Conrad Myrland

Alder:
  RSS

Om Conrad

Conrad Myrland er daglig leder for Med Israel for fred og redaktør av nettstedet miff.no.

Følgere

Hvorfor er Jerusalem verdens midtpunkt?

Publisert rundt 9 år siden

Gjennom århundrer med muslimsk styre ble Jerusalem aldri gjort til hovedstad, den ble vanskjøttet og hadde bare noen få tusen innbyggere. Det er jødenes kontroll over byen som har gjort den til en stor og betydningsfull by.

En journalist fra Korsets Seier kontaktet meg i går. Hvorfor tror du Jerusalem har blitt verdens midtpunkt? var spørsmålet.

Et slikt spørsmål har mange angrepsvinkler, men her er svaret jeg sendte.

I moderne tid har Jerusalem først og fremst blitt et sentrum for verdens oppmerksomhet etter at jødene gjenvant suvereniteten over byen i forrige århundre. De siste mange hundre år da ulike muslimske imperier kontrollerte byen hadde den bare noen få tusen innbyggere. Byen ble aldri gjort til en politisk hovedstad, men ble styrt fra fjerne hovedsteder. Mens jøder i eksil hele tiden hadde en religiøs lengsel tilbake til byen, misbrukte muslimske herskere og den lokale arabiske befolkningen sjansen til å utvikle byen.

Først rundt 1880, da den zionistiske innvandringen begynte for alvor, beveget folketallet seg betydelig over 20.000 innbyggere. Siden 1882 er antallet jøder økt med en faktor på 55, antallet muslimer med en faktor på 40. Etter at Jerusalem ble Israels hovedstad, har byen vokst til å bli en storby med over 800.000 innbyggere.

Ville verden vært opptatt av Jerusalem dersom den fortsatt var en liten fjell-landsby i et arabisk og muslimsk rike? Neppe. Noen religiøse pilegrimer av jøder og kristne ville det nok ha vært, slik det har vært i alle århundrer – i den grad de fikk slippe inn i byen. Men det er fortsatt slik at det er den jødiske suverenitet over byen som er det store “problemet”, i verdenssamfunnets øyne.

Gå til innlegget

PFU kamuflerer NTBs kampanjejournalistikk

Publisert rundt 9 år siden

15. mai konstruerte nyhetsbyrået NTB en sak som var egnet til å skremme flere norske bedrifter bort fra en av de største offshoreutbyggingene i verden.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) har nylig valgt å avvise en klage fra Med Israel for fred (MIFF) på artikkelen. Nyhetsbyrået kunne "tydeliggjort at det ikke var gitt en spesifikk advarsel angående Israel", heter det i vedtaket.

NTB gjorde ikke dette tydelig i det hele tatt. Tvert imot, de skrev det motsatte tre ganger, i tittel, ingress og brødtekst.“Utenriksdepartementet advarer norske selskaper mot å engasjere seg i olje- og gassutvinning utenfor kysten av Israel,” lød ingressen.

Dette var oppkok fra NTBs side. UD gikk aldri ut med en advarsel, men svarte på en henvendelse fra NTB med å henvise til en generell advarsel i forbindelse med "ressursrelatert aktivitet i omstridte havområder". Disse retningslinjene ble utarbeidet lenge før Israel oppdaget sine store naturgassreserver fra år 2009, og Israel er ikke nevnt med et ord i dokumentet.

Det stemmer at Libanon bestrider Israels rett til en liten sektor i Israels aller nordligste farvann. NTB nevner kravet fra Beirut, men opplyser ikke at Israels lete- og boreområder ligger langt sør for dette området. Den generelle advarsel mot engasjement i omstridte havområder er derfor helt uten relevans for kontraktene norske selskap kan vinne. Israel driver ikke leteboring i det omstridte farvannet.

NTBs timing for artikkelen i mai var mistenkelig. Den kom bare fire dager etter at Greater Stavanger Economic Development sendte ut en invitasjon til konferanse for norsk-israelsk offshoresamarbeid.

Ifølge en leder i et norsk offshoreselskap, vurderte de å trekke sitt anbud for aktivitet i tilknytning til et israelsk gassfelt etter NTBs artikkel. Etter at NTBs konstruksjon ble avslørt på miff.no, valgte de imidlertid å holde fast ved anbudet.

PFU mener "den manglende presisjon ikke er av en art som tilsier at NTB har opptrådt i strid med de presseetiske normene".Det var ikke gitt en spesifikk advarsel angående Israel, konkluderte PFU. Hvordan kan de da la NTB slippe unna når de skriver det motsatte tre ganger?Det er tragisk at NTB har nektet å rette opp, og at PFU som skal "overvåke og fremme den etiske og faglige standard i norsk presse" lar løgnaktig kampanjejournalistisk som dette passere. Har ikke PFU høyere forventninger til presisjonsnivået til Norges største nyhetsbyrå? Er det bare når det går ut over Israel at PFU er så slappe med å gi sine kollegaer den refs de fortjener?

Heldigvis er det flere norske selskap som ikke lot seg skremme. AGR Energy har allerede sikret seg flere kontrakter. Statoil vurderer å gå inn. Ved den norske ambassaden i Tel Aviv har de sin fulle hyre med å tilrettelegge for strømmen av norske oljearbeidere som vil sikre seg noe av profitten fra Israels naturgass.

Israel er blitt landet som flyter av olje og naturgass. Vårløsningen i israelsk-norsk samarbeid som nå er på vei, kan selv ikke NTB stanse. Men PFU burde kunne stanse slike grove overtramp.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 19.09.2012

Gå til innlegget

- Sannheten er at det aldri i historien fantes noe jødisk tempel i Jerusalem, sier PAs stormufti Muhammad Hussein.

Hør uttalelsen på palestinernes offisielle tv-stasjon med norsk teksting.

Hva sier dere i verdidebatt? 

Gå til innlegget

Mister Israel venner?

Publisert over 9 år siden

"Israel mister norske venner," skrev Vårt Land 5. juni. Nyhetsbyrået NTB spredde den samme overskriften i aviser over hele landet. For noen journalister er nok dette drømmeoverskriften, men er det virkelig så enkelt?

Det er i hvert fall en virkelighet som vi Med Israel for fred (MIFF) kjenner oss lite igjen i. De siste fire årene har vårt medlemstall økt med 200 prosent, fra to tusen til over seks tusen medlemmer. Stadig flere mobiliserer mot den urettferdige behandlingen Israel får i norske medier, hjelpeorganisasjoner, kirker og det politiske liv.

Vårt Land baserer sin overskrift på antisemittisme-apporten fra HL-senteret, som kom 29. mai. Den viser at 13 prosent av nordmenn holder bare, mest (8) eller litt (5) med Israel.  37 prosent holder litt (13) eller bare, mest (24) med palestinerne. På spørsmål av hvilken part de holder mest med, svarer 30 prosent "ingen av sidene" og 20 prosent "umulig å svare".

For ti år siden gjennomførte Opinion en måling for Aftenposten. Målingen ble tatt opp under Israels store anti-terror operasjon på Vestbredden i april 2002, i en periode med svært mye negativt fokus og falske anklager rettet mot Israel (f. eks. "Jenin-massakren"). Den gang sa 44 prosent av de spurte at de følte mest sympati med palestinerne. 9 prosent sa at de hadde sterkest sympati for Israel.

Hva om vi går lenger tilbake i tid? På slutten av 1980-tallet svarte 21 prosent at de hadde like stor sympati for begge parter, 20 prosent hadde ikke sympati for noen og 23 prosent ville ikke ta standpunkt. 24 prosent sa de støttet palestinerne og 12 prosent sa de støttet Israel. Den gang var det første gang palestinerne scoret høyere enn Israel på en slik måling. (Meningsmålingen er gjengitt i boken "Jødefolket inntar en særstilling" av professor Karl Egil Johansen.)

Støtten til Israel var 12 prosent på slutten av 1980-tallet. Ned til 9 prosent i 2002. Opp til 13 prosent i 2012. Mister Israel venner?

- Alle meningsmålinger har mangler, ulik spørsmålsstilling og feilkilder, så vi skal ikke legge alt for mye i disse tallene, men mye tyder på at andelen nordmenn som støtter Israel har vært noenlunde stabil de siste tiårene. Når man tenker på den intense propagandaen som er ført mot landet i hele perioden, er det gledelig å se at tallene fra 2012 ligner på tallene fra slutten av 1980-tallet.

En åpenbar mangel med HL-målingen var spørsmålet "Vil du si at ditt syn på Israel har endret seg?". Endret seg fra hva? Endret seg i hvilket tidsrom? Slike viktige detaljer ble aldri inkludert i spørsmålsstillingen.

Likevel, bare 16 prosent mente det var "umulig å svare". 29 svarer "ja, i negativ retning", 53 prosent svarer " nei, har ikke endret seg", 2 prosent svarer "ja, i positiv retning". Ikke alle lar seg heldigvis lure av propagandaen!

Det er grunn til å knytte enda en kommentar til VLs artikkel. HL-rapporten "finner ikke noe enstydig sammenfall mellom kritikk av staten Israels politikk og antisemittiske holdninger", skriver VL.

Det er vel neppe noe revolusjonerende funn at ikke alle Israel-kritiske og Palestina-vennlige er rabiate antisemitter. Det oppsiktsvekkende er vel mer at rapporten avdekker følgende: Høy grad av antisemittiske holdninger er betydelig mer utbredt i grupper som holder "bare med palestinerne" (31 prosent) og "mest med palestinerne" (12 prosent) enn i alle andre deler av befolkningen.

På venstresiden er det noen få som kanskje er i ferd med å våkne opp. Mimir Kristjansson, journalist i Klassekampen og tidligere leder i Rødt, skrev en kommentar 22. mars med overskriten «Jeg tok feil». Der innrømmet han at mange på venstresiden klart har undervurdert antisemittisme i Norge.

- En slik erkjennelse og selvkritikk er fortsatt sjelden i mange miljøer i Norge. Like sjelden som nødvendig, kommenterer Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten.

Derfor må mobiliseringen fortsette! 650.000 nordmenn (13 prosent) sier seg helt enig eller nokså enig med at "staten Israel fortjener spesiell støtte". Er det ikke på høy tid at vi alle viser denne støtten i praktisk handling?


Gå til innlegget

På onsdag begynte "Kirkeuka for fred i Palestina og Israel", men det er ikke funnet plass til en eneste israeler i seks møter og seminarer. Arrangørene støtter palestinske krav som gjør fred umulig, og vil gjøre slutt på Israel som jødisk stat.

Programmet for Kirkeuka, slik det er publisert på den offisielle nettsiden, taler sitt tydelige språk. Fra 29. mai til 1. juni skal det arrangeres til sammen seks møter og seminarer i Oslo, Ålesund og Trondheim. Palestinere deltar i alle møtene. Ikke en eneste israeler skal delta. Representanter for mainstream jødiske bevegelser i Israel blir nær sagt aldri invitert til slike kirkelige program. I år har også de mest venstreorienterte israelere blitt utelatt.

 

“Rettferdig fred” betyr slutt på Israel
 Hva handler Kirkeuka om? “Kirkenes verdensråd inviterer medlemskirker og kirkelig baserte organisasjoner til å delta i markering av en kirkeuke for solidaritet og aksjoner for rettferdig fred i Palestina og Israel,” heter det på nettsiden.

Årets program avslører hva arrangørene ser på som “rettferdig fred”. “Omkring 7 til 8 millioner palestinere lider med traumer fordi de har mistet sine hjem og retten til å leve på stedet hvor de hører hjemme, mens mellom 5 og 6 millioner lever under trusselen av en framtidig fordrivning,” heter det på plakaten til møtet som skal være i Litteraturhuset torsdag 31. mai.

I panelet sitter en representant for KFUM i Palestina og en representant for Norsk Folkehjelp, organisasjoner som begge kjemper kraftig for palestinernes “rett til å vende tilbake”. En journalist fra Klassekampen og en ansatt fra Universitetet i Oslo kan ikke ventes å skape særlig balanse i framstillingen.

Representanter for Kirkens Nødhjelp står som kontaktpersoner for flere av møtene. Også Kirkens Nødhjelp kjemper for “rett til å vende tilbake”.

Den siste programposten som røper agendaen er møtet med “den palestinske diaspora i Oslo” som skal avholdes 1. juni.

Disse teologene og kirkelederne har en praksis for palestinske flyktninger og en annen for alle andre flyktninger i verden. Flyktninger fra alle andre land skal integreres og bli gitt en ny og best mulig framtid i landene de nå bor. Palestinerne er alltid “hjemmefra”, de lider “traumer” i generasjoner og har “rett til å vende tilbake”.
Les: Senatet vil stanse forskjellsbehandling av palestinske flyktninger

Arrangørene hevder 5 til 6 millioner palestinere  er truet med fordrivning. De glemmer at antallet palestinere i Israel, Vestbredden og Gaza-stripen har økt enormt de siste tiårene, en utvikling som ikke ser ut til å endre seg. Ingen større politiske partier i Israel har noe i nærheten av trusler om fordrivning i sitt politiske program.

 

Hvorfor ikke “rett til å vende tilbake”?
 Dersom millioner av palestinere skal ha «rett til å vende tilbake», betyr det at jødene kommer i mindretall ganske raskt.

Av alle de store flyktninggruppene fra tiårene etter andre verdenskrig er det bare palestinerne som fortsatt sitter i leirer. Flyktningene fikk først nødhjelp, og deretter var hovedregelen ny permanent bosetning i området de flyktet til eller i et tredje land. Det samme vil løse problemet for palestinerne.

Noen forstår at Israel ikke kan begå selvmord ved å åpne grensene for millioner av palestinere. Men Israel bør betale erstatninger til palestinerne, sies det. Israel kan betale erstatning til palestinerne etter hvilke satser det skal være – hvis bare jødiske flyktninger fra arabiske land (som var flere!) og Europa får etter de samme satsene. Men at jødiske flyktninger (de fleste jødene i Israel er det) skal betale erstatning uten selv å få det, blir helt galt.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere