Kristin Clemet

Alder:
  RSS

Om Kristin

Følgere

Debatten om søndagsåpne butikker

Publisert nesten 7 år siden

Takk til Geirmund Lykke for svar på mitt innlegg "KrFs retorikk", som først ble publisert som en blogg på clemet.blogg.no og deretter på Verdidebatt.no. Innlegget er en oppfølging av en tidligere blogg og et innlegg jeg skrev i Vårt Land 18.mai.

Jeg merker meg at Lykke overhodet ikke berører det som er mitt poeng. Jeg har selvsagt full respekt for at KrF mener noe annet enn FrP (og, i de angjeldende sakene, i stor grad også Høyre og Venstre) mener, og at KrF gjerne vil argumentere for sitt syn og dessuten få mest mulig gjennomslag i forhandlinger med andre partier.

Mitt synspunkt er imidlertid at Lykke og enkelte andre representanter for KrF har brukt urimelig sterke ord og uttrykk for å karakterisere (menneskene i) andre partier og deres motiver for de stanpunktene de har - enda standpunktene må sies å være helt legitime. Å si at noen står for en "hensynsløs liberalisme også når det går på bekostning av de svakeste" synes jeg er så sterkt at det lett kan forsimple den politiske debatten. 

Jeg leder for tiden tankesmien Civita. "Politisk retorikk" og "debatten om debatten" er et av de temaområdene vi arbeider med, og det er også årsaken til at vi fra tid til annen debatterer debatten.

Jeg har, såvidt jeg husker, aldri uttalt meg om hva jeg personlig mener om f.eks. søndagsåpne butikker, prositusjonslovgivningen eller om det bør komme 10.000 ekstra flyktninger til Norge - for dette er altså ikke tema for mine innlegg.

Ellers tror jeg nok historien om søndagsåpne butikker ikke er helt slik Lykke fremstiller den, men jeg skal la det ligge her.

Takk for diskusjonen, og god pinse!

Gå til kommentaren

Debatten om søndagsåpne butikker

Publisert nesten 7 år siden

Takk til Kjell Magne Bondevik for hans svar på mitt innlegg i Vårt Land mandag 18.mai.

Jeg merker meg at Bondevik overhodet ikke berører det som var temaet for mitt innlegg.  Det jeg skrev om, var mine reaksjoner på den sterke ordbruken og de harde karakteristikkene Bondevik og enkelte representanter for KrF har kommet med overfor partier som har et annet syn på søndagsåpne butikker enn KrF har. Jeg mener mange av dem har vært urimelige og dessuten nokså ulogiske, hvis man ser på historien om innholdet i og endringene av den tidligere lukkeloven og åpningstidsloven. Jeg mener dessuten at det er feil når Bondevik tidligere har uttalt at man aldri diskuterte søndagsåpne butikker ifm Willoch-regjeringens liberalisering av åpningstidsbestemmelsene på 1980-tallet.

Faktum er at KrF på kort tid i 1984/85 ble enig med andre partier, både i regjering og i Stortinget, om tre forskjellige modeller for søndagsåpent, hvorav alle innebar at kommunene selv kunne bestemme om de ville ha åpent hele eller store deler av søndagen.

Jeg har i mine innlegg overhodet ikke berørt mitt eget syn på søndagsåpne butikker, og jeg representerer ikke Høyre. Jeg skriver i Vårt Land som leder i tankesmien Civita, og ett av de temaene vi er engasjert i, er nettopp politisk retorikk.

Takk for diskusjonen, og god pinse!

Gå til kommentaren

Her skiller våre veier lag

Publisert over 8 år siden

Det er når Rimehaug skriver dette at våre veier skiller lag:

"Jeg har litt vanskelig for å se at man starter skoler dersom man ikke har noen alternativ visjon og heller ikke tror man kan tjene penger på det. Men mitt poeng ligger ikke der.

Poenget er at jeg ikke ser noen god begrunnelse for at det offentlige skal støtte slike skoler. Man må gjerne drive dem, men hvorfor skal Høyre, som er så opptatt av skattepengene, mene at de trenger å betales over offentlige budsjetter? Hvis de altså ikke er noe reelt alternativ til den offentlige skolen.

Vi kunne ta oss råd til det, hvis vi trodde det ga oss en bedre skole totalt sett og bidro til at den offentlige skolen også blir bedre."

Jeg syns ikke det er politikernes oppgave å "se", forutse eller liste opp alle de visjoner et menneske kan ha. Et pluralistisk samfunn, som bygges nedenfra, karakteriseres nettopp av at det ikke sitter noen på toppen som bestemmer eller avgrenser hvilke ideer, tanker og visjoner et menneske kan ha. Det kan vel ikke være politikernes fantasiverden som skal begrense vanlige menneskers skaperkraft?

Hvorfor er det ikke bra nok å ha en visjon om å drive en bedre skole? En skole med bedre matteundervisning, mer gym, større trivsel, mindre mobbing eller bedre faglige resultater? Er den eneste legitime drivkraften at man vil ha en alternativ pedagogikk eller et religiøst grunnlag? Og hvorfor skal politikerne bestemme hva som er et "reelt alternativ" til den offentlige skolen?

Jeg forstår heller ikke argumentet om å ta seg "råd" til å støtte slike skoler. Alle friskoler mottar mindre penger fra det offentlige enn den offentlige skolen gjør - og en elev kan bare gå på en skole av gangen. Isolert sett er det derfor billigere for staten og skattebetalerne at en elev går på en friskole enn en offentlig skole.

Argumentet om at vi kunne tatt oss råd til det, hvis vi trodde det ga oss en bedre skole totalt sett, er også litt rart: Begrunnelsen for å la mennesker få velge en annen skole for sine barn, uavhengig av foreldrenes lommebok, er jo begrunnet i verdier som foreldretten og valgfrihet - ikke nyttehensyn av denne typen.

For ordens skyld til slutt: Jeg svarer selvsagt ikke for Høyre.

Gå til kommentaren

Publisert over 8 år siden

Erling Rimehaug har rett i at den danske og den norske friskoletradisjonen har litt ulikt opphav.

Men hovedpoenget i min blogg er jo noe helt annet: Jeg undrer meg over hvorfor pressen lar seg lokke med av venstresiden til hele tiden å sammenligne Bondevik II-regjeringens friskolelov (som både Høyre, Venstre og FrP ser ut til, i hovedsak, å ville gjeninnføre) med den svenske friskolelovgivningen, som er vesensforskjellig. Hvorfor kan man ikke grave litt dypere og være litt mer redelig og f.eks. sammenligne med  land som har en friskolelovgivning som faktisk ligner Bondevik II-regjeringens friskolelov? Dette virker desto mer underlig, ettersom vårt naboland Danmark har en slik lov, dvs. en lov som både forbyr uttak av utbytte og unnlater å stille krav til spesielle formål, som f.eks. religion og pedagogikk.

Det er lite redelig å etterlate inntrykk av at debatten mellom høyre- og venstresiden i Norge dreier seg om hvorvidt vi skal tillate kommersielle skoler eller ikke. Kommersielle skoler er tillatt i Norge, og ingen regjering har noen gang forsøkt å forby dem - men de mottar ingen offentlig støtte. Det vi diskuterer, er hvorvidt en skole som mottar offentlig støtte, skal kunne ta ut økonomisk utbytte, og det har aldri vært mulig i Norge, uansett hvilken privatskolelov eller friskolelov vi har hatt.

Jeg vet at mange motstandere av Bondevik II-regjeringens lov viser til den såkalte Bauer-skolen brøt reglene og forsøkte å ta ut et slags utbytte. Man kan ikke bruke lovbrudd som et argument mot en lov!

Det er dessverre flere eksempler på at enkeltskoler har jukset med den offentlige støtten. De verste eksemplene skjedde før Bondevik II-regjeringen endret loven - den gangen det bare var privatskoler med religiøst eller pedagogisk formål som fikk offentlig støtte.

Gå til kommentaren

Innvandring og integrering

Publisert nesten 10 år siden

Det virker som om enkelte har latt seg provosere over bloggen min (publisert på http://clemet.blogg.no og senere i Dagbladet og på verdidebatt.no) om 50- og 60-tallets innflyttere og dagens innvandrere. Blogginnlegget var ikke ment som noe "bevis" på at integreringen av innvandrere i dag går bra - men snarere som en inspirasjon til ettertanke. Noen var åpenbart like bekymret over den manglende integreringen av nordlendinger den gang som mange er over integreringen av innvandrere i dag. Og det er vel litt interessant, er det ikke?

Noen reagerer på at jeg skriver at integreringen går bedre enn mange tror, bedre over tid og bedre enn i mange andre land. Men dette er faktisk tilfellet, hvis vi skal tro undersøkelser og statistikk, som tross alt er det beste vi har for å finne ut av tingenes tilstand.

For det er dette vi gjør i boken vår, De nye seierherrene: I den ene delen presenterer vi "tørre" fakta og statistikk om innvandring og integrering. Her kan man bl.a. lese at innvandrere er og/eller ønsker å være bedre integrert enn mange i befolkningen tror når de blir spurt. Man kan også se hvordan innvandrere blir gradvis bedre integrert i utdanning, arbeid og på boligmarkedet ettersom tiden går, og at barna til innvandrerne omtrent er som nordmenn når det f.eks. gjelder deltakelse i utdanning og arbeid. Enda mer interessant er det kanskje at det går bedre for nyankomne innvandrere i dag enn for nyankomne innvandrere for en tid tilbake. Årsaken kan være at integreringspolitikken og -arbeidet fungerer bedre, eller at innvandrere som allerede er her, hjelper de nye til å bli raskere integrert. Og endelig viser boken, slik jeg også nevnte i bloggen min, at det går bedre med integreringen i Norge enn i mange andre land. Innvandrere i Norge er bl.a. bedre integrert på arbeidsmarkedet enn i mange andre land.

I den andre delen av boken vår diskuterer vi argumenter for og mot innvandring.

Vi legger ikke noe sted skjul på at vi har et positivt grunnsyn, men vi skjuler heller ikke de negative argumentene eller statistikkene.

En spør hva forfatteren av boken Seierherrene, Roy Jacobsen, ville ha sagt om De nye seierherrene. Det har han i og for seg allerede uttalt seg om. Han har bl.a. uttalt at den norske smeltedigelen man fant i drabantbyene på 1960- og 70-tallet, var generalprøven på det multietniske samfunn.

Vi har naturligvis også spurt Jacobosen om han syns det er det er i orden at vi kalte vår bok De nye seierherrene, og det syns han - nettopp fordi han deler vårt syn på hvem som er de nye seierherrene. Dette betyr likevel ikke, selvsagt, at han hefter for noe av bokens innhold.

Roy Jacobsens Seierherrene er et litterært verk. Vi har ikke hatt litterære ambisjoner. Vi har skrevet en debattbok med fakta og argumenter, fordi vi mente at det lenge har vært veldig mye debatt om alt som ikke går så bra med innvandrerne, mens mye av det som går bra, kanskje ikke har vært like kjent.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere