Eirik A. Steenhoff

Alder: 31
  RSS

Om Eirik A.

Master I teologi og kirkehistorie (Olavsliturgien), MF, Oslo. Master i Biotechnology and Ethics, John Paul II Institute, Catholic University of America, Washington, D.C.

Følgere

Identitet, kjærlighet, seksualitet

Publisert rundt 8 år siden

"For meg er ekteskapet med min mann sannheten og ikke en løgn vi har funnet på. Du sier du godt kan være glad i homofile, kan du egentlig det? Du mener jo at vi bruker kjærligheten som en brekkstang for å synde. Du aksepterer altså ikke homofil kjærlighet, men hevder likevel at du kan være glad i homofile. Er vi da tilbake til han eller hun som av frykt for fordømmelse skjuler sin legning. Er det den homofile personen du kan være glad i?"

Nja.

Å ikke akseptere homofil kjærlighet (homofile samliv og/eller seksuelle relasjoner) er ikke det samme som å ikke kunne være glade i homoseksuelle personer. Siden denne sammenkoblingen synes å ha blitt et mantra for homobevegelsen idag, er det viktig å påpeke at den er feilaktig.

Jeg tror at dette har å gjøre med identitet. Mange homoseksuelle føler seg fullstendig knyttet opp til identitetsmarkøren "homoseksuell". Dette er en konsekvens av de siste 50-60 års rettighetspolitikk, som har vært basert nettopp på legitimitering av forskjellige identitetstyper. (F. eks. raseidentitet, kjønnsidentitet - og seksuell identitet.)

Men en person er - heldigvis - mer enn sin seksuelle orientering. Et menneske har mange identiteter, mange fasetter, ikke bare den seksuelle (men selvsagt også den). Å redusere en person til en seksuell legning, forflater personbegrepet.  (Forøvrig: Enkeltes seksuelle orienteringer er flytende, andres direkte farlige - hvordan skal en ut fra en slik ideologi bestemme hvordan de forskjellige orienteringer skal legitimeres sosialt og politisk som identitet?) Og det medfører uvegerlig krav om anerkjennelse av og politiske rettigheter til seksualiteten, når det personlige identifiseres med det seksuelle. Da har en også sine følelser investert i dette prosjektet, som både blir personlig - som kanskje ofte går tilbake til en vanskelig fortid med legningen - og rettighetspolitisk, en kamp en nå mer eller mindre ivrig deltar i, som en brikke i det historiske spillet.

Når det antydes at en manglende aksept for homofil kjærlighet er ensbetydende med forakt for homofile personer, sier man i praksis at personbegrepet ikke betyr noe - eller: at personbegrepet er identisk med den homoseksuelle identiteten. Den seksuelle identitet er alt man er, og dersom denne ikke anerkjennes, anerkjennes man heller ikke som person. Dette er en feilslutning, som uthuler begrepet om personen, om menneskers personlighet.

Dessuten underminerer denne tenkningen sann kjærlighet.

Dersom en person uttrykker kjærlighet til deg uten å støtte - dvs. på tross av - ditt homofile samliv, for så på grunnlag av dette å avvises som "homofob", mener jeg dette er både uempatisk og dumt.

Å elske mennesker uten med nødvendighet å elske de de gjør - betingelsesløs kjærlighet - er en kjærlighetstype som er kristen i sitt vesen. Mot dette står en kjærlighet som den elskede krever enkelte ting av - f.eks. anerkjennelse av rettigheter, praksis, mv. - før den kan godkjennes som sann.

Men en kjærlighet med vilkår, en kjærlighet full av betingelser, er ikke sann kjærlighet.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere