Dan Lyngmyr

Alder:
  RSS

Om Dan

Følgere

En støttende hånd til samvittighetslegene

Publisert over 7 år siden

Når Helseminister Jonas Gahr Støre tidligere ikke gav håp til helsepersonell som av sterke samvittighetsårsaker ikke så seg i stand til å henvise pasienter til etisk kontroversiell behandling, så velger den nye regjeringen gledelig nok åpenhet og demokrati for dem med et annet moralsk kompass.

Tidligere helseministre, statssekretærer og stortingsrepresentanter har i flere år strammet grepet rundt medisinsk personell som har reservert seg mot å delta ved, eller å henvise til etisk kontroversiell behandling. Dette har vært f.eks henvisning til abort eller henvisning til kunstig inseminasjon for kvinner i samkjønnet ekteskap. 

Den nåværende politiske ledelsen i Helse og omsorgsdepatementet har vist en påfallende mangel på smidighet i spørsmålet.(Slik det har vært praktisert i årevis). Derfor har det også vært vanskelig å ikke se på regjeringens og departementets holdning som et påtvingende og udemokratisk sinnelag, som ikke har tjent noen til gode. For dem som har hatt sammenhengende og oppofrende tjeneste som fastlege for tusenvis av pasienter- gjerne over flere tiår- har departementets og regjeringens holdning vært vanskelig å forholde seg til.

Da debatten var på sitt varmeste mente Leder i rådet for legeetikk, Trond Markestad, at dette var statlig diskriminering, og uttalte blant annet til VG - nett ; " at reservasjonsretten bestandig har vært praktisert, og Statens helsetilsyn har akseptert praktisering av dette". Denne konklusjonen er forøvrig helt i tråd med situasjonen som oppstå da det svenske riksdagsmedlemmet Carola Hegg i 2011 fremmet forslag for Europarådet om registrering av leger som av samvittighetsårsaker ønsket å reservere seg mot å delta ved abort. Forslaget ble selvsagt nedstemt.

Europarådet vendte tommelen klart ned , og slo uttrykkelig fast at ingen person, sykehus eller institusjon skal tvinges, være ansvarlig for eller på noen annen måte diskrimineres utifra motstand mot å utføre, medvirke til eller akseptere f.eks aborter. Uansett ståsted i dette spørsmålet eller andre etiske dilemmaer, så er det betryggende å se at noen - i dette tilfellet Europarådet - evnet å tenke klart om helsepersonellets rett til å tenke selv og avgjøre.

Jeg mener mener det har vært vanskelig å se tydelige spor av en slik tankegang både i det rødgrønne regjeringsapparatet og hos helseministeren.

Mer demokrati og åpenhet var den rødgrønne regjeringens umiddelbare reaksjon på udåden og tragedien på Utøya. Dette var en samlende og god reaksjon, samt et ønske det selvsagt var lett å gi sin fulle og hele tilslutning til. Nettopp på denne bakgrunn har det vært  desto mer beklagelig å registrere at en demokratisk velfundert rettighet som reservasjonsretten - den formelt vedtatte og den praktiserte - har vært forsøkt innskrenket, slik Regjeringen og helse og omsorgsministeren åpenbart har vært tilhengere av.

Debatten om hva som er rett eller galt er naturlig nok evigvarende. For de berørte pasienter vil disse spørsmålene selvsagt også oppleves som vanskelige. Noen spørsmål finnes det kanskje heller ikke alltid gode og enkle svar på. Men,det har vært- og det er fortsatt - uakseptabelt og udemokratisk å skulle tvinge helsepersonell til å utføre handlinger som de av sterke overbevisningsgrunner ikke ser seg i stand til å kunne utføre.

Nettopp derfor er signalene fra de nye stortingsflertallet positivt for en liten andel av de nærmere 5000 fastlegene i Norge. Om ikke annet kan man jo betrakte det hele fra et praktisk synspunkt.

Helsereformen forutsetter flere leger i aktivitet,ikke færre.

Gå til innlegget

Hvilket samfunn er vi i ferd med å utvikle når tusenvis av spirende og levedyktige liv avsluttes fordi karriere eller studiepresset blir for stort. Ny kunnskap setter fokus på en praksis som tyder på at samfunnet er kommet dit at mange kvinner ikke tør bli mor, på det tidspunktet de dypest sett ønsker det. En utvikling som også setter den avgående regjeringens politikk om et inkluderende arbeidsliv i et uklart lys.

En tidligere statsråd i den rødgrønne regjeringen publiserte i sommer et innlegg på Vårt Land`s verdidebatt. Innlegget som i første rekke var ment å skulle berøre KRF og alkoholpolitikken, fremhevet naturlig nok også hennes eget syn på regjeringens generelle fortreffelighet på denne måten :

Eg vart sitjande og tenkja på samtalar vi har hatt i den raudgrøne regjeringa om korleis vi kan ta betre vare på kvarandre, visa omsorg og ansvar overfor svake grupper, løfta fram verdispørsmål. Vi kunne gjort meir. Eg er audmjuk i høve det. Vi har likevel ei regjering som uavlateleg har letta byrdene for vanskelegstilte og gjerne vil fortsetja i den retninga.(sitat slutt)

- Vi ser at kvinner oppgir prestasjonspresset i arbeidslivet som en årsak til at de ønsker abort. Utviklingen viser at kvinner i starten av en jobbkarriere i større grad ser på barn som en hindring for inngang til arbeidslivet, i stedet for å betrakte familieforøkelse som er en naturlig del av etableringsprosessen, uttalte veileder Vivi Helen Skreppedal i veiledningstjenesten Amathea til VG-Nett . Skreppedal opplyser også at de i økende grad blir kontaktet av kvinner i alderen 25-35 år, som er engstelige for karriere og studiesituasjon.

En rekke eksperter fra flere statlige institusjoner, med god kunnskap om det samme temaet, bekreftet tendensen overfor VG-Nett.Spesialist i psykiatri, Anne Nordal Broen, har forsket på de psykiske belastningene kvinner som velger å ta abort opplever, og hun uttaler blant annet : - Både spontanabort og provosert abort kan gi angst og depresjon. Forskningen viste at kvinner med provosert abort hadde atskillig mer angst et halvt år etter aborten enn kvinner med spontanabort hadde da, forteller Broen.

Uenigheten om dagens abortlov – og dens plass og praksis - må ikke ha som konsekvens at samfunnet ikke tar på alvor at barn faktisk velges bort som en følge av et stadig sterkere karriere og studiepress. Selv om mange vil mene at de nåværende regjeringspartiene har liten troverdighet når det gjelder ”kampen” for å redusere aborttallene, så finnes det i det minste allikevel en viss konsensus om at disse bør reduseres. Selv de, som av ulike grunner gjerne forsvarer dagens abortpraksis, kan ikke i lengden leve med en slik utvikling som den vi nå ser konturene av.

Den nye regjeringen  har derfor en unik mulighet til å tilrettelegge for reduserte aborttall.De neste fire årene vil vise om det finnes reell politisk vilje til dette.Ingen barn bør miste retten til et liv fordi samfunnet ikke klarer å lage gode nok rammer rundt foreldreskap og arbeidsliv.

Gå til innlegget

En av Human Etisk Forbunds offisielle våpendragere i Telemark, organisasjonssekretær Malin Stensholt, fremstår smilende og storfornøyd over hele førstesiden i Telemarks største avis, Varden fredag 9 august 2013. Gleden skyldes at det gamle murkorset ved Gjerpen kapell, i Skien er blitt overmalt (Hvitt på hvit bakgrunn) slik at dette knapt lenger er synlig. På den måten er det ikke lenger til sjenanse for forbipasserende. Hun mener også at det på sikt bør festes en plate over korset.

Bakgrunnen er et livssynsfleksibelt (!) kapell (4 stk i Skien) som skal benyttes til begravelser. Hun understreker at respekt for familier i sorg er bakgrunnen, og ikke hensynet til Human Etisk forbund. Men dreier dette seg bare om respekt og å unngå diskriminering.

Etter mitt skjønn, nei!

Korset i flagget, en rekke kristne helligdager og søndagsfri, kristen tidsregning, en overveldende majoritet som bærer sine barn til dåpen, svært mange som gifter seg kristent og enda flere som begraves kristent, synliggjør en betydelig livssynsmessig majoritet og kristen tilknytning i befolkningen.Tragedien som rammet så mange unge uskyldige liv i Norge 22/7 , synliggjorde også de etterlattes valg om livssynsmessig avslutning, ved at langt det fleste valgte kirkelig (Kristen) begravelse, til tross for at organisasjonen de unge representerte, knapt kan sies å være spesielt kirkevennlig.

I den siste revisjonen av Grunnloven - § 2 - understrekes og stadfestes følgende : ”Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Rettsstaten og Menneskerettighederne”.                                     M.a.o; Stortingets stadfestelse viser til at at kristne og humanistiske verdier fortsatt skal være statens, og dermed også i stor grad også samfunnets verdier. At sekulariseringen ofte kan synes å være tilnærmet total i media og offentlig debatt, betyr ikke at den er representativ for folk flest.

§ 100 i vår egen grunnlov (Loven om ytringsfrihet) gjennomgikk en betydelig endring/presisering i 2004, som en følge av det arbeidet ytringsfrihetskommisjonen under sin leder Francis Sejersted la frem. Bakgrunnen var at mange var av den oppfatning at den gamle loven ikke i tilstrekkelig grad gav vern til ytringsfriheten i et moderne samfunn.

Tendensen blant dem som til ”enhver” tid ytrer seg om at de er diskriminert, og til å skulle «likestille» alle religioner i landet, og late som om staten eller det offentlige er en verdinøytral aktør, kolliderer etter min oppfatning med lovens tekst og intensjon.  Skal noe kristent være i offentligheten, ja, da må noe muslimsk eller ateistisk/agnostisk også være med. Religion bør knapt være synlig, slik at den «verdinøytrale» offentlige arena kan være stedet for objektiv (?) debatt.

Premissene blir da; ingen religion kan lenger prege en stat og et samfunn, en nasjon, uten å være "undertrykkende”, og det moderne mantraet fremfor noe annet ; ”diskriminerende”. Det andre premisset er at en offentlighet – stat, samfunn, nasjon – uten religion er verdinøytral.

Det er selvsagt ikke sant.

Både ateisme eller agnostisisme er et verdistandpunkt. Det er mulig at det er i denne tankegangen, hos Human- Etisk forbunds våpendragere i Telemark, vi finner årsaken til den store glede over det overmalte korset på Gjerpen kapell.Samtidig er det sterke krefter på den offentlige arena som  – og gjerne i egeninteresse, personlig eller politisk, eller begge deler - gjentar myten om at den sekulære offentlighet er verdinøytral og derfor rettferdig og allmenn.

Tilretteleggelse og respekt for hverandres livssyn, også ved begravelser er selvsagt en av mange bærebjelker i ethvert samfunns evne til å kunne omgås i fred og fordagelighet. At Human Etisk Forbund skjuler seg bak honnør ord som livsynspluralisme, verdinøytralitet og respekt for hverandre, fremstår uten særlig troverdighet, når det er kristen tro og lære som i praksis hele tiden er målet for ”tolerante” Human etikere.

I dette tilfellet var det et enkelt kors, på et kapell i Skien, som måtte falle for denne  ”toleransen”.

 

 

Gå til innlegget

Hvilket samfunn er vi i ferd med å utvikle når tusenvis av spirende og levedyktige liv avsluttes fordi karriere eller studiepresset blir for stort. Ny kunnskap setter fokus på en praksis som tyder på at samfunnet er kommet dit at mange kvinner ikke tør bli mor, på det tidspunktet de dypest sett ønsker det. En utvikling som også setter regjeringens politikk om et inkluderende arbeidsliv i et uklart lys.

Magnhild Meltveit Kleppa publiserte for kort tid siden et innlegg på VD som i første rekke var ment å skulle berøre KRF og alkoholpolitikken, men som naturlig nok også fremhevet regjeringens generelle fortreffelighet på denne måten :

Eg vart sitjande og tenkja på samtalar vi har hatt i den raudgrøne regjeringa om korleis vi kan ta betre vare på kvarandre, visa omsorg og ansvar overfor svake grupper, løfta fram verdispørsmål. Vi kunne gjort meir. Eg er audmjuk i høve det. Vi har likevel ei regjering som uavlateleg har letta byrdene for vanskelegstilte og gjerne vil fortsetja i den retninga.(sitat slutt)

- Vi ser at kvinner oppgir presteringspresset i arbeidslivet som en årsak til at de ønsker abort. Utviklingen viser at kvinner i starten av en jobbkarriere i større grad ser på barn som en hindring for inngang til arbeidslivet, i stedet for å betrakte familieforøkelse som er en naturlig del av etableringsprosessen, sier veileder Vivi Helen Skreppedal i veiledningstjenesten Amathea til VG-Nett . Skreppedal opplyser også at de i økende grad blir kontaktet av kvinner i alderen 25-35 år, som er engstelige for karriere og studiesituasjon.

En rekke eksperter fra flere statlige institusjoner, med god kunnskap om det samme temaet, bekrefter tendensen overfor VG-Nett.Spesialist i psykiatri Anne Nordal Broen har forsket på de psykiske belastningene kvinner som velger å ta abort opplever, og hun uttaler blant annet : - Både spontanabort og provosert abort kan gi angst og depresjon. Forskningen viste at kvinner med provosert abort hadde atskillig mer angst et halvt år etter aborten enn kvinner med spontanabort hadde da, forteller Broen.

 

Uenigheten om dagens abortlov – og dens plass og praksis - må ikke ha som konsekvens at samfunnet ikke tar på alvor at barn faktisk velges bort som en følge av et stadig sterkere karriere og studiepress. Selv om mange vil mene at regjeringspartiene har liten troverdighet når det gjelder ”kampen” for å redusere aborttallene, så finnes det i det minste allikevel en viss konsensus om at disse bør reduseres. Selv de, som av ulike grunner gjerne forsvarer dagens abortpraksis, kan ikke i lengden leve med en slik utvikling som den vi nå ser klare konturer av.

Ingen barn bør miste retten til en liv fordi samfunnet ikke klarer å lage gode nok rammer rundt foreldreskap og arbeidsliv.


http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10105558

Gå til innlegget

Naken hud lokker.

Publisert nesten 8 år siden

En rekke jenter/unge kvinner har fått hacket sine nettkontoer på Facebook og andre steder. Gjerningsmannen – en tillitsvalgt og ansatt i Høyre – har tilstått å stå bak spredningen av nakenbildene, og har deretter trukket seg fra alle verv.

Handlingene – som selvsagt er fullstendig uakseptable – og som også ser ut til å være forbilledlig behandlet i Høyres organer, synliggjør imidlertid et dilemma som jeg synes det er vanskelig å forstå. I løpet av de siste årene er det avdekket flere saker hvor både gutter og jenter , spesielt unge jenter, har vært eksponert for hacking, og hvor hackeren deretter har sørget for å spre nakenbildene på nettet.

Det er lett å forstå hvordan slik "nettdistribusjon" kan få langvarige og negative konsekvenser for unge mennesker i en sårbar livsfase.

Selv om jeg sliter med å forstå ønsket om å avbilde seg selv på denne måten, så har altså enhver som måtte føle det påkrevet,rett til å avbilde seg selv naken. Men, jeg er forundret  - og kanskje det skyldes at det er stund siden jeg var tjue - ikke vet jeg, men hvorfor må unge jenter (eller gutter for den saks skyld), oppbevare  nakenbilder av seg selv, når  det burde være opplagt for alle at - ingen nettløsning - oppfunnet av mennesker er vanntett, uansett om leverandørene skryter av høyt sikkerhetsnivå.

Ansvaret ligger helt og fullt hos enhver som hacker og/ eller sprer slike bilder ulovlig, men det kan da ikke være ulovlig å tenke litt selv.

Har nettvettet tatt helt ferie ?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere