Dan Lyngmyr

Alder:
  RSS

Om Dan

Følgere

I kommunen hvor jeg er bosatt ligger det som Edvard Munch velvilligst kalte ”perlen blant kystbyene” , nemlig Kragerø by. Som i mange andre sørlandsbyer finnes det trange smau og gater, hvitmalte småhus med vakre hager og en idyllisk ro.

              

Et mangfoldig og yrende sommerliv, med mengder av turister som forsøker å finne styrke for både kropp og sjel. Med lange dager i solen og varmende kvelder på byens mange spisesteder, innbyr atmosfæren til sjelelig høytrykk og gir vinger til livets små og store øyeblikk.

Midt i denne gyldne idyllen av sommerforelskelser over en båtripe, og softis på brygga, ligger det som kanskje kan kalles Norges mest velsignede parkeringsplass - den såkalte kirketomta - omkranset av gudshus og kirkebygg.

Fra byens flotte hovedkirke, som kneiser over byen og parkeringsplassen, er det knapt et ørlite steinkast til salige Wesleys etterfølgere i Metodistkirken. Bokstavelig talt, vegg i vegg, ligger Pinsekirken. Så tett opptil hverandre at selv inkaene som bygget Macchu Picchu`s fantastiske og millimeternøyaktige steinmurer knapt kunne gjort det bedre. Noen få skritt sørover mot Skagerak og innseilingen til byen, har Baptistkirken funnet sin plass.

Dersom freden som hersker over parkeringsplassen inspirerer til ytterligere vandring rundt i en sørlandsk småby, så er veien heller ikke lang til William Both`s etterfølgere, og Frelsesarmeens bamhjertige samaritanere. Et sted hvor en besøkende knapt passerer utgangsdøra, før man kan treffe ungdom på vei fra korøvelse i byens Frikirke.

På vei mot sentrum passeres byens nye storstue (hvis noe slikt finnes i en små by), det ombygde Bedehuset, som rommer både tannleger og kunstutstillinger, og byens eneste kirkelige klatrevegg.

Tilbake på parkeringsplassen hvor både humanetikere, ateister og bedehustilhørige kan finne sine plasser, så er det ingen grunn til bekymring for parkeringsavgiftene, de er konfesjonsfrie.

På plassen kan det kanskje også, for den som er heldig, vanke en historie eller to.

Om den noe tilårskomne mannen som var så inderlig glad i å spille fotball. Han tok mot til seg og spurte presten om man spilte fotball i himmelen. Presten syntes riktignok at dette var et underlig spørsmål, men gav mannen løfte om å bringe spørsmålet videre til de rette instanser.

Etter noen dagers forløp traff presten fotballentusiasten igjen, og kunne opplyse om at; jo det ble spilt fotball i himmelen. For informasjonens skyld kunne presten også opplyse om at han (mannen altså) , var tatt ut på laget som skulle spille i morgen !

Skulle det så vanke en eller annen velsignelse over både gudelige og ugudelige parkerende, så kan man kanskje håpe på at parkeringsvaktene ser med en viss fleksibilitet på ennå ikke betalte avgifter.

I alle fall for en stakket stund :)

Gå til innlegget

Er det tilfredstillende at regjeringen etterlater tvil om man støtter, eller ikke støtter,at dømte palestinske terrorister skal motta personlige økonomisk bidrag, finansiert av Norske skattebetalere ?

Både stortingets kontrollkomite` og opposisjonspolitikere peker på muligheten for at Norsk økonomisk støtte til de palestinske selvstyremyndighetene, også går direkte til dømte palestinske terrorister i form av lønn eller annen personlig økonomisk ytelse.

VG- Nett melder om at stortinget er feilinformert i saken:

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10108398

Desom har lest Transparancy international`s rapport om korrupsjonsforholdene i de palestinske selvstyreområdene, vet at det er lite lystelig lesning. Flommen av korrupsjonsanklager mot PA, også fra andre kilder, gjennom mange år, bidrar naturlig nok også til å understreke alvoret i rapporten.

I det lengste kan man jo håpe at feilinformasjonen Stortinget har mottatt fra regjeringen, ikke skyldes manglende vilje til å avdekke denne type uakseptabel forvaltning av norske skattepenger. Uten å ta saken til debatt - om man skal gi støtte eller ikke til palestinske selvstyremyndigheter - så må det allikevel være tillatt å forvente etterrettlighet i utenriksdepartementets svar til Stortinget om hvordan denne støtten forvaltes.

Enten gis det slik støtte, noe som selvsagt er fullstendig uakseptabelt, eller så gis det ikke slik støtte, hvilket skulle være den største selvfølge !. SV`s ureglementerte støtte til egne rekker i "jenteforsvarssaken", som også førte til Audun Lysbakkens motvillige avgang, synliggjorde en tilsynelatende bred front mot korrupsjon. I forhold til de samlede overføringer til palestinske selvstyremyndigheter var den saken allikevel knapt for lommerusk å regne.

Derfor er det også helt uakseptabelt at hverken utenriksdepartementet eller utenriksministeren kan svare klargjørende på spørsmålet om norske skattepenger går direkte til dømte palestinske terrorister i form av lønn eller annen personlig økonomisk ytelse. Mange vil selvsagt også mene at det faktum at saken i det hele tatt må underlegges nærmere kontroll, svekker regjeringens troverdighet i dette spørsmålet.  

Gå til innlegget

Noen betrakter abortloven som et nødvendig onde. Andre ser på dagens lov som et ubetinget gode. Abort er og blir et etisk dilemma for mange.

En av Dagbladets fremste profiler, Marie Simonsen, er åpenbart svært ubekvem med tanken på nye runder med kamp for det ufødte liv, i sin kronikk ”aborten i rommet", 23 januar 2013.

Frykten er at nye generasjoner kvinner og menn, på egenhånd, uten Dagbladets  veiledning, skulle komme til å reflektere over det etiske dilemmaet som dagens abortlov  og annen kontroversiell behandling representerer .

http://www.dagbladet.no/digital/a/?p2=416819d2634606377

Hva gjør det med et samfunn om det ufødte livets verdi ikke kan diskuteres åpent? Er det riktig overfor nye generasjoner, bare å fastslå retten til abort og rettighetsperspektivet slik Dagbladet og Marie Simonsen gjør, og på den måten forsøke å forhindre at nye generasjoner kvinner og menn utfordres i dette og lignende spørsmål ?

Er det ikke nødvendig å reflektere over livets verdi  - til tross for dagens abortlov - og paradoksalt nok, når f,eks arvelovens §5 omtaler fosteret som et selvstendig individ med arverett, eller straffelovens § 241 som gir fengsel i inntil 4 år for den som forvolder et fosters død ?

I Dagbladets verden, åpenbart ikke !

På mange måter er det trist å registrere med hvilken intensitet og forakt man kaster seg over f. eks fastleger som gjerne vil fortsette å praktisere samvittighetsfullt etter sin dype overbevisning.

Frykten for etisk refleksjon rundt provoserte svangerskapsavbrudd , drukner i en forestilling om at retten til dette er hugget i stein, evig uforanderlig, og derfor bør være utdebattert. Det samme er den totale avvisning av fastlegenes rett til å praktisere reservasjoner mot visse typer etisk kontroversiell behandling. Dessverre er Dagbladets omgang med sannheten i slike spørsmål tøyet til det ytterste, i et forsøk på å fremme egne synspunkter.

Simonsen viser i sin kronikk til det tilsynelatende nøytrale utsagnet ”Flere klager på fastleger som blant annet har nektet å henvise pasienter til abort”, som begrunnelse for Helse og Omsorgsdepartementets såkalte presisering av loven i 2011.

Sannheten er at på det tidspunktet presiseringen fra Helse og Omsorgsdepartementet kom,  så meldte f.eks VG- nett om at hverken Helse og Omsorgsdepartemetet,  Helsetilsynet, eller Helsedirekoratet, kunne fremlegge dokumentasjon på at dagens praksis var problematisk.

Å underslå  fakta i saken ville mange kalle dette. Trist nok.

Et påfallende trekk ved debatten var at det fra myndighetenes side ikke ble dokumentert i hvilket omfang - den inntil da aksepterte praksis - hadde skapt av vanskelige forhold for pasientene. Den egentlige årsaken til den manglende dokumentasjonen måtte derfor - med stor sannsynlighet - være at praktiseringen av reservasjoner rent faktisk ikke utgjorde noe problem. 

De undersøkelser som er gjort i ettertid viser at det er 187 ansatte ved norske sykehus som har reservert seg mot å delta ved abortinngrep. Foruten dette, utgjør antall fastleger som ønsker å reservere seg, av landets ca 4800 fastleger, omkring  200- 250.(Min påstand) 

For øvrig representerer helsevesenet i Norge rundt 300 000 ansatte.

Men, spørsmålet har slått meg.

Frykter Dagbladet og Marie Simonsen, at nye generasjoner kvinner og menn på egenhånd skulle komme til å reflektere over det etiske dilemmaet som dagens abortlov og annen etisk kontroversiell behandling representerer ?

Uten tvil, ja

Gå til innlegget

Das beste oder nicht`s ? Pøh !

Publisert over 8 år siden

Var det noe Gottlieb Daimler`s etterfølgere glemte, sånn i farta ? Og, hvorfor er Mercedes blitt et helt gjennomsnittlig bilmerke, på lik linje med biler som Huyndai og Fiat, når kvaliteten på sikkerheten måles ? Eller er det noe som minner om reklamen for Jarlsbergost; ”samma det vel ” !

 

Kontorene er forlatte, korridorene øde, og portene er stengt hos verdens eldste bilprodusent. Dette står å lese i en helsides annonse publisert i Dagens Næringsliv lørdag 22. Desember 2012. Spørsmålet er bare om det blir så mye bedre når aktiviteten starter opp igjen på nyåret.

Jeg husker en gammel lærerinne som i det daglige kjørte en Volvo 142 som arbeidsbil, men som i modne år kjøpte seg en Mercedes E- klasse. Dette var mot siste halvdel av sytti tallet. Kanskje det var en gammel drøm som skulle oppfylles, ikke vet jeg. En viss aura var det i alle fall, over både dama og bilen. Denne ble brukt til finkjøring, og vakte enn viss oppsikt i bygda hvor jeg vokste opp. Bilen var endatil kjøpt kontant, og jeg husker vi følte, riktignok uvisst av hvilken grunn, en viss stolthet over å kjenne henne.

I  2009  startet Mercedes “relanseringen” av Gottlieb Daimler`s gamle slagord ”det beste eller ingenting”, gjennom en bredt anlagt kampanje i mange medier. - Det er ikke ideen, men den gode utførelsen som er viktig, skal Gottlieb Daimler ha sagt. Tanken var altså å synliggjøre de verdier Daimlers produksjon engang angivelig var tuftet på.  

De fleste bilprodusenter med respekt for seg selv har sitt eget slagord. Og, uten å gå for lange omveier om hvorfor selskapene gjøre dette, så kan alle bestrebelsene  kort oppsummeres i ønsket om økt merkevarebevissthet, og gjennom det, større salg, og forhåpentligvis bedret lønnsomhet. Legitimt nok vil mange mene. 

Det selskapet som uten tvil har bidratt til størst forventninger i så måte, og som kanskje derfor også har skapt størst fallhøyde for seg selv, er Mercedes Benz. Med sitt slag ord ” Das beste oder nicht`s” - ”det beste eller ingenting”, så skaper man umiddelbart, og uten forbehold, store forventninger til bilenes kvalitet. Omdømme ekspertene nikker gjerne bifallende når man klarer å skape denne type umiddelbar respons og assosiasjon. I så måte vil mange mene at Mercedes har lykkes. Så langt. 

Jeg kjøpte min første bil med stjerne i 2007. En bil med så mange feil, og påfølgende behov for reparasjoner, at selv en lykkelig lottovinner ville kvie seg for å bære kostnadene. Og,da har naturligvis spørsmålet tvunget seg på; var dette bilen Daimler`s etterfølgere glemte ?

Blant observante og oppegående lesere ville vel noen hevde at det finnes  objektive kriterier som kan dempe inntrykket, i det minste noe, av stort sett middels og dårlig Mercedes kvalitet? EuroNCAP`s regelmessige kontroller av nye bilers kollisjonssikkerhet er imidlertid lite lystelig lesning for dresskledde herrer i Stuttgart, og bidrar bare til å forsterke inntrykket. 

For Mercedes nye A-klasse er resultatene nedslående. Ikke er beskyttelsen best for voksne, og heller ikke best for barn.  

Biler fra produsenter som normalt ikke ansees fine nok for plass i ”premiumsegmentet”, som f.eks Skoda Rapid, Opel Mokka, Fiat 500 L, har alle høyere dokumentert beskyttelse for voksne enn Mercedes . Alt ifølge EuroNCAP`s undersøkelse. 

Skoda, og bitte lille Fiat 500 !, bedre enn Mercedes ? Hører vi markedsavdelingen i Mercedes febrilsk lete etter markedsundersøkelser som viser at Mercedeskunder er fornøyde.  

I så fall bør man ikke lete hos den tyske kontrollorganisasjonen TÜV (Technischer Übervachungsverein) som hvert år lager en statistikk på grunnlag av kjøretøykontrollene de har gjennomført. Årets statistikk omfatter kontroll av over åtte millioner kjøretøy, deriblant mer en 220 bilmodeller, og viser at det er store kvalitetsforskjeller ute og går. 

Ingen Mercedes modeller på topp er fasiten. 

Da er det er vel i overkant optimistisk å tro at gleden er påtrengende i markedsavdelingen  hos Mercedes! Trolig var gleden heller ikke stor når man nedslått måtte konstatere at det også fantes andre bilmerker som er enda bedre egnet til å ta vare på våre barn.  

Hyundai Santa Fe, Ford Kuga, Opel Mokka, Seat Leon og flere, har alle bedre og  høyere grad av beskyttelse for barn, enn Mercedes A- klasse. Bare den mest optimistiske Mercedes elsker kan vel tro at disse resultatene skyldes en datafeil hos EuroNCAP? 

Hva med fotgjengerbeskyttelsen? Umiddelbart skulle man tro at det var lett match for en Mercedes i stjerneklassen, å oppnå høyere score enn en skarve Skoda Rapid, eller en Ford Kuga ?  

Nein!  

Nicth best der heller ! 

Både Skoda`s og Fords`s ingeniører har grunn til å glede seg, for å si det sånn. 

Britiske Warranty  Directlafrem tall i 2011 som fastslo at blant de 10 bilene med flest feil var det fire Mercedes modeller.Det  amerikanske Insurance Institute for Highway Safety (IIHS) utfører i likhet med EuroNCAP kollisjonstester på nye bilmodeller. Deres nye testmetode gav oppsiktsvekkende dårlige resultater for blant annet Mercedes, som måtte nøye seg merkelappen «dårlig» etter at totalt 13 biler var testet.

Den nye IIHS-testen går ut på at bilen treffer en gjenstand, lik en brosøyle eller en husvegg, kun med den venstre frontlykten. Det betyr at kollisjonsenergien fordeles på et høyst begrenset område av fronten.

De ferske testresultatene faller særlig Mercedes-Benz tungt for brystet: - Testen tilsvarer ikke virkelige ulykkesforløp. Et sammenstøt i lyktebredde er ikke statistisk gyldig etter våre data, uttalte selskapets talsmann til nettstedet Wirtschaftwoche.

Hæ ! Statistisk gyldig ? Han må være en av de få som ikke hørt om kollisjoner med stolper og hushjørner !

Det er Mercedes   selv som har løftet frem slagordet, og som må bære konsekvensene av kundenes umiddelbare assosiasjon til dette. Hvorfor en del kunder, med slagordet i friskt minne , etter utløp av ordinær garanti, fortsatt mener at Mercedes i noen tilfeller bør ta ansvar, kan man jo saktens spørre seg om. Eller være ansatt i Mercedes for svare nei på. 

Blant omdømme ekspertene i markedsavdelingen hos Mercedes, er det trolig lite begeistring å spore når det dukker opp slike saker. Sammen med rustproblemer, biler som velter, og kun middelmådige og dårlige resultater i sikkerhetstester som EuroNCAP og  Det amerikanske Insurance Institute for Highway Safety (IIHS) 

Den samme markedsavdelingen må gjerne bruke tid på å forklare at slagordet først og fremst er ment å skulle synliggjøre en ambisjon om å være best, ikke at man alltid er det. 

Neivel! 

Det hjelper bare så lite når forventningene om uovertruffen kvalitet allerede er skapt, og strømmen av fakturaer ikke er til å bære.

Om jeg ønsker Mercedes lykke til i fremtiden ? Ja, bevares, det kan de jo saktens trenge. 

Og girkassa ? Jo takk, den fungerer utmerket. Så langt ! 

Men;  ”Das beste oder nichts”   

 Pøh !

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere