Dan Lyngmyr

Alder:
  RSS

Om Dan

Følgere

Publisert rundt 3 år siden
Sofie Nordvik – gå til den siterte teksten.
Eg kan ikkje støtte ei regjering som ikkje støttar mi framtid.

Neivel.

Gå til kommentaren

Publisert rundt 3 år siden
eldigvis finnes det opplyste kristne som tillater seg å tenke selv, og som avviser troen på et gudelig forbud mot «sorteringssamfunnet». Det er trist å se at politikere som Kjersti Toppe og statsministeren her legger opp til et svik mot sine medsøstre.

Det er flott at politikere som Kjersti Toppe og Erna Solberg våger å løfte frem debatten om sorteringssamfunnet og konsekvensene av abortloven.

Det som  Børresen foruroligende kaller et svik.

Det er også gledelig å registrere at Børresen i utgangspunktet ser at det er gode grunner til å fraråde tvillingabort. Ikke minst pga faren for øket  spontanabortrisiko (Ca 15%) for det ufødte barnet. Fra faglig hold er jo også praksisen møtt med til dels stor skepsis.

Deretter sklir det helt ut i Børresens argumentasjon.

Aborttilhengernes prinsipielle tilnærming omfatter også kvinnens rett til å velge tvillingabort og abort på foster med Downs syndrom og/eller andre sykdomstilstander. 

Og det finnes ikke noe rom for diskusjon.

Det er på den ene side ingen grunn til å sette seg til doms over andre menneskers tidligere livsvalg, fortid må være fortid og livets komplikasjoner kan være store for den enkelte når beslutningen skal fattes.

Men, det må saklig sett være lov å peke på konsekvensene av abortloven , selv om det gjør vondt.

Og selv om ikke Børresen ikke liker det.

Dvs de mer enn 600 000 ufødte liv som ikke har fått livets rett under nåværende abortlovgivning.

De som skulle være nåtidens og fremtidens varme hender.

Til tross for at livet ikke er enkelt og mange kvinner opplever fortvilelse og usikkerhet knyttet til ufrivillig graviditet , så er det dessverre slik, for mange, at det ufødte livets verdi eller perspektiv  trumfes av det rettighetsorienterte kvinneperspektivet.

Kun det og ikke noe annet.                                  

I stedet ville det være mer oppløftende om Børresen og flere hadde valgt å se på hvilke muligheter som ligger i et nasjonalt fellesskap, i verdens rikeste land,som til tross for at vi ikke er forskånet for lidelse og nød, oppfordret til å stille flest mulig av samfunnets ressurser til rådighet for de svake og sårbare ufødte liv, menneskelig og materielt, i stedet for en konklusjon som åpner for tvillingabort og abort på ufødte barn med Downs syndrom og andre.

Det vil styrke og løfte livsvernsdebatten utover et nivå som bare skal ivareta det kvinnelige rettighetsperspektivet - uten å skjelne til det ufødte livets verdi.

Det er trist at Børresen så langt ikke har sett dette.

Børresens vurdering av det kristne perspektivet " heldigvis finnes det opplyste kristne som tillater seg å tenke selv, og som avviser troen på et gudelig forbud mot «sorteringssamfunnet -  i debatten, er dessverre preget av fordommer og uvitenhet.

  

Gå til kommentaren

Publisert rundt 3 år siden
Færre medlemmer og færre døpt. Mener du at flere mannlige prester hadde greid å holde tallene oppe?

Tja - si det . 

Jeg tror at både menn og kvinner skal og kan forvalte det kristne fellesskapet og at kvinner på lik linje med menn skal oppmuntres og løftes frem , og være med på å forvalte fellesskapet uten å være henvist til forutbestemte oppgaver.

Jeg tror derfor også at kvinnelige ledere selvsagt er like gode  forvaltere som menn. Selv om jeg også tror at det kvinnelige presteskapet teologisk sett ikke kan forsvares og ikke er tjenlig for noe kirkesamfunn.Men det er selvsagt vanskelig , i møte med en kvinnelig teolog som opplever kall til prestetjeneste, å fremholde en slik overbevisning. 

Den katolske kirke med omkring 1,3 milliarder medlemmer på verdensbasis, avviser f,eks kvinnelige prester - og har hatt solid medlemsvekst de siste årene i Norge. Globalt holder medlemstallene seg stabile etter hva jeg har forstått.

Ikke har de  innført likekjønnet vigsel og de underslår heller ikke alvoret som ligger i forkynnelsen av menneskelivets to utganger. Himmel og helvete.

I likhet med f,eks  verdens raskest voksende kirkesamfunn , de ulike pinsekirkene , med  (kanskje)  600 millioner medlemmer.

Så spørsmålet er om det finnes trekk som kan forklare den negative utviklingen i den gamle statskirken og  forhold i andre kirker (som tidligere referert til ) som opplever vekst eller stabilitet.

For svært mange kirkesamfunn med betydelige fall i antall medlemmer og dåp , som f,eks den tidligere statskirken, er fellestrekkene  (min påstand) ;

1) 

Kirkene har kvinnelige prester og biskoper i stadig økende antall.

2) 

Kirkene aksepterer i stadig større grad likekjønnet vigsel og likekjønnede intime relasjoner og samboerskap uten å være gift.

3) 

Kirkene avviser, eller forkynner i stadig mindre grad budskapet om himmel og fortapelsen/helvete som en utgang på menneskelivet. 

4.

De samme kirkene har også et økende antall teologer, spesielt kvinner, men også menn - som aksepterer abort for "sårbare kvinner".  

Så langt jeg kan se representerer alle disse punktene, med variasjoner, også hovedtrekkene i den teologiske tilnærmingen som Thomassen`s  "mentorer" fremhever.

Jeg vi derfor tro at Thomassen gir sin tilslutning til og aksepterer likekjønnet vigsel og i liten grad forkynner om himmel og helvete som reelle alternativer , at hun sannsynligvis også godtar samboerskap og aksepterer abort for sårbare kvinner som en "kraftfull etisk utfordring som ikke kan avvises" .

Men min analyse kan selvsagt være feil.

Ellers kan jeg legge til at Thomassen sannsynligvis ikke svarer på kommentarer til dette innlegget. Sist hun svarte var for omkring 9 år siden ifølge hennes VD profil.  Det medfører selvsagt også en viss fare for at hun blir tillagt meninger hun ikke har eller representerer.

  

Gå til kommentaren
Hva er det som gjør at jeg ikke refererer til alle de kvinnene som har forma meg som teolog og menneske: Turid Karlsen Seim, Rosemarie Køhn, Signe Fyhn, Solveig Fiske, Ann-Helen Fjeldstad Jusnes, Synnøve Hinnaland Stendal, Kari Børresen, Jone Salomonsen, Anne Grete Spæren Rørvik, Kristin Gunleiksrud Raaum, Maja Osberg og mange flere? Hvorfor skriver jeg ikke om Elizabeth A. Johnson, Teresa Berger, Sallie McFague og Gail Ramshaw som åpna øynene mine for den liturgiske teologien på en måte ingen andre har greid? Eller om Anne-Louise Erikson, min avhandlingsveileder og største akademiske forbilde?

Jeg tror Thomassen kunne ha nytte av å lese om andre gode mennesker som f,eks den tyske teologen Eta Linnemann - hun som for øvrig ikke er spesielt ansett i de feministteologiske kretsene Thomassens så etusiastisk refererer til. 

Både fordi hun (Linnemann) avkler f,eks Bultmann og synliggjør at historisk kritisk metode, i seg selv,   i praksis er den nye teologien.

Og , en skulle tro at med opprettelse av blant annet et professorat i feministteologi og landets første kvinnelige biskop, samt innføring av kirkelig vigsel for likekjønnede , ville oppleve , både underforstått og direkte kommunisert, nye perspektiver og vitalitet som ville skape vekst. 

Men det er det motsatte som skjer.

Fordi ; selv med disse nye perspektivene og vitaliseringen, er det et faktum at dåps og medlemstall i stadig økende grad faller og faller i den tidligere folkekirken.

Med utgangspunkt i Thomassens innlegg kunne man jo derfor være forledet til å tro at det fortsatt er de patriarkalske spor vi ennå ikke har ristet av oss - som er den direkte foranledingen til fortsatt nedgang i både dåpstall og medlemmestall.

Samtidig vil jeg tro at Thomassen som beskriver seg selv slik : Jeg regner meg som svært kjønnsbevisst. Jeg har skrevet en doktoravhandling om feministisk liturgisk språk og er godt skolert i sammenhengen mellom kjønn, språk og makt. Jeg vet bedre enn mange..... selv , med en slik enestående innsikt og kompetanseburde kunne svare på hvorfor denne negative utviklingen finner sted.


Gå til kommentaren

Publisert rundt 3 år siden
Ellen Hageman – gå til den siterte teksten.
Jeg tror det er på tide å tenke nytt om en lov som ble til lenge før den avanserte fosterdiagnostikken og informasjonsteknologien gjorde sitt inntog.

Jeg tror også på nødvendigheten av og verdien av en langt bredere livsvernsdebatt , og at det vil være tjenlig for alle.

Både fordi den teknologiske utviklingen har skapt muligheter som ikke fantes tidligere , og konsekvensene for samfunnets syn på livets grunnleggende verdi om utviklingen fortsetter som nå. 

Men, det gjelder å holde tunga rett i munnen når begrepene skal drøftes og det skal ikke mange "verdimessige uttrykk" til, før det smeller i dørene.  

Samtidig er det jo slik at vår nåværende abortlov er utformet slik at alle aborter som blir foretatt i prinsippet er helt legitime.

For hvem kan egentlig løfte en advarende hånd og si , nei dette bør du ikke gjøre , når tusenvis av kvinner de siste ukene, til dels rasende ,har demonstrert for retten i f,eks flerlingeabort.

Da er det utelukkende, og dessverre,kun det rettighetsorienterte kvinneperspektivet som gjelder.

Og i dette har det ufødte barnets verdi ingen plass.

Samtidig er det også all grunn til å stille spørsmålstegn hvorfor samfunnets resurser ikke i langt større grad stilles til disposisjon for de som befinner seg i krevende livssituasjoner, og med barn som krever mer innsats en det et enkeltmenneske makter.

Fordi ; sist jeg sjekket er vi fortsatt bosatt i ett av verdens rikeste land - selv om jeg ikke umiddelbart ser at dette , " et av de rikeste", kan være riktig når innsatsen for  de forannevnte. skal vurderes.

Dette er også et poeng i forhold til de samlede aborttallene når den gruppen som får foretatt flest aborter her i landet, dvs kvinner i aldersgruppen 20-24 , oppgir karriere og studiepress som en betydelig årsaksfaktor når deres beslutning ble fattet.


Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere