Jeg vet ikke helt om Alf GJøsund har skjønt poenget med et debattforum. Det har Isak Aasvestad. Som han helt riktig skriver, vil dette medføre betydelig mindre trafikk for Verdidebatt i tiden som kommer. Og Vårt Lands artikler er gjemt bak en betalingsmur for de fleste av oss. Dersom dette er en forsmak på den nye sjefredaktørens satsing på digitale plattformer, lover det ikke bra. (Kanskje vil han tvert imot begynne med å reversere denne utviklingen (avviklingen).)
Implikasjonen her er at artiklene som Vårt Lands redaksjon godkjenner, er av høyere kvalitet enn det den jevne debattant skriver. Det bekrefter inntrykket av en i økende grad redaksjonelt styrt plattform. Men det er også et åpent spørsmål om hvorvidt kvaliteten faktisk er høyere, og om denne modellen vil føre til økt trafikk. Svaret er: neppe. Selv har jeg opplevd enkelte av Vårt Lands lederskribenters innlegg de siste par årene som av gjennomgående svak faglig kvalitet, og de fleste av dem med en klar liberal og i grunnen nokså forutsigbar slagside. Og de debattene som har tiltrukket klart mest oppmerksomhet de siste årene, er generelt ikke Vårt Lands egne bidrag, særlig ikke de veldig mange lederartiklene som kommer på løpende bånd. Tvert imot er det de mer "friske" debattinnleggene om kristenliv, politikk, osv. – som under dette regimet ikke engang ville blitt godkjent – som har fått tusener på tusener av lesere. Det er bare en kjensgjerning.
Det fremstår rett og slett uredelig å hevde at dette ikke har med meningsinnhold å gjøre. Vårt Land elsker å hevde at de er en nøytral aktør – i medielandskapet, kristen-Norge, "verdi"debatten, og bla-bla. Det er simpelthen påviselig feil. Tendensen i utvalget av faste spaltister og bidragsytere er helt klar. Og dersom innholdet i det som skrives alltid skal vurderes, vil det være helt umulig å skille fullstendig mellom meningsinnholdet og det Gjøsund kaller "kvalitetskriteriene" som må oppfylles for å komme på trykk i en avis. Det hevder redaksjoner til stadighet, men det er en slags from journalistisk løgn: objektive vurderinger av meningsytringer er en umulighet. Nettopp derfor eksisterer det frie ord – herunder debattsider på internett. Et debattnettsted er nettopp ikke en avis. Det er en arena der vanlige folk kan debattere uavhengig av den redaksjonelle sensur og målestokk. Det går Vårt Land nå inn for å endre. Det rammer ytringsfriheten på en direkte og konkret måte. Endringen er også diskriminerende: Gjøsund slår fast at 95 prosent av debattantene er menn, og at han ikke gir seg før full likestilling er implementert i debatten. Men det er et absurd krav. Å tvinge eller kvotere seg frem til en slik endring vil raskt gå på tvers av enhver rimelig frihet. Det viser seg nå i praksis.
Jeg har med dette skrevet mine siste ord på Verdidebatt – om de så oppfyller kvalitetskriteriene eller ikke – og oppfordrer i all beskjedenhet andre lesere til å følge mitt eksempel.
Et større spørsmål her er jo om s.k innestemme og snilt språk yter rettferdighet mot vesentlige trossannheter. Kirkens tro er ikke gjenstand for en demokratisk prosess, heller ikke i Den norske kirke. Så går man etter de som roper opp om vranglære, i stedet for etter vranglærerne selv. Men er det sant?
Det er en grei nok forklaring, men du har jo valgt å svare i akkurat denne tråden. Og så er du spaltist i avisen, attpåtil ansatt i den!
Da burde det faktisk være en plikt å engasjere seg litt mer enn den jevne VL-debattant. Dersom du bare holder deg til ekkokammeret som oppstår etter at du legger artikkelen ut på egen Facebook-side – jeg mener ikke dette som et personangrep, jeg bare konstaterer at det er sånn (og ikke bare for deg) – er du da heller ikke konsekvent ut fra premisset i ditt eget innlegg: nemlig at det er sunt å få litt motbør og høre noen andre oppfatninger en gang i blant.
Hva med innvendingene som kom frem i debattråden din – flere av dem var nokså substansielle. Jeg synes det ville være interessant, og i grunn rett og rimelig, om du engasjerte deg med dem
Forskjellen er at Dokka har den rette — moralsk, intellektuelt, historisk, vitenskapelig — mening, mens de konservative har det ikke. Da kan man tillate seg det meste.