Petter Mohn

Alder: 76
  RSS

Om Petter

Følgere

Donald Trumps åndelige bakgrunn

Publisert 3 måneder siden

Knut Alfsvåg gir i sitt innlegg "Vrøvl fra Det hvite hus" en omtale av president Donald Trump sin åndelige bakgrunn fra det moderne, karismatiske USA. Jeg har kommet over en artikkel av Olaf Moe om gjenfødelse i jubileumsskriftet til MFs 25års feiring - som også kan belyse dette og at røttene går tilbake til gresk Hermes mytologi.

Artikkelen til Olaf Moe fra 1933 heter "Gjenfødelsesbegrepet og dets paralleller i Det nye testamenet"  Han skriver bl.a. "...og når Guds Sønn åpenbares og de med Ham...skal de bli Ham like, ikke bare etisk, men også fysisk. Og dog utviskes aldri grensen mellom de av Gud fødte og Gud. Heri adskiller NTs tale om gjenfødelse seg prinsipielt fra den hellenistiske mystikk. Vi henviser i den forbindelse særlig til gjenfødelses-begrepet i de såkalte hermetiske skrifter, spesielt Poimandres. Betegnende for denne mystikken er at den innviede ender opp med å oppleve seg selv som allesteds nærværende og blir Gud: "Vet du ikke, at du er blitt Gud ?" Den fullendte er gått opp i Gud og priser Gud så : " Du, Fader, er hva jeg utfører, du er hva jeg taler, for du er alt, og intet er som du ikke er !" I kristen sammenheng er dette en umulig sammenheng, avslutter Olaf Moe.                I gresk mytologi var Hermes sønn av Zeus og hans sendebud i krig og farlige tider som bringer bud mellom mennesker. Han var skytsgud for handel, kjøpmenn og tyver, og det ble reist alter for ham på torgene. Han ble fremstilt som en ung og sterk mann. Dertil var han veltalende og snarrådig, særlig den politiske veltalenhets guddom. Men også gjeterne dyrket ham. - Er ikke dette en grei karakteristikk om hvem Trump er og ønsker å være ?

Gå til innlegget

Misvisende om Benedikts viktige regel.

Publisert 6 måneder siden

Vårt Land for 19.8. presenterte "Benedikts viktige regel" og hva den har betydd i europeisk kultursammmenheng. Her ble det gitt misvisende opplysninger. Det ønsker jeg å begrunne her.

Det hevdes at Benedikt skrev regelen på slutten av 400-tallet, men han antas å være født i 480 og død i 542 el. 547. Det er pave Gregor den store som  i 593/94 har skrevet om det vi vet om ham og hans regel. Jeg har gått igjennom innholdet i den, men finner ikke noe grunnlag for at "Benedikts regel er utrolig viktig fordi den er grunnvollen for den europeiske bevegelsen som ble klosterkulturen» når det videre skrives «…men for eksempel også å kopiere og produsere bøker. Aavitsland trekker frem de antikke filosofiske og litterære tekstene, teologi og bibeltekstene: - Ingenting av dette hadde vi hatt noen kjennskap til om det ikke hadde vært for klostrene som ivaretok bokkulturen»

Imidlertid har jeg funnet grunnlaget for den kulturelle betydningen hos Cassiodor som levde 490- ca 585. I flere år var han  hos goterkongen Theoderich, hvor han tjente som Senator/minister. Men hans drøm var å få opprettet en kristen høyskole i Roma, lik den i Aleksandria og Bysants. Praktisk sett var det imidlertid umulig. Etter noen års opphold i Bysants grunnla han et kloster i Syd-Italia på egen eiendom da han var omtrent 70. Det kom flere unge menn dit, men de var uten skolering. Derfor skrev han to bøker, «Innføring i kristen og i antikk litteratur» og la opp en undervisning som tilsvarte grekernes «Syv frie kunster» som Europas artium er en frukt av. Etter dette kunne munkene begynne å lese Bibelen. I denne forbindelse opprettet han et scriptorium, hvor munkene kunne skrive av antikk og kristen litteratur og gjøre det som en god gjerning overfor Gud. Dette var en gjerning som lå langt fra det Benedikt sto for. Men da de begge var døde, ble hele boksamlingen hans overført til benediktinernes kloster på Monte Cassino. Dermed ble kristen og antikk litteratur ført videre med pedagogisk opplegg i klostrene i et Europa som var preget av folkevandringer, erobringer og uroligheter. Med Karl den store ble Bendikts regel hentet fra Monte Cassino og gjort til felles regel for klostrene i hans rike. Keiseren hadde sitt eget scriptorium i Achen, likeså de større klostrene. Han var også interessert i antikkens litteratur og fikk tekster kopiert med den skriften som Alkuin fikk gjennomført i riket - den karolingiske minuskel - slik som også skjedde med alle kirkens tekster. Da disse skriftene ble funnet av renessansens menn i Italia, trodde de at de stammet fra Romerriket. Dermed ga de grunnlaget for de trykte skriftene som vi bruker nå om dagen.

Gå til innlegget

Høysangen og Jone Salomonsen

Publisert 10 måneder siden

Jone Salomonsen starter med begynnelsen, men jeg begynner Jesu lignelse i Matteus ev. 25, 1-13 om hans gjenkomst og går bakover til den skjulte betydningen av Høysangen.

I Vårt Land for 12. mai har Jone Salomonsen et forslag om å lese og tolke Høysangen i GT.  Hun begynner med skapelsen og går fremover. For å få et perspektiv og struktur på det, synes jeg det er bedre å begynne med hva Jesus sier i Matteus ev. 25 og gå bakover. Der forteller han om jomfruene som skal vente på brudgommen til han kommer tilbake. Hvem er beredt ? Det er tydelig at Jesus ser på seg selv som brudgommen som skal komme igjen til festen. Nå står påsken for døren og han sier at han skal komme igjen. Da er han med en gang inne på den jødiske ekteskapsinngåelsen som begynner med en ekteskapskontrakt, så forlater mannen sin hustru, for så å komme tilbake for å holde bryllupsfesten sammen med henne og alle gjestene. Men han kommer uventet.

Imidlertid ser det ikke ut som Jone Salomonsen kjenner til dette når hun skriver om Brudgommen (Jahve / Kristus) og Bruden (Israel / Kirken) at det "ender opp med en ny elsker i form av en annen mann». Det er den samme som kommer igjen.

Høysangen ble til i en vanskelig tid for jødene med fremmede herskere. Hvordan skulle de holde fast på løftet om en konge av Davids ætt ?

I Orienten kunne man skrive dikt med dobbelt betydning for å skjule den dypere meningen. Åpenbart dreier det seg om Sions og Jerusalems døtre som ønsker seg en ny Herre. Ellers i GT står de i sammenheng med profetene og løftene om Messias. Hver gang det ble inngått et jødisk ekteskap, kunne de bekjenne troen på at det skulle komme en konge av Davids ætt uten at de fremmede herskerne forsto det. Jesus ville heller ikke si offentlig at han var Messias.

Når det gjelder utdrivelsen av Paradis, så gjør Jahve klart at det er for at Adam og Eva ikke skal kunne spise av Livets tre og leve evig med ondskapen. Med døden avslutter de - og vi - livet, og på den nye jord skal vi atter få adgang til livets tre. Men giftemål er det slutt på.

Gå til innlegget

Menighetssang - Pipeorgel eller el-orgel ?

Publisert 12 måneder siden

Diskusjonen om hva slags orgel som er gunstig for en kirke å ha tar neppe slutt. Men for meg ser det ikke ut som debattantene har tatt utgangspunkt i den primære problematikken. Orgelet skal akkompagnere menighetssangen. Hvordan bør kirkerommet være for å fremme det ?

Menighetssang - pipeorgel eller el-orgel ?


Petter Mohn

Diskusjonen om hva slags orgel som er gunstig for en kirke å ha tar neppe slutt. Men for meg ser det ikke ut som debattantene har tatt utgangspunkt i den primære problematikken. Orgelet skal akkompagnere menighetssangen. I vår tid er det vel bare i kirkene at folk kommer kontinuerlig sammen for å synge - med den stemmen de har, skolert eller uskolert. Det er videre slått fast at det er sundt å synge sammen. Den nye Salmeboken har 899 salmer og i tillegg kommer liturgisk musikk og pre- og postludier. Både salmer og melodier spenner over minst 1500 år og er fra alle verdensdeler. Da den nye kom i 2013, tok det ikke lang tid før den ble presentert salme for salme av et utall kor uten pause på TV. Sjelden har et program fått så stor oppslutning. Salmesangen er en foreteelse som det  ikke finnes maken til i vår verdens nyere kultur.

Derfor er første spørsmål: hvordan skal rommet være som skal gi salmesangen gode betingelser ?

De som synger i kor og/eller i menighet trives best i rom med god akustikk. Selv har jeg vært til gudstjeneste i omkring 130 av landets kirker fra nord til sør, fra øst til vest. Men så dårlig - tørr - som akustikken har vært i «min» kirke, har jeg aldri opplevd. Men så skjedde det. Kirken ble utvidet og fikk høyere tak. Det betinget mye bedre akustikk, et godt rom å synge i. Gjestende kor og orkestre ble begeistret.

Hva slags orgel - pipeorgel eller el-orgel - skulle vi ha i dette rommet ? Opplysningene som vi fikk var helt klare: Et el-orgel - med overføring til høytalere - krever et tørt rom. Et pipeorgel med lyd som kommer direkte fra pipene, krever et rom med god akustikk. Dermed blir konklusjonen enkel:

For menighetssang, kor, orkester og instrumenter er pipeorgelet best egnet. Selv har jeg vært i en ny kirke som ble bygget for et el-orgel. Tørrere rom har jeg aldri opplevd og det var utrolig tungt å synge der, uten gjenklang.

Derfor: El-orgler er ikke passende for sang, kor og tradisjonelle instrumenter. Selvfølgelig finnes det vel rom som har grenseverdier hva akustikk angår og som både kan greie el-orgel og pipeorgel til menighetssang. o.a. Men ideelt er det ikke.

I denne sammenheng kan jeg ikke dy meg for å referere til et eventyr av H. C. Andersen som heter «Nattergalen». Keiseren blir syk og mister livslysten. Men i hans hoff finnes en mann som kjenner til sangfuglen på sitt hjemsted. Han får hentet en og lar den synge for den syke. Sangen er vidunderlig og keiseren friskner til og priser fuglen. Men så er det noen oppfinnsomme menn som ser en mulighet til å tjene penger og få berømmelse. De lager en maskin som greier å frembringe noen lyder som skal ligne på nattergalens. Den får stor oppmerksomhet i hoffet og oppfinnerne prises. Den mekaniske fuglen bringes til keiseren med store forventninger til virkningen av dens sang. Men han blir trist og visner hen igjen. Atter en gang blir det sendt bud etter en nattergal. Den kommer, synger for keiseren og han blir frisk igjen. Et pussig eventyr, særlig i vår tid. Hvordan kunne H. C. Andersen ha kommet på en slik idé ?

Selv ble jeg allerede som 10-åring erklært som umusikalsk av sanglærerinnen, fordi jeg ikke greide å holde melodien som solosanger. Dermed var ikke musikk noe for meg. Det ble det Elvis og timevis med Radio Lux til opp i gymnaset. På den tid sørget skolen for at vi gjestet Aulaen og Operaen - for en billig penge. Det vakte interessen for annen musikk. Et eldre ektepar tok meg med i Oslo Domkirke til en jubileumskonsert for et kor som skulle synge «Elias» av Mendelssohn. Dermed var det gjort. Jeg hoppet fra Elvis til Beethoven og Schubert og de andre. Da jeg var 50, sa domorganisten i Oslo at jeg hadde en dyp musikalsk opplevelse. Nå er jeg 75 og har kunnet glede meg over et utall av LP´er og CD´er. Men ingenting er som å høre konserter og opera live i salen eller kirkerommet. Jeg er glad over å kunne høre forskjellen på el-orgel og pipeorgel og fryder meg over fuglesangen. Tenk, for noen år siden hørte jeg svarttrosten synge ved Oslo Domkirke rett før jul . Det lød vidunderlig over all trafikkstøyen – himmelsk.

Gå til innlegget

Brukte Jesus kalk eller beger ?

Publisert nesten 2 år siden

Den siste Bibeloversttelsen har til nattverdteksten brukt "beger" istedenfor det gamle "kalk", mens liturgien fortsatt har "kalk". Hvordan kan dette ha seg ?

Petter Mohn

I den siste Bibeloversettelsen ble "kalk" byttet ut med "beger" ved innstiftelsen av nattverden. Begrunnelsen for det var at "kalk" kunne forveksles med grunnstoffet "kalk". Her fikk filologene viljen sin uten at det ble reflektert over hvordan gjenstanden ser ut.

Jeg har en Haggada - den jødiske påskeliturgien - som ble gitt ut i 1973 i forbindelse med 25års jubileet til Israel. Den har foto med tilknytning til jødenes historie. 3 av dem viser keramikkgjenstander fra 9 - 7. århundre f.Kr. De har en form som etter våre begrep har fot, stett og klokke. To av dem omtales som "kalk" og den tredje som "goblet" - et stort vinglass etter vårt begrep - det hentyder til at gjenstanden har en stor klokke ett og ble brukt i det daglige. Til påskehøytiden ble det servert små, symbolske mengder av ingrediensene og det var derfor tilstrekkelig at en goblet/kalk kunne gå på rundgang i familien.

Det geske ordet som ble brukt i NT er "poteerion" som oversettes med "kalk" og "beger". Men det er en umulighet, for den greske verden hadde ikke noen gjenstand som var lik den jødiske kalken. Gjennom middelalderen hadde kelterne i Irland/Skottland forbindelse med Byzants, og der er det funnet nattverdsett av metall fra 700-tallet som har greske former. Det er karateristisk at denne er bredere enn høy, mens den jødiske er høyere enn bred. Tassilio-kalken fra slutten av 700-tallet i Bayern er høyere enn bred og av metall med gravering av Kristus på klokken. Den viser at kalken har fått sin sin enestående liturgiske form. I den lutherske kirken mottar også legfolk vinen og derfor ble klokken større.

Når vi tar i betraktning at vi både har fått kirkebygningen fra jødenes synagoger og Tempelet, kirkesang og illustrasjoner til GT fra jødene, så synes jeg det fortsatt må være på sin plass å bruke "kalk" til nattverdteksten i NT, som Vest-Europa fortsatt gjør.

Det skulle være en selvfølgelighet at skoleungdom som besøker en kirke for å lære den og kjenne også får høre om alt vi har fått med oss fra jøde-dommen, også "kalken". Dermed skulle det ikke være nødvendig å kalle "kalken" for "beger" - som står på sin egen bunn. For øvrig fikk vi våre vinglass med fot og stett og klokke fra kalken, mens begeret er opphavet til ølglasset.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere