Eivind Kråvik

Alder: 37
  RSS

Om Eivind

Følgere

Foreldre lar ikke barna ha hovedansvar for husholdningen. Slik er det heller ikke med forvaltningen av jordkloden vår, vårt felles hjem. Det er vårt ansvar som voksne å lede an i det grønne skiftet.


GreenHouse er ungdomsmenigheten i Bogafjell kirke i Sandnes. Siden den rekordtørre sommeren i 2018 har vi arbeidet målrettet og kreativt for å lede ungdommene inn i det grønne skiftet. I 2019 ble GreenHouse landets første grønne ungdomsmenighet og i 2020 vant ungdommene den europeiske miljøprisen Roman Juriga Award, utdelt av ECEN (European Christian Environmental Network). Dette er jeg utrolig stolt av! 

Det grønne skiftet ungdommene i GreenHouse har gjort, er ikke noe vi blir ferdig meg. Jeg, som mange andre, har flere ganger de siste ukene sagt at nå gleder jeg meg til å komme tilbake til normalen igjen. Men vil vi egentlig tilbake? For det grønne skiftet er ikke et prosjekt vi på et eller annet tidspunkt blir ferdig med, men det er et skifte med et evighetsperspektiv. Nå er tiden for å gjøre noen bevisste valg.

Da ungdommer over hele Europa før pandemien brølte og streiket, kunne jeg høre i media og blant voksne “Vet egentlig ungdommene hva de brøler og streiker for?” Det hele ble oppfattet som en hype, en trend. Samtidig oppdaget jeg at ungdommene i GreenHouse hverken brølte eller streiket. Grunnen til dette var at de allerede hadde et sted hvor de kunne leve ut det grønne skiftet. I ungdomsmenigheten kunne de i et trygt fellesskap lære, dele erfaringer og kunnskap, og sammen ta steg mot en grønn fremtid. 

Det slo meg at det ungdommene brøler er veldig enkelt: “Det grønne skiftet er dere voksne sitt ansvar, vi er allerede klar til å følge dere.” Det er jo ganske logisk, foreldre lar da ikke barna og ungdommene ha hovedansvar for husholdningen. Slik er det heller ikke med forvaltningen av jordkloden vår, vårt felles hjem. Jeg er enig med ungdommen, det er vårt ansvar som voksne og foreldre å lede an i det grønne skiftet. 

Det er ingen tvil om at det er mye konfliktstoff i klimakrisen, først og fremst fordi vi i Norge er blant verdens 3 prosent rikeste og har et høyt utslipp pr. innbygger. Skal vi ta klimakrisen på alvor får det store konsekvenser for hvordan vi lever livene våre. Et slikt kutt er vanskelig å gjøre alene som enkeltpersoner og enkeltfamilier. Derfor blir kirken og andre fellesskap vi er en del av viktig i årene som kommer. Her kan vi skape arenaer hvor vi sammen kan ta vare på skaperverket vi er satt til å forvalte ved å kombinere og dele ressursene våre. 

Når vi som ungdomsfellesskap gikk løs på det grønne skiftet ble vi enig om ikke å fokusere på det negative eller alt vi måtte kutte. Vi valgte i stedet for å se på hvilke ressurser den enkelte ungdom hadde for å gjennomføre det grønne skiftet. Når vi begynte å kombinere og ta i bruk disse ressursene (kunnskap, evner, interesser, eiendeler, nettverk) begynte det grønne skiftet å skyte fart i fellesskapet vårt. Dette har resultert i et mylder av grønne tiltak og initiativ i ungdomsklubben og menigheten. Alt fra kunstutstilling og insektshotell til kjøkkenhage og rødbetburgere. På denne måten har vi fremelsket kreativiteten og gleden ved å leve grønt.  

Jeg gleder meg til pandemien er over, men jeg vil ikke tilbake til normalen. Jeg vil fremover mot en grønnere fremtid. Derfor vil jeg oppfordre alle voksne og foreldre, menigheter og fellesskap, til ikke bare å gå tilbake til det som var før, men å stoppe opp og ta stilling til hvordan fremtiden skal se ut. Nå er tiden inne for å ta ansvar for vårt felles hjem. Hva vil du gjøre for å gå foran og lede barna og ungdommene våre mot en grønnere fremtid?


Eivind Kråvik

ungdomsprest i GreenHouse

Bogafjell kirke










Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere