Eirik A. Steenhoff

Alder: 31
  RSS

Om Eirik A.

Master I teologi og kirkehistorie (Olavsliturgien), MF, Oslo. Master i Biotechnology and Ethics, John Paul II Institute, Catholic University of America, Washington, D.C.

Følgere

Publisert rundt 8 år siden

Gratulerer. Dette er den mest ubehjelpelige og latterlige kristendomskritikk jeg har lest. God påske.

Gå til kommentaren

Filioque, del II

Publisert rundt 8 år siden

Vel, jeg mener at filioque-leddet er et gyldig og viktig ledd i trosbekjennelsen. Når det gjelder dets historiske opphav, er det komplisert, men å slå fast at "det ble aldri lagt til" stemmer i alle fall ikke. Det ble lagt til, og det ble mellom øst og vest ett blant flere stridsspørsmål som senere førte til kirkesplittelse.

Selv leddet om at Ånden "utgår fra Faderen" har sitt konkrete teologisk-polemiske utgangspunkt. Det var rettet mot de som avviste at Ånden utgår fra Faderen og således er guddommelig - de såkalte "pneumatomakerne" (gr. pneuma = ånd, machi = stridsmenn). Mot disse sto Nicenum, som slår fast at Ånden er guddommelig.

Når det gjelder filioque ("... og Sønnen"), og hvordan dette senere bidro til splittelse, mener jeg det delvis skyldes filologisk forvirring (og teologiske nyanseforskjeller), dels en uheldig utvikling i "dialogen" mellom øst og vest fra 500-t. og fremover. Dette "spillet" om filioque var heller ikke uten maktpolitiske interesser (det var heller ikke løsrivelsen fra den romerske paves primat).

Det som i alle fall er klart, er at Den romersk-katolske kirke fortsatt ikke aksepterer implikasjonen av at Ånden ikke utgår fra Sønnen. Men dette kan vi jo diskutere nærmere.

Gå til kommentaren

Filioque

Publisert rundt 8 år siden

Jeg skrev om Den katolske kirke og Den lutherske kirke, ikke den ortodokse. I ortodoksien er ganske riktig filioque-leddet fjernet. Dette var jo en viktig årsak til øst-vest-skismaet i 1054. Tradisjonelt har dette leddet - på samme måte som leddet om Kirken - vært tilskrevet konsilet i Konstantinopel. Det ble lagt til for å markere ytterligere avstand til den arianske heresi.

Gå til kommentaren

Trosbekjennelsene

Publisert rundt 8 år siden
Er ikke hele trosleddet paradoksalt å videreføre i en kirke som har brutt med den katolske kirke?

Jo. Det kan du si.

Nåja.

Du stiller viktige spørsmål om trosbekjennelsene. Både Den katolske og den lutherske norske kirke bruker i sine liturgier den nikensk-konstantinopolitanske trosbekjennelse, utformet ved konsilene i Nikea og Konstantinopel i hhv. år 325 og 381.

Det er ved konsilet i Konstantinopel at man la til et ledd som bekjente troen på "én, hellig, katolsk og apostolisk kirke". "Katolsk" (gr. katholikos) betyr, som du er inne på, almen eller universell. Når Den norske kirke bruker "almen" snarere enn "katolsk", er dette selvsagt også uttrykk for en konfesjonell grenseopptrekning. Innenfor den anglikanske kommunion brukes imidlertid "catholic" (snarere enn "common" e.l.).

Når det gjelder spørsmålet om "én" vs. "den", har dette simpelthen å gjøre med en forskjell på ordlyden i hhv. den apostoliske og den nevnte nikensk-konstantinopolitanske trosbekjennelse. Begrepet "den apostoliske" dukker først opp på slutten av 300-tallet. Den er langt mer komprimert enn sitt nikenske motstykke, kanskje fordi den opprinnelig var en dåpsformel (den brukes fortsatt som dåpsformel både i Den katolske kirke og Den lutherske). Den stammer efter tradisjonen fra apostlene selv, derav navnet.

Og i den apostoliske trosbekjennelse heter det altså: "Jeg tror på ... den hellige katolske kirke," jf. N.-K.: "Jeg tror på ... én (lat. unam, gr. mian), hellig, katolsk og apostolisk kirke".

Forskjellen har altså å gjøre med de ulike trosbekjennelsene, ikke ulike formuleringer i Den katolske kirke og Den norske kirke (selv om "katolsk"/"almen" er ulikt). Jeg tror uansett ikke man behøver å legge så mye i forskjellen "den"/"én". Begge formuleringer uttrykker på sitt vis troen på at det finnes én kirke - som selvfølgelig er et helt vesentlig bekjennelsesord.

Kirkens enhet er ett av kirkens fire såkalte "kjennetegn", jf. trosbekjennelsen: De andre er "hellighet", "apostolisitet" og "katolisitet".

Men hvordan troen på én kirke forstås, er selvsagt vidt forskjellig kirkene imellom. Om dette lærer jeg stadig.

Gå til kommentaren

Tabbe

Publisert rundt 8 år siden

Her tabber Norderval seg alvorlig ut ved å skrive at Vårt Land - "vår kirkelige dominerende sensurinstans" - ikke har sett grunn til å trykke innlegget. Det har de nettopp gjort i dagens (tirs 8/4) avis. Og det er nesten forunderlig, siden det er et fullstendig intetsigende og overflødig innlegg. Har noe av dette ikke allerede blitt sagt? Og på en langt mer overbevisende måte?


Innlegget er bare retorikk og hersketeknikk: ".. jeg har bare ett ord til de som gidder å høre etter"; "(Homofilidebatten) er uverdig"; "De fleste har gjort opp status i denne saken" (en svært opphetet kirkelig debatt over lang tid og en antatt svært jevn avstemning i dag, tyder på noe annet); "Jeg kan ikke lenger gå god for dette tøvet".


Gjesp.


Beskyldningene og konspirasjonene sitter visst løst hos Norderval. For dette er ikke første gang han går hardt ut mot den "dominerende sensurinstans", Vårt Land. Jeg tør minne om at Norderval benytter seg flittig av avisens digitale debattsider, Verdidebatt.no - uten å sensureres overhodet. Noen ganger havner han attpåtil på trykk, når han da klarer å holde hersketeknikken, insinuasjonene og de usaklige sparkene til et minimum. Dem trenger vi ikke i en allerede opphetet debatt.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere