikke fram grunnlaget for det som førte til at tusenvis av mennesker var med på å gjennomføre massedrapene, vil vi kanskje glemme det som skjedde, glemme det fordi vi tror at vi selv aldri kunne ha vært med på det. Da undervurderer vi hvilken betydning det har at vi bygger våre tanker på et menneskesyn og at det ikke er likegyldig hvordan dette synet er.
Dette innlegget med lengre sitat fra heftet, finnes på bloggen min
http://marittotland.blogspot.com/2011/04/umenneske-raselre-til-bruk-i-norsk.html

Gå til innlegget

Kven er "dei narkomane"?

Publisert nesten 10 år siden

"Dei narkomane har øydelagt liva sine". Kven har ikkje klare oppfatningar av dei narkomane, og ikkje minst kvifor dei er blitt det. Men om me ser nokre år fram i tid og ser kven som er avhengige av narkotiske stoff, vil me truleg bli overraska.

Livet har lært meg at eg kunne ha blitt ein av dei, og fordi eg har oppdaga det, vonar eg at eg kan unngå å bli det.

I ein episode av Puls for noko tid sidan møtte me to menn og ei kvinne som gjekk på metadon. Bakgrunnen deira blei ein vekkar for meg. Den eine kvinna var vel etablert. Ho tok ein operasjon og starta med smertelindring med tablettar etterpå. Den eine mannen hadde vore på landslaget i turn. Etter ein kneskade var han også over på smertestillande medisin.

Så langt er det svært så mange av oss som har gått same vegen. Så fortalde desse to korleis smertene og situasjonen gjorde at dei trengte medisin i lang tid, og korleis dei ikkje makta å trappa ned. Så enda dei med å bli avhengige, først av medisinen legen hadde skrive ut, seinare sterkare stoff. Og liva deira blei fullstendig endra.

Etter tre operasjonar var eg på føtene att og sat i eit styremøte. Ein mann eg har stor respekt for, bøygde seg over bordet til meg og kviskra: - Nyttar du smertestillande? - Ja, av og til, svara eg som sant var. - Det gjorde eg og, sa han. - Eg måtte på avvenning. No går det bra.

På plass på jobb att i administrasjonen på eit sjukehus, med mange legar rundt meg i kvardagen, fekk eg eit forsiktig spørsmål: - Må du ta smertestillande for å klara arbeidsdagen her? Svaret var det same: - Ja, av og til. Blikket eg då fekk og den litt alvorlege kommentaren gjorde inntrykk: - Det er ikkje meininga å ta slike tablettar som du har for å gå på jobb. Det er for å få betre livskvalitet.

Eg er ute av faresona, trur eg. Men eg har fått meg ein støkk i livet. Derfor har eg eit ynskje om å signalisera til andre at dette er leik med elden. Samstundes vil eg ikkje klandra dei som gav meg reseptane. Eg fekk ingen dårlege råd. Eg ynskjer heller ikkje at nokon skal la vera å ta smertestillande som treng det. Kva er då bodskapen min? Kanskje berre det å minna om at det er kort veg frå bruk til misbruk. Kan henda det faktisk ikkje er noko markert skilje på den vegen. Det berre går over frå å vera det eine til å bli det andre.

Dessutan er det nyttig for meg - og kanskje for andre - å nyansera synet på kva som kan øydeleggja livet og gjera kvardagen svært så vanskeleg.

Og frå barndomen er eg opplært i den omvendte myrsnipeteorien, så eg veit at det kan henda meg. Det er ingen av oss som i utgangspunktet kan seia: - Det ikkje er så farleg, det gjeld ikkje meg. Eg skal klara meg.

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere