Dan Lyngmyr

Alder:
  RSS

Om Dan

Følgere

Et tidligere innlegg på VD tok for seg mangfoldet rundt alle landets dialekter. Et annet perspektiv på språket er meningsinnholdet. Hva mener man egentlig med uttalelser av typen ”Hydro skal opp ” , eller ” det var en rik tid”, - og hvorfor legger vi ikke mer vekt på å oppklare unødvendige språklige misforståelser

 Er det vanskelig for kristne og ateister å kommunisere - snakke eller skrive - sammen, ikke fordi man er grunnleggende uenig om tilværelsens tilblivelse eller slutt, men fordi man har valgt å ikke analysere eller forsøke å forstå meningsinnholdet ?

Jeg er ofte forundret over at mange mennesker glemmer dem som ikke behersker den interne terminologien og sjargongen når enkle ting skal forklares.

I tillegg kommer selvsagt den språklige elegansen som følger av det å bruke ord og uttrykk som har flere enn en betydning, enten dette skyldes faglig,religiøs, historisk eller politisk kontekst.

”Noen skrudde feite tjue tommere på den nye E36 med 265-30 foran”

”Og, i tillegg er diffussor skiftet”

”Det var en rik tid”.

”Handler den ensomme ulven bare om soloterrorister”.

”Wall street skjelver”.

”Klimaskeptikere”

”En raus og åpen folkekirke”.

”Hydro skal opp”.

”Jakter julebordpromillen”.

”Samvittighetslegene”

”Ondskapens akse”.

”Gjerde eller sikkerhetsmur”.

”Og, er avsporing bare knyttet til tog”.

”Og, hva betyr egentlig hvit italiener”.

Ja, hva betyr alt,egentlig ?

 

Gå til innlegget

Innsatsen for fellesskapet har ikke gitt laurbær og hyllest av staten for noen av disse gruppene. Krigseilerne kjempet i en årrekke for anerkjennelse og kompensasjon for sin innsats under andre verdenskrig. Pionerdykkernes innsats har bidratt vesentlig til vår stadig økende nasjonale rikdom de siste tiårene.

Og takken har vært Davids kamp mot Goliat.

Når Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen nå fastslår at pionerdykkeren har rett på kompensasjon fra staten, fordi mange har pådratt seg sykdommer og plager etter mange års innsats under svært krevende og usikre forhold, så er det selvsagt en gledens dag for de innvolverte. Kanskje også med en med viss skadefryd overfor dem som – forunderlig nok og uvisst av hvilken grunn - har besluttet at deres innstats ikke var verdt en solid skadeserstatning.

Etter en omfattende politisk prosess vedtok Stortinget i 2004 at det skulle utbetales millionkompensasjon til nordsjødykkerne, men avgjørelsen innebar ikke at staten påtok seg det objektive ansvaret for dykkernes helseskader

Begge gruppene har det til felles at det har vært staten som i ettertid har vært deres hovedmotstander.

Nær halvparten av de nordmennene som falt under Annen verdenskrig, omkom på havet. Den britiske admiralen Charles Dickens sa i en radiotale i 1941 at: " Hvis det ikke hadde vært for den norske handelsflåten, kunne vi like gjerne ha bedt Hitler om hans betingelser"

Senere skal Winston Churchill ha uttrykt at de norske sjøfolkene i handelsflåten var verdt mer enn en million soldater. Den konstante belastningen med daglig frykt for livet og uten kontakt med familie og venner, gjorde at mange også slet med psykiske senskader.

Nortraships sjømannsfond – penger som skulle komme krigsseilerne eller deres pårørende til gode etter krigen, ble en kilde til både skuffelse og kanskje tragedie for noen, og det oppsto strid om disponeringen av midlene i dette fondet. I 1954 frifant Høyesterett staten underlig nok for kravet om at midlene skulle fordeles blant krigsseilerne. Først atten år senere - i 1972 - vedtok Stortinget å bevilge i overkant av 150 millioner kroner til krigsseilerne og deres etterlatte. For mange av krigsseilerne kom denne beslutningen selvsagt for sent.

Tidligere i år, og på på vegne av staten, ba tidligere forvarsminsiter Strøm Ericsen krigsseileierne om unnskyldning for behandlingen norske myndigheter gav etter annen verdenskrig. Riktig nok for sent for de fleste .

Når nordsjødykkerne nå så seg nødt til å oppsøke rettslig beskyttelse og forståelse utenfor Norges grenser, ved Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen, for å få den kompensasjon de rettmessig har fortjent, så må det være lov å spørre seg om ”staten” ennå ikke har lært.

Beslutningen om å ikke kompensere pionerdykkerne er tatt at enkeltpersoner på politisk og forvaltningsmessig nivå.

Disse menneskene bærer et betydelig ansvar for det som i verste fall kan være mange frustrerte og ødelagte liv.

Gå til innlegget

Kirkelig ironisk magaplask !

Publisert over 7 år siden

Trude Evenhaug, kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet er godt fornøyd med å kaste penger ut av vinduet.

 Dine og mine skattepenger.

Hun er overbevist om at de fleste forstår ironien i budskapet på nettsiden perfektjul.no.  Kommunikasjonsdirektøren viser til at hensikten med kampanjen er å provosere til refleksjon.

Foruten det faktum at velreflekterte og oppegående redaksjonelle medarbeidere - i flere store aviser - har videreformidlet saken  i sine egne medier - uten å fortså ironien i kampanjen - så er det spesielt en refleksjon som slår meg.

Nemlig kostnadene.

Trolig beløper kampanjen seg til et betydelig beløp.

Penger som burde vært brukt på hjemløse, rusavhengige, enslige foreldre som ikke har penger til mat eller drivstoff, eller på gamle og syke som ikke har råd til neste strømregning.

Så om en og annen fattig stakkar og utslått skulle forville seg til Kirkerådets dør, og pent be om en slant eller to i vinterkulda, så er pengene brukt opp.

På ironi.

Mange i Norge kan glede seg over et sterkt stillingsvern. Også ansatte i Kirkerådet.

Gå til innlegget

Kan vi leve av fransk brie i en matkrise?

Publisert over 7 år siden

Ikke et vondt ord om fransk brie - eller andre oster for den saks skyld - og importvernet kan sikkert med fordel diskuteres . Men, kan vi leve med at Norge med alle sine fjell og daler, karrige jord, lange og kalde vintre, og somre med begrenset sol og sommervarme, ikke har høyere selvforsyningsgrad ?

Norsk selvforsyningsgrad (Matvarer) varierer noe fra år til år, men i perioden fra 1970 til 2012 har den lagt på mellom 45 og 55 prosent. Selv om man i dette bildet f,eks ikke tar hensyn til om kraftfor er norskprodusert eller importert , eller den store eksporten av f,eks fisk (Man kan jo tenke seg at forbruket i norske husholdninger kan vris mer mot bruk av fisk ved generell matvaremangel)så er allikevel spørsmålet om dette er tilstrekkelig i en krisesituasjon.

Da er f.eks matkornproduksjonen en avgjørende faktor. Befolkningen er stipulert til å øke med 20 % i løpet av de neste 20 årene, og norsk jordbruk skal dekke den medfølgende økte etterspørselen etter mat, og på den måten forsøke å opprettholde selvforsyningsgraden. 

Da er det også naturlig å spørre seg om landbrukspolitikken i for stor grad er blitt preget av forestillingen om at landet (Staten) som sådan - i enhver situasjon - er rik nok til å brødfø befolkningen. Oljefondet investerer jo tungt i eiendom i London og Paris, så rent umiddelbart skulle man tro at det ikke er mangel på penger.

Kjøpesenter bygges på matjord.

Er vernet av landbruksarealer godt nok når det fortsatt bygges ned tusenvis av mål hvert år, selv om graden som nedbygges er lavere enn tidligere.? I Trondheim pågår striden for fullt om nedbygging /omdisponering av 1050 mål jord hvor jordvernet er vektlagt tungt. Det ser imidlertid ut som om den nye jordbruksministeren har lagt vekt på andre vurderinger enn jordstyret. Omkring 880 mål av dette arealet er fulldyrket.

Det er godt mulig at det i dette tilfellet finnes få eller ingen andre realistiske alternativer for bygging av nye boligområder, men er det grunn til å rope et lite varsku ?

Tidligere Statsminister Kåre Willoch oppfordrer sine blå blå etterfølgere til å overveie hele politikken på nytt og foreta en grundig vurdering av behovet for å bevare matjord. Det gjelder både dyrket og dyrkbar jord.

I en uttalelse til Nationen mener han også at utbyggingsinteresser ofte er mer kortsiktige i tankegangen enn samfunnet som helhet har lov å være, og at vern av dyrkbar jord henger sammen med befolkningsveksten, økt behov for mat og klimaendringer.

Jeg har alltid vært tilhenger av et sterkt lokalt selvstyre og at kommunene selv er de beste til å foreta gode og velbegrunnede valg i mange saker. Spørsmålet er allikevel om det ikke kan være nyttig om man vurderte nasjonale retningslinjer i disse sakene ?

Nettopp fordi vi er et land med klart begrensede jordbruksarealer.

Gå til innlegget

Grenseløs grådighet ?

Publisert over 7 år siden

Inkassovirksomhet er en legitim og lovlig virksomhet i Norge. For bedrifter og privatpersoner som ikke får betalt for sine varer og tjenester, og ikke selv makter eller har ressurser til å foreta innkreving , så finnes denne bransjens tjenester tilgjengelig. Både lov og forskrifter regulerer virksomhetene og er selvsagt et gode for mange.

Norske inkassobyråer har jevnt over også hatt høy utenrettslig løsningsgrad til det beste for både skyldner og kreditor. Bransjen generelt har gode driftsresulter, og ett av de store selskapene i bransjen hadde i fjor en driftsmargin på Ca 20 %, dvs omkring 170 mill. Kroner i driftresultat av en samlet omsetning på godt over 800 millioner.

Finansdepartementets høringsforslag i 2009 ,som ville redusere bransjens omsetning og inntjening, ble da heller ikke spesielt godt mottatt.  

Men hva med dem som - selvforskyldt eller ikke - ikke makter presset når bransjen med loven i hånd kan tvinge et menneskeliv i kne. For dem som på egenhånd ikke kan ta opp kampen mot inkassoselskapene, enten det nå skyldes manglende helse eller menneskelige og økonomiske ressurser, så skapes tragiske skjebner som trolig kunne vært unngått.

Som observatør til flere saker så har jeg registrert flere tilfeller som ikke tjener bransjen til ære og som kan være ødeleggende på flere måter.

En tidligere selvstendig næringsdrivende, som for noen år siden måtte avslutte sin transportvirksomhet pga hjerteproblemer, har havnet i køen av skyldnere som ikke makter å gjøre opp. Dette skyldes blant annet at vedkommende ikke har kunne fremlegge dokumentasjon på at gjeldskravet ikke er gyldig, og uten dette har ikke inkassoselskapet akseptert forklaringen rundt kravet, selv om den er høyst troverdig.

Inkassoselskapet har valgt - legitimt nok - å gå til namsmannen og kreve utleggstrekk. Det samlede kravet som beløper seg til flere hundre tusen kroner, medfører en årlig rentebelastning på nærmere 45 000 kroner. 

Påleggstrekket på omkring 1000 kroner pr måned, medfører derfor en innbetaling til kreditor på ca 23 000 kroner i den lovlige  trekkperioden som løper over ca 2 år. M.a.o omkring halvparten av de årlige rentekostnadene. Ved henvendelse til inkassoselskapet viste man imidlertid ingen forståelse for at dette var urimelig, til tross for at vedkommende har en særdeles nøktern pensjon å leve av (Kr 13 000,- netto).

Kravet vil derfor vokse, til tross for påleggstrekket.

Med inkassoselskapets vitende og vilje.

Med brutto samlet lønnsinntekt i husstanden som så vidt overstiger grensen for juridisk bistand(fri rettshjelp) faller også muligheten for dette bort.

Som syk, uten egne ressurser, uten mulighet til å kunne benytte seg av juridisk bistand , med et inkassoselskap som krever en rentebelastning som bare kan beskrives som ren grådighet, så står denne mannen der kneblet, uten mulighet til å finne en løsning på situasjonen.

Bransjens selvskryt om høy grad av utenrettslige løsninger - noe de fleste bifaller - mister dessverre noe av glansen i møte med slike skjebner. Ei heller er det noen trøst at inkassoklagenemda generelt har lite saker i forhold til det store antall saker bransjen hvert år håndterer.

Både privatrettslige og offentlige gjeldsordninger en del av samfunnets måte å tilby løsninger for mennesker som er kommet i en uhåndterlig gjeldssituasjon. Prinsippielt gjelder dette også for mannen i eksempelet overfor , men pga ulike omstendigheter er dette, i hans tilfelle , i praksis ikke gjennomførbart.

I denne situasjonen sitter altså inkassoselskapet og åpent krever inn renter som  truer med å drukne denne mannen og hans lille familie.

Det er vanskelig å finne andre beskrivelser enn grådighet.

 Fy  skam deg, ville min bestemor sagt !

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere