Dan Lyngmyr

Alder:
  RSS

Om Dan

Følgere

Politisk redaktør i Vårt Land, Berit Aalborg, og tidligere generalsekretær i KRF, Hilde Frafjord Johnson, legger i praksis skylden på Kjell Ingolf Ropstad og den nåværende ledelsen i KRF for de store endringene i bioteknologiloven. Det er selvsagt deres privilegium. Og fullstendig feil.

Nylig har vi vært vitne til et KrF i Stortinget som sto samlet i kampen for livsverd og mangfoldighet i samfunnet.

De plantet flagget i bakken og signaliserte noen tydelige merkestener. Hit men ikke lenger. Ganske beundringsverdig faktisk.

Men det har falt Aalborg (VL 27.05) og Johnson(28/05) tungt for brystet.

Det er det taktiske valget og strategien og gjennomføringen bak som er hovedtesen i Aalborgs og Johnsonss kritikk av KRF, og derfor, etter deres oppfatning, at det var dette som skapte det totale nederlag for KRF. 

Det er faktisk å snu det hele på hodet.

Fordi ; ansvaret ligger selvfølgelig helt og fullt hos de partiene og de enkeltrepresentantene som har arbeidet og stemt for liberaliseringene.

Det er et faktum at bioteknologiloven blir endret fordi det er et tydelig flertall (Både reelt og i praksis) på Stortinget som ønsket en sterk liberalisering , og ikke fordi KRF valgte feil strategi eller brukte for mye utestemme.

Underliggende i dette ligger selvsagt også at den politiske redaktøren og eks generalsekretæren sender et tydelig spark til KRF`s retningsvalg for kort tid siden, hvor partiet valgte Erna og ikke Jonas, til stor irritasjon og skuffelse for både Aalborg og Johnson.

Det er mulig at KRF`s politiske kommunikasjon i saken ikke på ett hvert tidspunkt har vært optimalt , og det store engasjementet som har vært  internt i KRF har sikkert ikke gjort det enkelt å målbære budskapet på en måte som ikke bidro til unødvendig polarisering. 

På den annen side har heller ikke de politikerne som ønsket forandring hvisket stille og de fleste store medieredaksjonene i Norge har gjennom sitt valg av overskrifter,ingress og bilder i praksis hatt en  tydelig skjevdeling til fordel for endringene i bioteknologiloven.

Da blir den manglende politiske realitetsorienteringen, slik Aalborg og Johnsen ser det, veivalget, den praktiske kommunikasjonen, en ganske snever og urealistisk tilnærming og forfeilet kritikk av KRF.

Men kanskje de vet noe som folk flest ikke kjenner til. 

At f,eks Arbeiderpariet og SV egentlig ville vært langt snillere med KRF i denne saken om de i sin tid hadde valg Jonas, og at de foreslåtte endringene nå derfor ville båret et langt større preg av KRF`s verdisyn.

Hvem vet.

For Aalborgs og Johnsens standpunkter kan kort og presist oppsummeres slik ;

De forestiller seg at dersom KRF hadde gått litt stillere i dørene før avstemningen i Stortinget, vært litt snillere, og i sin tid hadde valgt rød side i retningsvalget for en stund siden, så ville KRF vært lyttet til i mye større grad og at det nå, ved avstemningene i Stortinget, knapt hadde vært noe tap å snakke om.

Eller kanskje ingen forslag om endringer i det hele tatt.

Det er virkelig en naivitet som står til terningkast seks.


Gå til innlegget

I sin iver etter å overgå Se og Hør og det redaksjonelle avfallet som ofte velter ut av Dagbladets spalter, kan VG endelig , på en nylig førsteside, fortelle om stylisten Jan Thomas - som «snakker ut».

Han "snakker ut" om sin nye mannlige kjæreste, om forholdet til eks guttekjæresten og om det ville livet(!) i Los Angeles (LA).

Og, med forsiden som løssalgsplakat , har de trolig lykkes med å tilfredsstille de mange nysgjerrige.

Og stylisten er formodentlig fornøyd.

Men, om Ellinor står det ingenting skrevet.

I avisen som ynder å omtale seg som den mest leste og viktigste i Norge.

Med de dyktigste og mest innsiktsfulle journalistene.Ytringsfrihetens fanebærere og de som uredd løfter frem demokratiske idealer- etter egen oppfatning.

Men Ellinor, hun er glemt.

Fordi hun kjemper for det ufødte livet, og tar avstand fra provosert abort.

Og ide`messig i slektskap med norske samvittighetsleger. De som heller ikke , i praksis, er viet noen oppmerksomhet.

Ellinor, den svenske jordmoren, som sammen med en kollega nylig fikk døra i fleisen av den Europeiske menneskerettighetsdomstolen. 

Fordi hun som jordmor, av helt grunnleggende samvittighetsårsaker, ikke ville delta ved utførelsen av provoserte aborter.

En holdning som så til de grader provoserte svenske helsemyndigheter at hun i praksis fikk yrkesforbud og deretter har sett seg nødt til å søke jobb i Norge. 

Tvunget i eksil.

En sak som knapt får det redaksjonelle klikkbaroniet til å heve blikket, mens de saumfarer nok en hjernedød episode av «Paradise Hotel» etter nye viktige hendelser å rapportere om.

Eller gjennom sin reportasjer om den drapsiktede Tom Hagen, med redaksjonelle vinklinger, overskrifter og bilder som sterkt fokuserer på "mistenkelige forhold i saken"- og selv om Hagen på alle måter er å anse som uskyldig inntil det motsatte er bevist - allikevel etterlater et umiskjennelig inntrykk av skyld.

En redaksjon som kanskje også ville diltet etter alle som ville dømme den nå avdøde Per Liland ,og som i sin tid nettopp ble dømt for drap. 

Han ble i praksis dømt av "alle" og sonet 24 år i fengsel.

Og deretter blankt frifunnet.

Slik prioriter altså Norges største og "viktigste" redaksjon.


Gå til innlegget

Igland føyer seg dessverre inn i rekken av abortaktivister som knapt ett øyeblikk vier det ufødte barnets verdi en tanke. Kanskje ikke et øyeblikk engang. Men, som først og fremst er opptatt av retten som vil frata det spirende livet livsmuligheten. Og hun må gjerne korrigere meg om jeg tar feil.

"Vi trenger en abortlov som er basert på forskning, ikke konservative forestillinger om at et foster sine rettigheter skal overkjøre kvinners rett til selvbestemmelse" 

Skriver Igland i sin nylige kronikk i Vårt Land. 

Så enkelt er det altså blitt å "kvittere" ut det ufødte livets verdi.

Ferdig snakka - etter hennes oppfatning.

Igland, som er sjokkert/irritert/oppbrakt/sint over alle "konservative" (Hva nå det betyr) livsvernere, som drister seg til å mene at også ufødte barn burde være et selvstendig og beskyttet rettssubjekt. 

https://www.vl.no/verdidebatt/krfu-setter-kvinners-autonomi-pa-spill-1.1671410

Men selvbestemmelsesretten, det ufødte livets nemesis, skal fortsatt trumfe alt, og synliggjør den politiske feminismens fullstendige avskrivning av livsvernslinjen for det ufødte livet. 

På denne  måten forsøker Igland, dessverre i likhet med mange andre i dette spørsmålet, nok en gang å drukne det ufødte livets verdi og barnets perspektiv, i den rettighetsorienterte og perspektivløse abortfeminismen.

I stedet ville det være mer oppløftende om Maria Bonita Igland, og andre som prinsipielt og praktisk støtter dagens abortlovgivning, eller som ønsker den ytterligere liberalisert, i stedet hadde hadde valgt å kjempe for å løfte frem de mulighetene som ligger i et stort nasjonalt fellesskap.

I Norge - et av verdens rikeste land.

Og som til tross for at heller ikke vi er forskånet for lidelse,nød og uplanlagte og uønskede graviditeter.

I stedet oppfordret til å stille flest mulig av samfunnets ressurser til rådighet for de svake og sårbare ufødte liv, og deres mødre, menneskelig og materielt, og ikke en konklusjon som åpner for ulike abortmuligheter,inklusive både tvilling og senabort, uten at det ufødte barnets perspektiv og verdi i praksis knapt er drøftet. 

Etter mitt skjønn representerer Maria Bonita Iglands argumenter ,først og fremst, et perspektiv som både er livsfiendtlig og uendelig trist.

Nettopp derfor mangler Norge i dag hundretusenvis av varme og produktive hender som ikke ble funnet verdige til et liv. Selv om disse tallene selvsagt også rommer mange kvinners lidelse og fortvilelse og trolig også mange menns uansvarlighet. Det tjener heller ingen å møte andre med fordømmelse over deres tidligere livsvalg.

Samtidig ; det faktum at det ikke finnes politisk flertall for en livsvernslov på Stortinger, må ikke ha som konsekvens at stillheten får råde. Spesielt ikke når ellers fornuftige ungdomspolitikere ytrer seg uklokt om abort og usant om det ufødte livets verdi.

Gå til innlegget

Arbeiderpartiet = ja til tvillingabort.

Publisert nesten 2 år siden

Den grufulle og livsfiendtlige praksisen med tvillingabort kommer på nytt opp på det politiske sakskartet i løpet av kort tid. Anført av Arbeiderpartiet og Ingvild Kjerkol.

Selvbestemmelsesretten skal fortsatt trumfe alt og synliggjør den politiske feminismens fullstendige avskrivning av livsvernslinjen. 

Fordi intet skal trumfe retten til trygge aborter for sårbare kvinner.

Retten som er blitt det ufødte livets nemesis.

Forslaget vil komme til uka, sier Kjerkol.– Vi vil fremme forslag i Stortinget om å reversere innstrammingen i abortloven, sier Ingvild Kjerkol til Vårt Land.

Dermed varsler Arbeiderpartiet nok en gang snarlig omkamp om KrFs store seier i regjering: forbud mot selvbestemt fosterreduksjon, også kjent som tvillingabort.

På denne  måten drukner det ufødte livets verdi og barnets perspektiv nok en gang i den rettighetsorienterte abortfeminismen, og derfor mangler også Norge i dag hundretusenvis som ikke ble funnet verdige til et liv. 

I stedet ville det være mer oppløftende om Kjerkhol, og andre som prinsipielt er tvillingaborttilhengere, virkelig og unisont, i stedet hadde hadde valgt å kjempe for å løfte frem de mulighetene som ligger i et stort nasjonalt fellesskap.

I et av verdens rikeste land, og som til tross for at heller ikke vi er forskånet for lidelse og nød, oppfordret til å stille flest mulig av samfunnets ressurser til rådighet for de svake og sårbare ufødte liv, menneskelig og materielt, i stedet for en konklusjon som åpner for tvillingabort.

I landet som fortsatt forbyr kjølehjørner og hjørnekjøleskap. 

Av miljøhensyn.



Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere