Egil Svartdahl

Alder: 67
  RSS

Om Egil

Tidligere hovedpastor i Filadelfia.

Følgere

Det bør kunne kreves at det åndelige lederskap i frittstående menigheter står under tilsyn og holdes ansvarlig av ekstern kirkeledelse. Å plassere ansvaret hos vilkårlige pastorer i andre menigheter, oppleves urimelig.

Vårt Land velger å gjøre et vinklet oppslag  28. april om hva Pastorgruppen i Oslo gjorde med det vi visste om Sentermenigheten i Asker i 2006.

Historiene er så mange og vonde at jeg er redd det kan bli en avsporing å sette søkelyset på avisens oppslag. Men siden jeg var Pastorgruppens leder på den tiden, kan det være greit for Vårt Lands lesere å få noen utfyllende kommentarer. Alle er tjent med redelighet i oppryddingen etter det som har skapt så mye vondt.

I Pastorgruppens Grunnlagsskriv, står det bl a:

«Vi kommer sammen i kraft av oss selv, og ikke som representanter for noe eller noen. Vi kommer ikke til gruppa med noen annen eller egen agenda.”
• Pastorgruppa gir ingen offentlige uttalelser som gruppe.
• Pastorgruppa står som gruppe ikke ansvarlig for noe fellesarrangement eller utgjør noen form for arbeidsfellesskap.
• Deltakelse i Pastorgruppa innebærer ikke en kollektiv støtte til pastorers ledelse i enkeltmenigheter.
• Pastorgruppa påtar seg ikke noen rolle i forhold til å bidra i menigheters indre liv, i konflikter eller ved andre problemstillinger. Imidlertid vil vi være åpne for at enkeltpastorer/team fra gruppen kan inviteres inn i menigheter for å bistå i aktuelle situasjoner.»

Dette utdraget ble sendt Vårt Lands journalist i forkant av oppslaget, for at han skulle forstå hvilke begrensninger Pastorgruppen som kollektiv, legger på seg selv.

Når Vårt Land på forsiden sier «Ble varslet om psykiske overgrep - gjorde ingenting» - så er dette i beste fall en upresis bruk av ordene «varslet» og «ingenting». Kritikken mot lederskapet i Sentermenigheten hadde vært offentlig kjent i lang tid.

Høsten 2005 var det bl a en serie store oppslag i Asker og Bærum Budstikke, der mange delte sine historier om vonde opplevelser i menigheten. Liv og Lasse Steen varslet oss ikke om noe ukjent, men oppfordret Pastorgruppen i Oslo til å gjøre noe med det mange visste.

Sendte epost. Som leder i Pastorgruppen sendte jeg følgende brev i mail til Liv og Lasse Steen, med kopi til alle i Pastorgruppen og pastor Ole Bjørn Urne i Sentermenigheten.

«Til Liv og Lasse Steen
Jeg henviser til det brevet dere sendte ”Til Pastorgruppen i Oslo” den 6. april. Gjennom Gjermund Igland i Oslo Misjonskirke har jeg blitt orientert om at brevet ble sendt til ca ti personer i gruppa, inklusive Ole Bjørn Urne i Sentermenigheten.

Som Tom Aune i Pinsekirken skrev til dere, er det for tiden jeg som leder pastorgruppa i Oslo. Derfor svarer jeg på brevet.

Pastorgruppa i Oslo er en uformell bønn- og samtalegruppe mellom prester og pastorer fra forskjellige menigheter i Oslo-området. Vi har åpne samtaler og ber om det som berører oss i vårt liv og tjeneste, men vi kan ikke – og skal ikke – ha et kollektivt tilsynsansvar for prester og pastorer i Oslo-området. Pastorgruppa står aldri som arrangør av noe og vi kommer aldri med uttalelser på vegne av gruppa. I forbindelse med felleskristne arrangement eller uttalelser, har de som ønsker å delta, undertegnet med sine egne navn eller med menighetens navn. Hensikten har vært at fellesskapet skal være åpent innad og uforpliktende utad.

Ut i fra deres opplevelse av lederskapet i Sentermenigheten, har jeg forståelse for deres ønske om at noen skal foreta seg noe. Jeg tror imidlertid ikke at den veien dere har valgt, er den riktige. Hvis dere har funnet dere et nytt åndelig hjem, vil jeg anbefale dere å ta dette opp med presten eller pastoren i den nye menigheten. Dere har mange sår som skal leges, og det er viktig at dere velger å bearbeide disse i et miljø dere føler dere trygge

Dersom dere ikke har funnet et slikt åndelig hjem, bør dere ta personlig kontakt med en prest eller pastor som dere har tillit til, og som kan vurdere om noe kan og bør gjøres på vegne av dere overfor lederskapet i Sentermenigheten. Hva de velger å gjøre som har fått brevet fra dere, må være opp til hver enkelt. Lederskapet i Sentermenigheten har sagt at de stiller seg åpne for å samtale med prester og pastorer som har spørsmål om det som har kommet frem gjennom enkeltpersoner eller i mediene de siste månedene.

Jeg ønsker dere alt som er godt, men mest av det beste; Guds velsignelse.
Hilsen
Egil Svartdahl»

Påvirket ikke vinkling. Dette brevet ble sendt Vårt Lands journalist i forkant av oppslaget, men det påvirket tydeligvis ikke avisens vinkling. Jeg gjorde også journalisten oppmerksom på at flere enkeltpersoner i Pastorgruppen involverte og engasjerte seg i den kritikken som ble reist mot lederskapet i Sentermenigheten.

Jeg er sitert på dette inne i avisen i et intervju der jeg også ellers er sitert riktig. Men Vårt Land valgte allikevel å skrive med store bokstaver på forsiden at vi ikke gjorde noen ting. Det er uriktig.

Etter alle de vonde historiene fra lukkede rom i frittstående menigheter, bør det kunne kreves av et åndelig lederskap at de står under tilsyn og holdes ansvarlig overfor eksterne kirkeledere. Det gir i alle fall medlemmene en trygghet for at det er noen ansvarlige de kan henvende seg til, dersom det skjer overgrep i en eller annen form. Å plassere dette ansvaret hos vilkårlige prester og pastorer i andre menigheter, oppleves som urimelig.

(INNLEGGET ER PUBLISERT HER AV REDAKSJONEN ETTER AVTALE. EGIL SVARTDAHL HAR IKKE MULIGHET Å FØLGE OPP DEBATT PÅ DETTE FORUMET.)

Les også Liv Steens innlegg - og ta debatten i den tråden

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere