Henrikke Wilhelmsen

Alder: 48
  RSS

Om Henrikke

Følgere

Publisert rundt 9 år siden

Hvordan kan det være slik når det sies at man er i helvete i evig tid? Hvorfor brukes ordet tid når tid er her, ikke på den andre siden? Evig må da være en opplevelsesbeskrivelse.

Jeg tror på skjærsild men det er ikke det samme som helvete. Helvete er utestengelsen. Ilden er ikke en straff, det er smerten av ugjerninger, smerten ved usannhet. Ilden er lyset som brenner bort det falske og onde så vi kan bli frie.

Gå til kommentaren

Publisert rundt 9 år siden

Jeg synes ikke det er noen god løsning å unngå å snakke om helvete, heller tvert imot, men ikke på den måten det ble omtalt tidligere, som trussel. Ingen vil søke en Gud pga frykt, de som frykter Guds straff vil tvert imot unngå Gud. Vi må rydde opp i folks fordommer, om at Gud straffer oss med helvete om vi ikke elsker Han. Jeg skjønner det slik at vi kommer til helvete ved å ikke følge Guds bud, som gjelder kristne såvel som ikke-kristne, ikke elske Gud og på den måten ikke komme Gud nær. Nærhet til Gud er paradis. Å være langt fra Gud, kjærlighetens kilde, er å være i helvete. Om noen har misforstått eller glemt at Gud gir nåde til synderen kan en forbli i helvete, eller velge det ved å elske det verdslige langt mer enn det guddommelige. I siste tilfelle vil noen ikke engang oppleve det som et helvete. Ikke før de opplever noe høyere. For helvete er en sinnstilstand, et bevissthetsnivå og engler kan hjelpe en opp derfra om en er et godt menneske som elsker det sanne og gode.

Så tvert imot mener jeg det er viktig å snakke om at Gud hjelper mennesker som lider, ikke å unngå å snakke om helvete; opplevelsen av fraværet av Gud. Å føle seg ensom, selvopptatt pga problemer en ikke ber om hjelp for eller inget menneske kan hjelpe en med, eller pga dårlig selvbilde pga ugjerninger eller følelse av verdiløshet pga ugjerninger gjort mot en. Da er da vi som tror på Gud må vise kjærlighet. Uselvisk kjærlighet som beviser at det finnes noe høyere enn oss mennesker.

Gå til kommentaren

Publisert rundt 9 år siden

matt.6.9 Slik skal dere da be:

Tror du himmelen er fysisk og objektiv? Kan ikke himmelen bety at Gud er opphøyet ? Jeg tror Gud er både inni og utenfor. Inni og utenfor er begrepet vi bruker i forhold til fysiske objekter. Gud er hevet over det og er overalt, som en himmel dekkende. Det er vi mennesker som opplever at vi er innadvendte eller utadvente og det er det som er avgjørende om vi opplever Gud som inni eller utenfor.

Jeg har forstått det slik at om vi er mest ukjent med den ytre verden vil Gud oppleves der og trekke oss ut i dette for å bli kjent med Gud i sentrum av alt det skapte i våre omgivelser. Til å kunne se Gud i menneskers indre og som bak alle ting. At Han står bak sitt skaperverk.

Om vi derimot er ukjent med vårt indre vil Gud oppleves som å befinne seg der for at vi skal bli kjent med det som er der.  For det er via det som er mellom oss og Gud vi blir kjent med Gud, ved å se at Gud ikke er dette som er mellom ser vi Gud som uavhengig og alt annet Gud er.

Jeg ser det som stor synd å påstå at andres tro er feil eller underlegen ens egen. Jesus ville aldri ha sagt noe slikt. Gud ser hva våre hensikter er. Som man dømmer andre skal man selv bli dømt.

Gå til kommentaren

Publisert rundt 9 år siden

Som med så meget annet er det ikke noe enten-eller. Man er ikke enten en synder eller "frelst fra synd", hvis man kan si det sånn. Det er det jeg har litt vanskelig for å følge deg i, Rune, det at du påstår vi er enten i kjødet eller i ånden. Jeg kan være med på det hvis man tenker øyeblikk for øyeblikk, men ikke på generelt grunnlag, fordi vi lever i verden og synder hver dag alle sammen.Vi må merke kontakten med det hellige for å være frie.

Når vi har syndet er det noe i oss, kall det dårlig samvittighet, som skaper en vegg mellom en selv og Gud. Sånn sett er vi avvist og ikke tilgitt. Vi er nødt til å ta imot nåde og tilgivelse bevisst. Vi er nødt til å møte Gud med vår last. Vi blir ved denne mekanisme tvunget til ærlighet for å bli frie fra den synd som vi går og bærer minnet av og som stenger vårt perspektiv til å kunne motta noe å være takknemlig for.

Det er vår egen fordømmelse som er vår verste fiende. Vi kritiserer oss selv for ikke å leve opp til våre idealer og på den måten stenger vi oss ute fra Gud. Ihvertfall jeg, til jeg lengter så mye etter Gud at jeg er nødt til overgi meg. Jeg blir en smule overrasket hver gang jeg gjør det og finner at jeg har satt lista for høyt og at Gud elsker meg uavhengig av alt. Jeg er veldig streng, det er også Gud, men i motsetning til Gud er jeg ikke full av nåde.

Gå til kommentaren

Enig

Publisert rundt 9 år siden

Jo, jeg har selv tenkt på behovet for et avreageringsrom og at det hadde vært nyttig flere steder. Om man vet at det finnes et slikt rom har man mulighet til å gå dit istedenfor å gå og bære på det og la sinne gå utover andre. Et bønnerom er ingen god erstatning fordi der er det ikke forventet at noen har sterke følelsesutbrudd. I gamle dager hadde noen et såkalt furterom har jeg blitt fortalt. Hvorfor tok det slutt? Vi har ikke mindre følelser nå enn tidligere.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere