Dan Lyngmyr

Alder:
  RSS

Om Dan

Følgere

Helping hand.

Publisert rundt 8 år siden

Nordmenn får utbetalt i underkant av 130 milliarder kroner i feriepenger. Det tilsvarer cirka 46 000 kroner for en gjennomsnittlig lønnsmottaker, viser beregninger bladet Dine Penger har gjort. I tillegg kan et betydelig antall nordmenn forvente nærme 30 milliarder skattekroner tilbake på skatten, eller ca 11 000 kroner utbetalt i gjennomsnitt.

Vel fortjent, og en ubetinget glede vil mange si. 

Nå er ikke dette et innlegg om å misunne noen en eneste skattekrone, ei eller penger til ferien som kan være særdeles velfortjent. Dessuten har vel moralske pekefingre stort sett ikke frembrakt annet en allmenn irritasjon og forargelse.

 

Men, litt pirking i samvittigheten tåler vi saktens allkevel .

 

Bør vi leve med barnets frykt for ikke å kunne matche alle andres fortellinger når skolen begynner igjen ? Bør vi leve med minstepensjonistens både glede og fortvilelse over å endelig kunne glede seg til en mild vår og sommer, langt vekk fra høye strømregninger og frykten for å ikke kunne betale neste vinters fakturaer ? Bør vi leve med den ensomme og fortvilede alenemoren som ikke har råd til å reparere bilen som hun så sårt trenger for å komme seg til og fra jobb.

Eller andre, med drømmer som er knust, og som så gjerne skulle gitt poden en sykkel som kunne gitt frihet og glede bortover gata,og som krymper seg i fortvilelse over å måtte si nei.

 

Enda en gang

Men , hvem vil vel stille seg opp på en bruskasse og blottlegge sin egen tilkortkommenhet og rope ut sin elendighet! Selv om man aldri så mye har lyst.

Det er selvsagt vårt  valg om vi vil leve i forestillingen om at vårt eget liv er så mye bedre en alle andres, eller om vi ikke av og til skal møte livet med større ydmyket, og en utstrakt hånd til dem som til tross for alle gode intensjoner ikke har alltid har maktet å gjøre alt rett.Kanskje det er nødvendig å heve sin egen bevissthet og refleksjon rundt bruk av både skattepenger og feriepenger. Å våge å se seg omkring - blant dem som har mindre - kan være både smertefult og krevende.

Våre øyne er livets speil ,og det krever mot å holde dem åpne når vi minst ønsker det.

En litt omskrevet ”Øverland” ville kanskje hatt denne ordlyden; Bør vår samvittighet tåle så inderlig vel, de vanskeligheter som ikke rammer oss selv ?

 

Gå til innlegget

Fornærmet hele tiden !

Publisert rundt 8 år siden

Er ytringsfriheten for kristne i Europa truet? Og, kan lover vedtatt med selv de beste intensjoner skape grobunn for utvikling av totalitære regimer som i fordums østeuropa og Russland ?

Og, hvor finner man en logisk slutt på hva staten kan tillate seg å sensurere for å beskytte dem som til enhver tid føler seg diskriminert eller krenket ?

Enkeltpersoner, aktivistgrupper og politikere har de senere årene - i mange land - fremmet  lovforslag som har til formål å forhindre diskriminering og beskytte sårbare grupper mot hatefulle og diskriminerende ytringer,

Et prisverdig utgangspunkt vil mange mene.

- Det er noe iboende totalitært ved en regjering som skal diktere hva som er lov å si eller ikke, sier juristen Paul Coleman,og forfatter av boken «Censored». Han mener europeiske regjeringer er altfor ivrige etter å sensurere. I sin bok viser han til 27 land som har integrert de såkalte hate speech lovene i sin lovvgivning

Spørsmålet er altså; hvor ønskelig er det at staten får myndighet til å forby ytringer, bare fordi noen finner dem krenkende. Slik at også helt legitime ytringer kan bli sensurert. Mange av disse lovene er dessuten vagt formulert og åpner for vilkårlig bruk, og kan derfor lett brukes til å kneble folk med avvikende synspunkter. I den hjemlige debatten om f. eks surrogati, eggdonasjon, og kunstig inseminasjon har de rettighetsorienterte aktivistene raskt innfunnet seg med høye rop om diskriminering. (Hvilket selvsagt er deres fulle rett om noen skulle være i tvil om det)

§ 100 i vår egen grunnlov (Loven om ytringsfrihet) gjennomgikk en betydelig endring/presisering i 2004, som en følge av det arbeidet ytringsfrihetskommisjonen under sin leder Francis Sejersted la frem. Bakgrunnen var at mange var av den oppfatning at den gamle loven ikke i tilstrekkelig grad gav vern til ytringsfriheten i et moderne samfunn.

Fremfor noe annet danner ytringsfriheten et rammeverk rundt menneskets søken etter sannhet slik den britiske filosofen John Stuart Mill formulerte det. Den er en absolutt forutsetning for demokrati, og danner grunnlager for personlige autonomi. Mennesket er historisk og prinsippielt feilbarlig og kan derfor ta feil. Dess flere oppfatninger om et spørsmål som fritt kan fremsettes, jo større er sjansen for å finne feilkildene. Mill var også av den oppfatning at kun ytringer som direkte kan føre til skade for andre mennesker burde forbys.

Selvsagt kan ingen av de demokratier som nå har innført disse lovene sammenlignes med de tidligere nevnte østeuropeiske skrekkregimene. Spørsmålet er imidlertid om det i denne type lovgivning ligger en kime til antidemokratisk og totalitært misbruk.

Uten tvil.

Kristne i flere europeiske land som har benyttet seg av sin selvfølgelige og demokratisk beskyttede rett til å ytre seg i kontroversielle spørsmål som f, eks samkjønnet samliv, ( I Frankrike) har vært arrestert nettopp for sine ytringers skyld. Liknende reaksjoner har britiske gatepredikanter erfart etter at man på spørsmål fra tilhørere har fremholdt bibelsk etikk i samlivsetiske spørsmål. At straffene hittil i hovedsak har vært av den milde sorten, er slett ikke betryggende. Det at det i det hele tatt finner sted slike reaksjoner får meg til å lure på om ikke vi egentlig vakler litt i vår kamp for å beskytte alle og enhver mot ytringer man ikke liker.

Leder i AUF, Eskil Pedersen, truet i fjor den kristne videregående skolen Kvitsund Gymnas med å trekke den økonomiske støttet til skolen dersom man i et spesielt kontroversielt spørsmål ikke justerte sitt ” moralske kompass”.  ” Mer demokrati og mer åpenhet ” var omkvedet som ble løftet frem som et felles ideal av det samme politiske miljøet, etter tragedien som så grusomt rammet mange unge liv i 2011. For Kvitsund og liknende skoler, med helt eller delvis statlig finansiering, så gjaldt dette idealet åpenbart ikke.

Derfor ; hvor finner man en logisk slutt på hva staten kan tillate seg å sensurere for å beskytte dem som til enhver tid føler seg diskriminert eller krenket av andre ? 

Gå til innlegget

Høyres programkomité møtte lørdag kraftig motbør med forslaget om å fjerne paragraf 2c, som gir adgang til senabort, dersom "det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkning"

Logisk nok.

Hvorfor skulle det ikke være lov å abortere syke eller misdannende foster, når Høyre allerede stiller seg bak dagens abortlov som tillater at fullstendig friske og levedyktige barn i mors liv kan aborteres. Et stort flertall på landsmøtet gikk altså imot forslaget, og paragraf 2c vil derfor ikke bli fjernet i Høyres program. Julie Bordtkorb, leder av Høyres kvinnenettverk, var blant de som ikke ønsket å fjerne den nevnte paragrafen.

- Vi vil ikke diskriminere. Loven kom før det ble vanlig å ta ultralyd. La oss huske at Høyre vil ikke ha et sorteringssamfunn. Vi vet at enkeltmennesker tar gode valg, sa Brodtkorb ifølge VG - Nett.

Bent Høie, helsepolitisk talsmann i Høyre, viste til Danmark hvor det nesten ikke fødes barn med Downs syndrom som en følge av dansk lovgivning. 

For det store flertallet med Brodtkorb i spissen var dette åpenbart ikke en gyldig innvending.  Mange andre profilerte Høyrekvinner valgte også å ta et særdeles klart og tydelig standpunkt mot forslaget. Erna Solberg - Høyre-lederen - sammen med noen få andre støttet prisverdig nok forslaget om lovendring.

Men,hva som får et stort flertall i Høyre til å tro at vi ikke vil få oppleve liknende tilstander som i Danmark er selvsagt en gåte. Derfor vil mange mene at man ser konturene av et mindre humant samfunn bak argumentene om kvinners valgfrihet, som lederen i Høyres kvinnenettverk så ivrig løfter frem som et ideal.

I kjølvannet av Høyre delegatene som i første rekke mener forslaget berører kvinners selvbestemmelsesrett, og/eller  kampen mot umyndiggjøringen av kvinner , følger altså retten til - trist nok - ikke bare retten til å "velge" vekk friske og levedyktige barn, men også retten til å velge vekk barn med Down`s !

Paradoksalt nok - i denne sammenhengen - omtaler f.eks arveloven  og straffeloven fosteret som en selvstendig enhet/individ/rettsubjekt.

§ 5. Arveret tilkommer den, som lever ved arveladerens død, eller som er avlet forinden og senere bliver levende født.

 I straffelovens § 245 heter det :

§ 245. Den som avbryter svangerskap eller medvirker hertil uten at de lovlige indikasjoner for et slikt inngrep er til stede, eller uten at vedtak om avbrudd er truffet av noen som har myndighet til det, straffes for fosterfordrivelse med fengsel inntil 3 år. Hvis handlingen er utført i vinnings hensikt eller under særdeles skjerpende omstendigheter for øvrig, er straffen fengsel inntil 6 år. Har gjerningsmannen handlet uten kvinnens samtykke, anvendes fengsel inntil 15 år, men inntil 21 år såfremt hun omkommer som følge av .

Gå til innlegget

Var det NAV Jesus tenkte på ?

Publisert rundt 8 år siden

Var det egentlig NAV Jesus tenkte på da han sa at vi skulle hjelpe fattige og trengende ? Vi betaler vår skatt, og så fikser NAV resten !

På omtrent hvert eneste nes og i hver eneste dal i vårt langstrakte land, finnes det oppofrende mennesker som gjerne bruker både tid og penger på familie, naboer og andre som trenger hjelp. Det er allikevel ikke nødvendig å følge alle medier for å registrere  barn som knapt kan være med på selv de rimeligste aktiviteter, gamle som dør ensomme, nyskilte som må ha mathjelp og pensjonister som knapt har råd til oppvarming.

Da så slår det meg allikevel; har det kommersielle presset for å leve det vestlige konsumentlivet – med stadig dyrere biler – oppussing av enda et bad – og stadige lengre feriereiser - gjort at stadig flere av oss mister eller har mistet medynk med dem som virkelig sliter med livets små og store problemer ?

Er det slik at våre innbetalte skattepenger skal gi oss samvittighetsfritak slik at vi trygt kan overlate alle de plagede, de syke, de fattige, og de som ikke selv har sikret sin egen pensjon og tilværelse for øvrig, til staten ? Som et av de rikeste – kanskje selve indrefileten av de rikeste land i verden – bærer vi med oss et sikkerhetsnett gjennom tildels generøse ordninger i statlig regi. Både dagpenger under arbeidsledighet og uføreytelser av ulike slag, er til hjelp for mange når sykdom, konkurser og andre av livets utfordringer tvinger livet i kne.

Men, hvem vil høre ropet fra minstepensjonisten som ikke på noen måte har midler til å få fjernet dårlige og soppbefengte materialer på badet. Eller som knapt våger å bruke strøm av frykt for ikke å kunne betale neste strømregning. Hvem vil høre ropet fra en enslig mor eller far som pga sykdom og arbeidsledighet ikke ser seg råd til podens forsiktige ønske om noen enkle ski ?

Hvem vil høre ropet fra den ensomme unge som ikke lenger finner livet verdt å leve?

Hvem vil høre ropet fra grunderen som har gått konkurs etter å ha satset både hus og hjem i et forsøk på etablere sin egen virksomhet, og på den måten gjøre et forsøk på å sikre seg og sin egen familie en tryggere fremtid ? Og,hvem vil hjelpe mannen som så vidt ikke fyller kravene til fri rettshjelp, men som desperat trenger juridisk rådgivning og som ikke har råd ?

Hvem lytter til ropet om praktisk hjelp og barnepass fra en enslig mor med to syke barn, og som er helt avhengig daglig inntekter for at hjulene så vidt skal gå rundt ?

Hvem ?

Om jeg misunner noen en velfortjent ferie eller et flott nytt bad ? Ikke på noen måte ! Og hvem skulle vel ikke ønske seg en ny og solid bil med firehjulstrekk og automatgir. Dessuten har vel moralske pekefingre stort sett ikke frembragt andre reaksjoner enn forargelse.

Men behovet for hjelpende hender er allikevel nærmest uendelig.

Derfor er dette bare en enkel liten påminnelse til oss alle om ikke å glemme vår neste, og gjerne huske mesterens ord til oss; om å elske vår neste som oss selv.

God Påske !

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke undervuderer bruken av ordet "forbanna" i Tv- reklamen som er en del av kampanjen for et mer positivt(!) arbeidsmiljø.Kampanjens hovedformål er selvsagt å rekruttere flere bedrifter til organisasjonen Virke.

Reklamen ruller i disse dager tungt i flere kanaler.Nå ville vel sikkert noen innvende at man ikke skulle hisse seg opp over en skarve reklamefilm, som endatil har som formål å fronte et mer positivt arbeidsmiljø

Men, uansett formål eller motiv ; for mange er ordet "forb....."  uløselig knyttet til forsøpling av språket, også for min del. En del oppfatter dette også som banning,og dermed som lite inkluderende.

Virkes poeng er å understreke  følgene av negativ kommunikasjon. Allikevel føler jeg meg støtt av reklamen når denne "forbannelsen" hagler over skjermen nærmere ti ganger i løpet av svært kort tid. 

Tradisjonelt sett har forbannelsens natur vært å skade eller krenke ett eller flere mennesker. Helliger hensikten de språklige virkemidlene etter Virkes oppfatning ? Ja, sørgelig nok!

Overreaksjon, Tja? Språklig misforståelse eller har jeg bare ikke forstått poenget ? Vel, jeg er allikevel sikker på at jeg ikke ville ønsket å melde min bedrift inn i Virke når man tar i bruk slike virkemidler,selv om poenget aldri så mye er å understreke følgene av dårlig og negativ kommunikasjon.

Forestillingen om at språket vårt ikke er rikt nok til å illustrere negativ kommunikasjon på andre måter,uten å ta i bruk denne type uttrykk, er en feilslutning etter mitt skjønn. 

http://www.youtube.com/watch?v=MlnO8v7fECI&feature=youtu.be

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere