Dan Lyngmyr

Alder:
  RSS

Om Dan

Følgere

Enkelt !

Publisert over 11 år siden

Ja, det finnes alternativer til kristendommens "standardsvar".

Disse svarene leder imidlertid ikke til Jesus Kristus,men kan lede til evig fortapelse

For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 

Ettersom gud elsker deg, og hans sønn døde for deg, bør dette det være vesentligste spørsmålet.

Jeg vil oppfordre deg til å be gud om tilgivelse for dine synder, og ta imot hans nåde og frelse.

f,eks kan du be slik :

Jesus jeg tror på deg og derfor kommer jeg til deg. Tilgi meg all min synd, jeg vender meg bort fra alt som har fanget og bundet meg. Kom inn i mitt liv og bli min Herre fra nå av. Takk at ved troen på deg så har jeg din fred. Amen.

Johannes evangelium 1:12 - Romerbrevet 10:9-11

 

Gå til kommentaren

Vekten av utydelighet........ !

Publisert over 11 år siden

Mange fine ord om respekt og likeverd, som jeg støtter helt og fullt. Men som vanlig troende opplever jeg deg som prest, og potensielt som min(eller andres) veileder i slike spørsmål, som uklar.

Hva mener du egentlig er riktig, utover den grunnleggende respekten fo alle mennesker ?

Mener du at f.eks likekjønnede ekteskap kan forsvares med utgangspunkt i at kjærligheten mellom mennesker er ekte uansett, og at den derfor også både kan og bør finne sted mellom to av like kjønn.

Dersom du svarer bekreftende på dette betyr det at du også mener at bibelens beskrivelse av homofilt samliv som synd er feil, eller ikke relevant for det moderne menneske ?

Er det feil å tolke disse versene bokstavelig, selv om slik livsførsel beskrives som synd ? , eller må dette sees på i en historisk kontekst og et uttrykk i tiden,og derfor av den grunn ikke har relevans eller gyldighet for oss i dag?

Takker for ditt svar dersom du har mulighet.

Gå til kommentaren

Tja si det !

Publisert over 11 år siden

Ettersom forumet her oppfordrer til refleksjon rundt temaet, så skulle man altså ikke trekke for raske konklusjoner på et spørsmål som favner vidt i sitt utgangspunkt. Det er imidlertid vanskelig å svare fyldestgjørende på dette spørmålet uten å peke på det ansvaret som læreinstitusjonene har. Det er temaet for mine betraktninger (som ett av mange mulige forklaringer p trossvikten)

Ett gjennomgående trekk, spesielt i Europa,og Norge for den saks skyld, er institusjonenes grunleggende kristiske forhold til bibelen. Dette kommer til utrykk gjennom ulike former for !forskningmetoder,som har til hensikt å fortelle hva bibelen egenliig mener i ulike spørsmål. Et viktig element som jeg derfor vil peke på er at manglende tro selvsagt ikke kan frigjøres fra om læreinstititusjonene grunnleggende er overbevist om at bibelen faktisk er guds ord til menneskene.

Klippet fra en nettside om bibelsyn :

Skriften er korrekt, også når den uttaler seg om historie, geografi, etc. Dette betyr ikke at det ikke finnes tekster som er vanskelige i så måte. Alle problem er ikke løst. Men likevel, når det gang på gang har vist seg at Bibelen hadde rett, hvorfor da ikke være åpen for at det kan vise seg på nytt – også der hvor det nå synes å være feil eller uoverensstemmelser i teksten? 

Den historisk-kritiske metode er et annet sentralt tema i diskusjonen om bibelsyn. Nok en gang kommer det an på hva en mener med uttrykket. Historisk forskning som kaster lys over Bibelens beretninger – og dermed også etterprøver hva Bibelen forteller – sier vi ja til. Bibelen tåler å etterprøves, for eksempel gjennom arkeologiske utgravninger.

Historisk-kritisk metode kan imidlertid være forbundet med bestemte filosofiske og ideologiske forutsetninger på en slik måte at man avskriver muligheten for Guds overnaturlige inngripen. Analogi- og kausalitetsprinsippet er to sentrale prinsipp i bruken av historisk-kritisk metode. Med begrepet analogi menes at det er likhet mellom to fenomen, uten at de dermed er identiske. Det ene fenomen er en parallell til det andre, forholdet er analogt. En historiker vil søke etter begivenheter som ligner på hverandre, som er analoge. Han vil også lete etter forklaringer, etter årsaker til det som skjer – kausale forklaringer.

Her vil imidlertid de filosofiske eller ideologiske forutsetningene gjøre seg gjeldende. Når en forsker som ikke regner med Gud som undergjører, leser Bibelens beretninger om dødeoppvekkelser, for eksempel, vil han lete etter analogier i andre skrifter og kulturer. Men han vil ikke søke etter tilsvarende sannferdige beretninger, for ifølge en slik forskers syn kan ikke døde vekkes opp. Han vil derfor være på jakt etter lignende historier eller legender, og spørre etter årsakene til at de har oppstått – eller hvilken virkning disse historiene har hatt – og se på Bibelens beretninger som analogier.

En rekke teologer er sterkt preget av en slik immanentistisk (dennesidig) tankegang. Andre er mer umerkelig preget av den, kanskje uten selv å være klar over det. Man kan lett tilegne seg forutsetninger knyttet til en historisk-kritisk tenkemåte, som fører til at man i praksis får en sekulær eller ateistisk bibelfortolking – uten å være seg det bevisst.

Historisk kritisk metode er derfor i praksis blitt mer teologi enn metode. Ettersom denne teologien er nært knyttet til ulike former for liberal teoligi, som konkret stiller spørsmål ved vesentlige kristne grunnsannheter (jomfrufødsel/under og tegn/hinmmel/helvete /Synd osv) så er selvsagt dette trossvekkend og forvirrende.

Dette spørsmålet bør du altså stille deg, uten å problematisere dette akademisk: er bibelen guds ord, og er bibelen sann? (Selv om det finnes ting i bibelen du ikke forstår eller kan forklare)

Ditt ønske om prestetjenste bør altså være begrunnet i ditt forhold til Jesus Kristus, først og fremst, og ikke til Kirken

Lykke til med studiene ! 

Gå til kommentaren

Selvsagt !

Publisert over 11 år siden

Da min datter giftet seg i fjor hadde også jeg den glede å følge henne opp kirkegulvet.Skulle man ta debatten som er reist på alvor, kunne man jo være forledet til å tro at jeg hadde påført mine omgivelser stor skade ved min tvers i gjennom patriarkalske og egoistiske handling bortover kirkegulvet. Fysj !

Gå til kommentaren

RE: Bakgrunn

Publisert over 12 år siden

Jeg takker  A. Danielsens  for hans kommemtar og svar.Skulle alikevel gjerne se dette  dokumentert nemlig  påstanden om at jøder som har slike eiendomsdokumenter alltid vinner i Israelsk rett. Noen av disse sakene er jo flere titalls år gamle,så det kan umulig være "rett frem" å få tilkjent slike eiendommer . På samme måte ville jeg veldig gjerne også se det dokumentert at palestiske krav gjennomgående tapes.

Jeg innser selvsagt at det vil være mulig å stadig flytte  historiske grenser, som skal sansynligjøre eierskap,og at dette er endel av den løpende debattten/konflikten som slett ikke er lett å forholde seg til. Antageligvis ligger fredsløsningen i partenes erkjennelse av at den type argumentasjon ikke fører frem.

Men samtidig må jeg erkjenne at sålenge de uike palestinske charter,både Hamas,Fatha og Hizbolla i klartekst ønsker den israelsk/jødiske stat utslettet, eller i praksis utslettet, så er det vanskelig å se det Jødiske/Israelske motivet  for en varig fredsløsning.

De ulike charter er et spørsmål som svært mange norske norske politikere og redaktører for den saks skyld, velger å la "ligge" for ikke å "plage"Palestinere unødvendig.

 

Alikevel så fastlår en rekke kilder jødenes historiske (Både ikke-religiøse og bibelske kilder) tilknyting til området som folkeslag.

En slik langvarig historisk tilknytning finnes altså ikke for andre enhetlige folkeslag,og slett ikke for palestinere arabere.

06.08.09 kl. 19:54 skrev Arne D. Danielsen:

 

06.08.09 kl. 17:01 skrev Dan Lyngmyr:

Jeg har som de fleste andre registrert "utkastelsen" av palestinere i Øst- Jerusalem og lurer på hvorfor reportasjene helt kronisk mangler bakgrunnstoff.Man konstanterer enkelt og greit at palestinere ulovlig er kastet ut .Ingenting om hvorfor  dette har skjedd ? Helge Simonnes skriver i sitt innlegg at Israelsk Høyesterett har kommet med en juridisk avklaring ....  ? At utkastelsen humanitært og politisk kan være feil er så sin sak, men faktum er at arabiske familier har okkupert omkring 1400 jødiske hus i Jerusalem siden 1948. Fra 1967 da den Jordanske okkupasjonen opphørte og Øst Jerusalem ble befridd, har jødene som eide eiendommene kjempet seg gjennom rettsystemet for å få tilbake sine hus og hjem.

Da kan de jo være greit å stille spørsmålet om hvor lenge må må være borte (Ufrivillig fra hjemmet sitt) før man ikke lenger har noen rett til sin egen eiendom.? 

Det er derfor selvsagt ikke riktig av Norsk UD å ensidig fordømme denne handlingen,selv om det er lett å forstå den fortvilte situasjonen, rent menneskelig sett, for de berørte parter.

 

Ottomanske eidendomsdokumenter er nøkkelen i den nevnte konflikten om boliger - og dessuten er det et spørsmål om hvem som til enhver har (mest) makt.

Det Ottomanske rike innførte i 1857 The Ottoman Land Code and Registration Act. Dette var en lov som krevde at landeiere formaliserte sitt eierskap over jorden. Før 1857 var eiendomsretten til land i Palestina hovedsakelig basert lokale tradisjoner, hevd og orale overføringer. Senere, under det britiske mandatet, ble land som var udyrket (matrūk) registrert på den britiske høykommissæren.

De jødiske historikerne Abraham Granott og Robert H. Eisenman har hver for seg påpekt at et stort antall rettssaker ble ført over landrettigheter, og at det at enkeltindivider stadig ikke fikk tilkjent sine landrettigheter, når de oppdaget at de hadde behov for dette, var en viktig årsak til fiendtlighetene som blusset opp mellom arabiske palestinere og jødiske palestinere under det britiske mandatet. Dette var også en en vikitg årsak til fremveksten av en arabisk palestinsk nasjonalfølelse og nasjonalisme.

I 1873 kom en ny ottomansk lov som gav jøder rett til å eie land i Palestina. Jødisk oppkjøp av land begynte allerede da, blant annet støttet av europeiske jødiske organisasjoner som ble dannet for dette formålet. Ved slutten av det britiske mandatet hadde jøder kjøpt eierskap til 200 000 hektar land, hovedsakelig fra store landeiere. Opprør fra arabiske palestinske bønder som ble jaget fra landet de levde på er dokumentert allerede fra 1884.

Både jøder og palestinere har den dag i dag slik dokumenter (flest palestinere), og de dukker stadig opp i rettesalene. Det som imidlertid er et møsnster, er at i saker der palestinere med et slik dokument og som hevder en legitim rett til å fortsette å bo i den boligen de har bodd i i generasjoner, gjennomgående taper i rettsaker mot jødiske bosettere som øsnsker å overrta eiendommen. Og motsatt, der jøder har slike eiendomsdokumenter og krever rett til å overta palistisnke hus, alltid vinner.

Det er der urettferdigheten ligger, og det er bl.a. dette som gjør at verdenssamfunnet kritiserer utkastelsene i Øst-Jerusalem.

 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere