Henrikke Wilhelmsen

Alder: 49
  RSS

Om Henrikke

Følgere

Publisert over 9 år siden

Ja det er et så skummelt lys at jeg vil helst ikke tenke på det en gang. Men det er viktig å være klar over hva det er ja. F.eks gleden ved gjengjeldelse, gleden ved at noen man misunner lider nederlag, gleden ved å slå noen man er sint på. Gleden i å rive ned noen for å selv fremstå som bedre.

Jeg husker da jeg gikk siste året på barneskolen og det plutselig var blitt vanlig blandt de mest populære i klassen å gosse seg over andres ulykke. Jeg ble helt satt ut i forundring over at de andre godtok en slik oppførsel hos seg selv og andre og jeg sa ifra at jeg synes det ikke var bra å holde på sånn, husker jeg. Ingen sa noe da. Jeg synes det var mye tøffere å stå på mobbeofferets side enn å selv være en mobber fordi da risikerte jeg å bli mobbet jeg også. Men jeg ble aldri det.

Er det gleden ved ondskap du tenkte på eller alle kjødets lyster kanskje?

Du må vel ha tenkt på lys som kunnskap du også? Du skriver: ----Det som man selv tror er riktig uten selv å ransake sitt eget hjerte. ---og det utsagnet er viktig. Man må finne sannheten selv, erkjenne det som sant, ikke bare ta for god fisk det man lærer av foreldre, eller det de fleste andre mener er rett.

Gå til kommentaren

Publisert over 9 år siden

Gud vil ikke forvente det samme av to menn i forskjellige tider og i forskjellige kulturer. Gud er alltid den samme, men det han sier via den hellige åndvarierer, og er tilpasset den som skal ta til seg det han sier. Akkurat som hver enkelt person får sannheten tilpasset sin forståelse og evne vil menneskegrupper også få budskapet tilpasset. Jeg tviler sterkt på at Gud tror det er fornuftig for oss å følge alle lover som ble gitt mennesker for lenge siden i en annen kultur.

Nestekjærlighet blir aldri avlegs. I alle religioner har man en variant av: elsk din neste som deg selv. Gud er kjærlighet og kjærlighet er essensen i hver religion. Det er det alt dreier seg om selv om det er mye som står om mer perifere saker i religiøse skrifter som kan se ut som det strider imot dette. Som f.eks advarselen om helvetet. Men er ikke en advarsel om helvete sagt av kjærlighet? Gud vil ikke at du skal lide og sier derfor fra hva som fører til lidelse og hva som fører til himmelsk fred og lykksalighet i Hans nærvær.

Gå til kommentaren

Publisert over 9 år siden

Dette har ikke jeg sett og det satte jeg pris på å finne : "Se til hvordan dere lytter. Den som er lydige mot det han hører, til han vil det bli gitt mer lys og forståelse. Men den som ikke er lydige mot det han hører, fra han skal det lys og den forståelse han tror at han har, bli tatt fra han" (omskrivning av Luk. 8,18)."

Når du skriver verdens lys tenker jeg på sinnets lys som kan brukes for å erverve seg kunnskap. Mens Guds lys er sannhet større enn sinnet kan gripe, og sterkere, mer overbevisende og mer gjennomgripende.

Jeg er glad for å lese din oppsummering av falske profeters budskaps mangler: at det er ingen dom å frykte. Noe som betyr at man kan fortsette å leve i synd. Ordet synd betyr også "å bomme på målet" sier mange, og da høres det ikke ut som det er noe å bry seg så mye om. Det er ikke noe å angre og lære noe av på dypet av seg selv.

Om synd er å bomme på målet er det vesentlig at man har et mål. Om man går på den brede veg, hva er da målet man ikke skal bomme på? Å få et bedre liv? Og at å bomme på målet gir en konsekvenser; et dårligere liv? Mange holder fast ved troen på at de som uselvisk tjener andre gjør det fordi de tjener på det ved å føle seg bedre. Det er selvisk å tenke slik og det er å misforstå de som yter slik tjeneste for Guds skyld og fordi det er rettfferdig og noe som samvittigheten kaller en til og gir en fred ved å følge.

Gå til kommentaren

Publisert over 9 år siden

Det er ikke slik at en mild tone betyr respekt mens en hard tone betyr mangel på respekt. Mangt som blir sagt i en mild tone bærer ett budskap om nedlatenhet eller noe påtatt hvor man ikke klarer å skjule hva som ligger under, mens en real kraftsalve kan komme med en god del av respekt.

For meg er det helt andre ting som avgjør om jeg oppfatter noe som respektfullt.

Joda, jeg er enig i det om det ikke er kjærlig mildhet det er snakk om. Om noen er milde tenker jeg øyeblikkelig at det er pga kjærlighet fordi jeg er mild kun når jeg er kjærlig. Jeg måtte tenke lenge før jeg kom på andre grunner for å være mild..Noen er kanskje rolige av natur og kan med mildhet vise likegyldighet?  Jeg setter pris på at du graver enda mer ned til beinet så man skille det som kan skilles.

Med mildhet kun som innpakking av et respektløst budskap blir det falsk kjærlighet og det anser jeg som verre enn når man ikke legger skjul på at man ikke bryr seg, fordi kjærlighet som jo er guddommelig, skal man ha respekt for og ikke misbruke! Å spille kjærlig for å vinne noe, medlemmer i kirka eller annet er svært syndig. Når det oppdages mister folk all tillit.

En real kraftsalve er ikke kjærlighet, da er man ovenfra og ned, og snakker utfra frykt, ikke respektfull kjærlighet. I bibelen står det at kjærlighet ikke er oppfarende.

Gå til kommentaren

Publisert over 9 år siden

Er ikke personen klar over at han synder er det viktig å si ifra, synes jeg. Ikke ellers. Hvis han vet, er det sårende. Noen er ikke klar over at deres oppførsel virker sårende på andre. Kanskje de tenker "at ubetydelige jeg gjør noe sånt bryr neppe andre seg om og kan neppe ha noen sårende effekt".

Viktig er det å først og fremst å spørre seg hvorfor man reagerer. Føler en seg overlegen den andre? Er det sinne fordi man blir provosert fordi man påminnes bjelken i eget øye ved synet av flisa? Eller er det av medfølelse for et ulykkelig liv? Er det det siste vil man kunne hjelpe fordi man da kan uttrykke meg med mildhet og nå inn. Uten mildhet blir den andre med stor sannsynlighet sint og/ eller såret. Med kjærlighet kan man hjelpe den andre løse problemet som ligger til grunn for synden. Å bare irettesette kan oppleves kaldt og hardt.

Å stenge noen ute fordi "vi vil ikke la omverdenen tro vi aksepterer slik" blir ikke riktig synes jeg. Da har man påtatt seg for den andres ansvar.

Å snakke om alternativet er ofte mer konstruktivt enn å fokusere på det negative.

Å advare om helvete funker ikke. Den som synder er muligens der allerede og trenger kjærlighet for å komme opp derfra.

Om en ikke er klar for å erkjenne sin synd, og kun forstår det overfladisk (tar det ikke så tungt ennå) kan det hjelpe å høre det fra andre. Det kan gi det inntrykk som trengs sånn at en tar det mer på alvor.

Men oftest er man klar over sin synd og klarer bare ikke gjøre noe med det og er fortvilet pga det , og da er det er kanskje kun Gud som kan forandre vedkommende. Da hjelper bønn som en over her nevnte. At vedkommende blir påminnet om at hvis han ber til Gud oppriktig og overlater det fullt og helt til Herren vil Gud kunne gjøre han sterk, fri el.lign

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere