Eirik A. Steenhoff

Alder: 31
  RSS

Om Eirik A.

Master I teologi og kirkehistorie (Olavsliturgien), MF, Oslo. Master i Biotechnology and Ethics, John Paul II Institute, Catholic University of America, Washington, D.C.

Følgere

Publisert over 3 år siden

Dette var en utilfredsstillende behandling av dette viktige spørsmålet. Det blir feil å vise til St. Thomas Aquinas som garantist for «samvittighetsfrihet» til å ta abort. Thomas definerer ikke samvittighet på denne måten. Han snakker i stedet om synderesis, menneskets rasjonelle kapasitet til å skjelne gode fra dårlige handlinger. En rett formet «samvittighet» forutsetter at det gode allerede er kjent, og innebærer at mennesket handler deretter. Og selvbestemt abort er ondt i seg selv (intresece malum), aldri et gode. Den kristne begår en synd ikke ved å «adlyde diktater fra paven,» men ved å gjøre det som er ondt.

Bruken av Luther blir like absurd. Han vektla jo samvittigheten som autoritet, men på en annen måte enn i katolisismen. Å si at hans antropologi førte til en fordømmelse av ideen om selvbestemt abort, er i alle fall helt uhistorisk, og gjør urett både mot Luther og dem som kom før ham. Børresen opererer her ikke med en katolsk eller klassisk definisjon av samvittighet og moralitet, men en høyst moderne en (som ikke samsvarer med den overleverte kristne tradisjon). Det er det viktig å påpeke. Samtidig er hans eksentriske tolkning av kirkehistorien så påfallende at den ikke besitter særlig overbevisningskraft.

Gå til kommentaren

Publisert over 3 år siden

Det er vel vanskelig å nevne like mange kvinner som menn i teologi, kirkeliv, akademia osv, når det har vært langt flere menn? Jeg er ikke sikker på om jeg forstår problemstillingen. Kan man ikke bare slå fast noen historiske kjensgjerninger, og så gå videre? Jeg skjønner at Thomassens feministiske prosjekt er milevis fra mitt eget ståsted, men her må det da gå an å foreta rimelige tolkninger av fortiden, påståtte «strukturer» osv

Gå til kommentaren

Publisert over 3 år siden

Kanskje du burde ta deg tid til å ble bedre kjent med innleggsforfatteren?

Kjærlighet uten grenser

Jeg kjente ikke til forfatteren, men skjønte at hun er mor til et utviklingshemmet barn. Men jeg opplever at det bare forsterker poenget mitt over.

Gå til kommentaren

Publisert over 3 år siden
Marianne Solli – gå til den siterte teksten.
har vi det?

Det er, så vidt jeg kjenner familier med funksjons-/utviklingshemmede barn, alltid noe som kan forbedres.Det må samfunnet ta på alvor. Men det er ikke den diskusjonen abortforkjemperne, inklusive denne kronikkforfatteren, ønsker å ta. De vil fremme retten til å abortere barna. Diskusjonen har altså det stikk motsatte formål (muligheten til å bevare liv vs muligheten til å eliminere liv). Det er også viktig at politiske løsninger er pragmatiske. De kan diskuteres og forhandles.  Det er annerledes — eller burde være annerledes — enn spørsmålet om fosterets iboende menneskeverd. Jeg synes det er tankevekkende at politikken nå har fått en  nærmest absolutt karakter, mens menneskelivets verd er noe som er oppe til forhandling. Det er ikke første gangen det har skjedd i moderne tid, med fatale konsekvenser. Men det får bli en annen diskusjon.

Gå til kommentaren

Publisert over 3 år siden

Hvorfor mener du det er "forkastelig"?

Takk for spørsmål.Fordi det er retorisk manipulativt, og forutsetter at noen former for liv er mindreverdige og problematiske i den grad at de burde kunne velges bort — dvs. avlives på fosterstadiet. Og jeg er helt uenig i premisset om at vi har en slik råderett. Å legge dette over på «politikerne» er også grenseløst kynisk. Vi burde ha gode ordninger for familier med hjelpetrengende barn, og de burde gjøres mye enklere for ressurssvake familier. Men da må vi ha den debatten, og ikke oppkonstruere en manikeisk kamp om «full selvbestemmelse — eller helvete på jord»

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere