Henrikke Wilhelmsen

Alder: 48
  RSS

Om Henrikke

Følgere

Publisert rundt 9 år siden

At hun ikke ble mer omtalt skyldes kanskje at hun var kvinne i en kultur det ikke var så mye verdt? Å dyrke Jesus er ok men ikke Maria? Fordi hun er feminin, da eller? Fordi hun ikke er Guds sønn ,men "bare" hans mor?

Gå til kommentaren

Publisert rundt 9 år siden

For å være litt grei med deg, Geir Rune, kan jeg si at jeg er enig i poenget ditt, som jeg regner med er at man må utføre sin tro i gjerning. Skulle bare ønske jeg hadde sluppet å se alt det negative du ville tillegge. Spør mystikerne om gode gjerninger er uviktige. Jeg tviler nemlig sterkt på at du får høre mange svarer ja. Jeg tipper dog noen svarer at hensikten og med hvilken holdning og grunn man utfører sin handling har betydning.

Jeg tror Gud forventer at vi skal klare å være både inderlig religiøse mystikere og utøve vår tilbedelse i nestekjærlige handlinger i denne tid.

Synes du det er galt å være mystiker om målet er å bli en uselvisk tjener for Gud?

Gå til kommentaren

Publisert rundt 9 år siden

Geir Rune  skriver:"

Slik er det selvsagt ikke, vi er satt i denne verden ikke for å dyrke åndslivet inni oss, men for å fysisk leve etter hans vilje på denne jord..

mystikerene gjør det motsatte når de fjerner seg fra det virkelige liv for å dyrke sin indre reise og sin egen avsondrethet".

Det der kaller jeg fordomsfullt. Dyrke? Fjerne seg fra det virkelige liv?

Nei. Jeg har hatt åndelige opplevelser fordi Gud har ville la meg erkjenne sannheten. Ikke bare la meg lese, men føle, oppleve og se!  sånn at den ble integrert som en del av meg, og ikke bare være overfladisk kunnskap, ikke bare være tro men visshet.

Det var selvsagt jeg som søkte svar og fikk det. Hvordan svarene fra Gud kommer kan ikke jeg styre så de kan komme i forskjellige former.  Jeg spurte ikke fordi det var en hobby, et tidsfordriv, for tro meg, Gud svarer ikke om du er lunken i ditt ønske om svar.

Jeg spurte selvsagt fordi jeg ville at det skulle komme til nytte. Det var ikke løsrevet fra et liv i virke. Når jeg hadde en lang periode med mye indre arbeid ble jeg til slutt nok renset, beroliget og opplyst til å virke i verden med større uselviskhet enn før.

"Vi er ikke satt til verden for å dyrke åndslivet vårt" skriver du. Hva innebærer det egentlig da? Det høres virkelighetsfjernt ut for meg.

Ikke si at filiosofi er unyttig når Gud er med i det.

Ikke si at å søke sannheten, forståelsen av Ordet og skriften er unyttig. Om det var det ville ikke Gud ha trengt å si mer via Jesus enn: elsk hverandre! Men siden det å elske hverandre ikke er lett fordi det er guddommlig må vi ha meget hjelp for å komme gjennom alt som er i vegen. Som bl.a fordommer og forutinntatthet. Vi trenger opplysning for ikke å leve i mørke og spre usannheter.

De fordommene dine kan du begrave!

Gå til kommentaren

Publisert rundt 9 år siden

Hei. Du skriver:Dersom din bror gjør en synd, så tal ham til rette, og hvis han angrer, så tilgi ham.4Ja, om han synder mot deg sju ganger på samme dag og sju ganger kommer til deg og sier: ‘Jeg angrer’, så skal du tilgi ham.»

og slik jeg forstår din tolkning mener du at du derfor skal si ifra til mennesker som synder. men jeg leser her at det er snakk om noe en person gjør mot deg. Og at du da skal tilgi. Det å tilgi er det viktige, ikke at du skal poengtere at han synder. Mange lar seg tråkke på igjen og igjen, de sier ikke fra. Derfor er det fint å lese at Jesus sier vi bør si ifra til de gjør oss vondt , og deretter tilgi. Det står  ikke her at vi skal gå rundt å se etter folks svakheter og dømme dem. Vi bør heller se det gode i mennesker for at dette skal komme frem enda mer! Og ikke se synden, fordi vi alle er syndere. Vi passer ikke vår egen sti om vi skal gå og se på andres gange, om de detter i grøfta x antall ganger eller hvor rett de klarer å gå. Dette er ikke vår oppgave. Gud har andre måter å hjelpe oss fri og på rett veg enn at andre skal gå rundt og kritisere oss.

Gå til kommentaren

Publisert rundt 9 år siden
Gunnar Opheim – gå til den siterte teksten.

Spør deg selv om hvorfor du skammer deg, er ikke det en lidelse?

Den som skammer seg er vel mer opptatt av det han skammer seg over enn å tenke at han lider og be om hjelp? Han vil vel heller prøve å være uten skam før han nærmer seg Gud enn å be om å bli kvitt skammen? Om man skammer seg er det jo fordi man føler seg medskyldig eller skyldig og liksom fortjener å ha den?

I en katolsk bok står det at noen nonner kan oppleve prøvelser fra djevelen som består av sterke seksuelle følelser og andre sterke følelser som hat etc. Hva skal man tenke om det? Jeg tror ikke djevelen gir mennesker prøvelser, men at Gud gir det, så da blir det litt vanskelig å unngå å føle skam eller ha et dårlig selvbilde om man gir etter for slike følelser med tanke på Gud?.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere