Dan Lyngmyr

Alder:
  RSS

Om Dan

Følgere

Tirsdag 28. august starter Høyesterett behandlingen av ankesaken etter at fastlegen Katarzyna Jachimowicz i 2015 ble sagt opp på grunn av sin samvittighet. Sauherad kommune tapte heldigvis ankesaken i Agder lagmannsrett, men den prinsipielle saken skal nå behandles i landets øverste domstol

-  Jeg er optimist. Jeg tror Høyesterett kommer til å bekrefte den siste dommen fra lagmannsretten, sier hun til NTB.

Men,saken er urovekkende etter mitt skjønn, og det har over tid, avtegnet seg et uskjønt og mørkt bilde av en politisk og verdimessig ensretting som er uakseptabel.


Hun mistet ikke retten til å praktisere som fastlege fordi noen  klaget  eller fordi hun ikke er medisinsk kvalifisert, eller fordi hun har begått feil som krever påtale.

Nei , hun mistet retten bare fordi hun i noen ytterst få kontroversielle spørsmål har ytret ønske om å reservere seg.

M.a.o tvunget til å avstå fra sin fastlegegjerning for noe som i praksis ikke har medført problemer i pasientbehandlingen, og  hun opplyste til til avisa Varden i Telemark dengang, at hun ikke har fått noen klager på grunn av sin reservasjon.

Jeg mener at den Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen, som gjerne omfavnes av Norge , og i alle fall når det er poltisk tjenlig, heller ikke er mye verdt når Helsetilsynet i praksis initierer staffetiltak mot fastleger som har et annet moralsk kompass.

Der heter det blant annet I  § 9 :

Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og friheten til enten alene eller sammen med andre og så vel offentlig som privat å gi utrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse.

Og , på hjemmebane, skyldes jo presiseringen av vår egen § 100 i grunnloven  i 2004, at mange var av den oppfatning at den gamle loven ikke i tilstrekkelig grad gav vern til ytringsfriheten.

Regjeringen velger derfor å overse både Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen og intensjonen i vår egen lov om ytringsfrihet, når samvittighetslegene sparkes fra sine fastlegeavtaler, og i verste fall ut i arbeidsløshet.

Derfor er det også foruroligende lite som skiller nåværende og tidligere Helse og omsorgsministre, når Bent Høie i praksis gjør det som de rødgrønne truet med å gjøre - nemlig å sparke fastleger med en annen tilnærming i noen ganske få kontroversielle enkeltspørsmål.

Helsetilsynets tilnærming har også en praktisk side - helsereformen fordrer flere leger i arbeid og ikke færre. Spesielt det siste året har det blitt tydelig at fastlegeordningen er under press, bla.a fordi søkningen til slike stillinger faller betydelig.

Men , noen kan åpenbart allikevel ofres i spillet om samvittighet, så lenge samvittigheten dreier seg om forhold som ikke vinner gehør hos flertallet.

Disse legene utgjør et fåtall av landets nærmere 5000 fastleger og deres praktisering av samvittighet og reservasjon utgjør på ingen måte noen trussel eller medfører praktiske problemer i pasientbehandlingen.

Slik det også er grundig dokumentert tidligere.

Derfor er det uendelig trist når samvittighetsfriheten ofres for denne type politisk og verdimessig ensretting . At yrkesforbudet for disse fastlegene nå synes å være fastslått bør utfordres og imøtegås på det sterkeste.

Hva overskriften angår så er det vel egentlig et hjertesukk - og en ytring om at de som skal og bør ytre seg klart og tydelig i slike spørsmål er urovekkende stille.

KRF`s engasjement i "samvittighetsaken" var prisverdig i sin tid ,men det er et faktum at fastleger både har sagt opp, og blitt sagt opp som en følge av både den forrige og denne regjeringens holdning.

Derfor vil det være en viktig seier for samvittighetsfriheten dersom Jachimowicz vinner frem i Høyesterett.

Gå til innlegget

AUF`s interne logikk.

Publisert over 2 år siden

En AUF`er etterlyste i Juli i år, her på VD, flere muligheter for å skaffe seg barn, og AP`s Anniken Huitfeldt (Tidl AUF leder) klaget i en tidliigere kommentar på NRK ytring over lave fødselstall. Det er mulig det er derfor AUF nå ønsker gjøre det enda lettere å få foretatt abort - selv om vi mangler produksjonsklare og varme hender.

Dagens abortlov har dessverre bidratt til at mange hundre tusen barn ikke har fått livet i gave . Trolig er det også mange  kvinner som har angret bittert på avgjørelsen - selv om de færreste, forståelig nok, ikke snakker om det .

Men , ingen av disse bør møtes med forbitrelse og fordømmelse , ganske enkelt fordi enhver bør feie for sin egen moralske dør.

Så det er ikke det debatten handler om.

Argumentene.

For hvem kan egentlig bestride at en kvinne, en hvilken som helst kvinne, hvor som helst i verden, og som vurderer abort, ikke er i en sårbar posisjon. Dvs at en hvilken som helst kvinne på selvstendig grunnlag skal ha rett til en trygg abort når hun selv opplever å være i en sårbar posisjon - helt frem til lovens grense for abort.

Det, og ikke noe annet er grunnsvillen i dagens abortlovgivning.

Og, retten til f,eks tvillingabort kommer derfor også som en følge av dette.

AUF`s forslag nå , som vil kvitte seg med "moralske overdommere" i abortnemdene etter uke 12 , og i praksis (over noe tid) frem til uke 21/22, er derfor en naturlig videreføring av dagens abortlovgivning.

Det ufødte barnets stemme har m.a.o fortsatt ingen verdi.

Argumentasjonen gjør hver enkelt abort i praksis og prinsippielt legitim,  enten hun som får foretatt aborten er en vestlig studerende kvinne i tyveårene, eller en fattig 15- åring fra Nigeria, fordi de begge kan påberope seg å være i en "sårbar posisjon".

Forhindrer debatt.

Men, når premisset for debatten innskrenkes til "sårbar posisjon" , dvs i praksis en nærmest uangripelige stillingstagen som egentlig ikke kan utfordres  fordi man øyeblikkelig fremstår i opposisjon til alle dem (som med gode motiver) som vil forsvare kvinner i en "sårbar posisjon", så er enhver meningsfull debatt død.

Trolig vil mange , som ikke støtter dagens abortlovgivning, i langt større grad en både AUF og Vårt Land gir inntrykk av å forstå , også forstå livets mange krevende situasjoner og utfordringer ,uten fordømmelse, selv om man fastholder et restriktiv  livsvernslinje.

Gå til innlegget

Brev fra en usikker KRF velger.

Publisert over 2 år siden

Selv om jeg både sympatiserer med deler av AP`s politikk og nikker gjenkjennende til noen viktige veivalg hos FRP , og gjerne også bifaller gode forslag fra SP, har jeg , etter en samlet vurdering allikevel valgt å stemme KRF ved mange stortingsvalg.

Så langt.

Noen av årsakene er selvsagt såkalte verdisaker som f,eks partiets  livsvernslinje i abort saken , hjelp til u land – og f,eks kampen for det tradisjonelle ekteskapet – i tilegg kommer naturligvis en samlet vurdering av partiets politikk.

Samtidig vokser det frem en ny generasjon politikere som har andre prioriteringer og som gjør politiske veivalg som tydeliggjør andre perspektiver. I så måte er utviklingen i KRF  et resultat av tilsvarende utvikling i andre partier.

De utålmodige, forståelig nok, står bak og presser.

Fra mitt hjemfylke har jeg blant annet valgt å stemme på KRF politikere fordi jeg har hatt tilitt til dem som til enhver tid har vært partiets førstekandidat.

Slik også med Krf`s utmerkede stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold,som nå er inne i sin tredje periode på Stortinget. 

Han er utdannet prest, er familiepolitisk talsmann i KRF , og har etter mitt skjønn gjort et troverdig og tillitsvekkende arbeid for KRF.

Samtidig , de siste årene, også i KRF,  har det vokst frem en stadig større aksept for likekjønnede ekteskap, selv om dette ennå ikke har vært offisiell politikk.

På KRF`s grunnplan, i velgermassen, har oppslutningen om ekteskap mellom en mann og en kvinne, vært stor, selv om andelen som aksepterer likekjønnede ekteskap utvilsomt har vokst - og spesielt blant yngre velgere.

KRF har gjennom hele sin historie valgt å fastholde forståelsen av ekteskapet som institusjon for en mann og en kvinne. Både i forhold til partnerskapsloven i 1993 og den kjønnsnøytrale ekteskapsloven i 2008, (Fremmet av de rødgrønne) har KRF stått fast på det tradisjonelle ekteskapets side.

Men , trolig har det endelige  bruddet med KRF`s politikk på dette området nå funnet sted.

Ikke offisielt og ikke vedtatt av partiets besluttende organer, men allikevel i praksis.

Årsaken er at KRF`s familiepolitiske talsmann Geir Jørgen Bekkevold, i egenskap av prest (som privatperson) har viet KRF`s  Mona Høvseth (privat person) kommunikasjonssjef i KRF, til en annen kvinne, og Bekkevold uttrykker begeistring på sin Facebookside over hendelsen.

Men, etter mitt skjønn, i denne spesielle saken, kan personlige preferanser og den enkeltes personlige overbevisning i praksis ikke skilles fra utøvelsen av partiets KRF`s politikk , og symbolikken som ligger i den omtalte vielsen kan ikke undervurderes  overfor ganske store deler av det som tradisjonelt har vært grunnfjellet i KRF. 

Den prosessen som pågår i KRF og som trolig før eller siden vil lede frem til offfisiell anerkjennelse av likekjønnede ekteskap, er en langt på vei villet utvikling av partiets ledelse de siste årene.

Antageligvis skyldes dette en "politisk realitetsorientering" ( Dvs frykten for å miste velgere) og at partiet ikke lenger kan/skal kjempe «de tapte sakers kamp».

Dette er selvsagt et bevisst valg av partiets ledelse og stortingsrepresentanter , og trolig er det bare et tidsspørsmål før disse synspunktene også får gjennomslag på partiets landsmøte.

Av de virkelig tunge symbolsakene, de som skiller KRF fra alle andre, gjenstår i praksis bare spørsmålet om abort, og partiet var , sammen med enkeltpersoner fra SP , det eneste som hevet stemmen i spørsmålet om legalisering av tvillingabort.

Så selv om mye tyder på at partiets livsvernslinje fortsatt står relativt fast, begynner det også der å slå litt sprekker i kantene. Et stikkord er yngre KRF politikeres omfavnelse av utrykket såkalte «trygge aborter for sårbare kvinner»( I utviklingsland).

Også i KRF er det (Unge)stemmer som bifaller dette argumentet, selv om de så lang ennå ikke har vunnet gehør for en bred debatt om dette ennå.

Derfor, og det jo slett ikke sikkert at KRF fortviler over en tapt stemme fra en mangeårig velger som meg, og kanskje jeg heller ikke tilhører fremtidens (KRF) velgermasse, selv om jeg fortsatt er relativ ung – så er det slett ikke sikkert at jeg ved neste stortingsvalg støtter KRF.

For nå er det noen som har tråkka over og KRF begynner faktisk å ligne på forbausende mange andre partier.

Gå til innlegget

Et lite hjertesukk når den språklige forsøplingen galopperer videre.

Og hvorfor ; jo, fordi FIS har besluttet å ikke videreføre tradisjonen med 4 x 10 km stafett i store internasjonale mesterskap.

I stedet har et flertall i organisasjonen valg å redusere til bare 7,5 Km.

Det er altså dette som er rystende - i langrennsmiljøet, og hos ABC nyheter.

Men vi er ikke alene.

Svenskene skal også være rystet.

https://www.abcnyheter.no/nyheter/sport/2018/05/17/195397237/fis-stemte-ut-norsk-paradegren-langrennsmiljoet-er-rystet.

Sist jeg ble rystet var da barn og unge ble gasset i Syria eller under tragedien på Utøya - eller under 9/11 i New York.

Da var det grunn til å være rystet - i tillegg til en rekke andre grufulle hendelser som daglig når oss, nær sagt uansett hvor vi snur og vender oss.

Imidlertid kan Dagbladet nå avsløre at det fortsatt finnes håp for å beholde 4 x 10 kilometer herrestafett. Beslutning kommer nemlig opp igjen i FIS Council, det øverste styret i FIS, i kveld. Der vil de vurdere å overstyre flertallets ønske, altså de ni mindre nasjonene mot de seks store.( Delvis sitert fra Dagbladet)

Kanskje vi derfor kan ane konturene av enda flere rystelser i tiden som kommer ?

Gå til innlegget

SV`s  urovekkende og jødefiendtlige vedtak.

Publisert nesten 3 år siden

SV gjør i likhet med hva FRP har gjort tidligere , nemlig fattet vedtak som straffer de som ønsker å følge en sterk jødisk identitetsbærer – rituell omskjæring av guttebarn.

Mannlig omskjæring finnes i en rekke kulturer, noen religiøst betinget og i andre kulturer ikke. I USA , Storbritania og Australia f,eks, er en relativt stor gruppe menn omskjært , i første rekke fordi ulike fagmiljøer har ansett de helsemessige fordelene større enn ulempene, m.a.o uten religiøs/kulturell kontekst som årsak.

Så når SVs landsstyre går inn for aldersgrense på 15 år for rituell omskjæring av gutter, så har partiet i praksis vedtatt et forslag som forbyr jødisk religiøs praksis i Norge.

Og selv om det er mulig å oppfatte gode intensjoner bak vedtaket og at det ikke er så vidtrekkende som FRP`s tidligere vedtak, innebærer dette i realiteten et angrep på trosfriheten,  dessverre bygget på , til dels fordommer - og til dels kunnskapsløshet.

Så den som ikke ser hvilke konsekvenser SV`s og Frp`s vedtak om nei, eller begrensninger for rituell omskjæring kan medføre, ønsker ikke å forstå jødisk identitet, etter mitt skjønn.

Både hos SV og Frp finnes det åpenbart en «medisinsk komite`» som mener å vite mer om omskjæring enn en stor mengde fagkyndige, som inngående har kunnskap om emnet, og som fastslår at inngrepet har minimal risiko under kyndig medisinsk utførelse.

Om vedtakene i praksis innebærer at det både hos flertallet i Sv og FRP også ligger  en kunnskapsløs sammenligning mellom den grusomme og avskyelige praksisen med omskjæring av jenter/kvinner , med dødsfall , smerter, og andre helseproblemer som følger – og mannlig omskjæring som i praksis er ufarlig - og  som i noen tilfeller er ansett å være fordelaktig – er ikke godt å si.

Men, når både SV og Frp vil kriminalisere praksisen, er dette det kraftigste virkemiddelet staten kan ta i bruk overfor sine borgere.

Budskapet innebærer derfor i praksis at jøder anses som uskikket til å være foreldre, og trues med straffetiltak.

De skal med andre ord forfølges av samfunnet.

Slik forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfunn uttrykker det når han tidligere uttalte  at dette innebærer «å forby jødisk religiøs praksis», og hvor Israelsk UD i samme saken bekrefter at et slikt forbud vil gjøre det vanskelig å leve som jøde i Norge.

Det historiske bakteppet , behandlingen av det jødiske folk og kultur gjennom århundrene, gjør at vedtakene både i SV og FRP er sterkt urovekkende.

Vedtakene sender et tydelig signal til enhver av jødisk opphav, og hvor den naturlige responsen vil være ; kan vi ikke i finne fred her heller.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere