Svein Berntsen

Alder: 68
  RSS

Om Svein

Fra Finnsnes. Twitter: @berntsen_svein Synes det er fint at flere og flere tar et grundig oppgjør med en helveteslære som forfekter en evigvarende fysisk pine for de som går fortapt. Denne læren forvrenger vårt gudsbilde på det groveste. Teologer over hele verden skifter side i denne saken og ser at alternativene for menneskene er evig liv som gave, eller fortapelse i form av evig død/tilintetgjørelse. Debatten og synspunkter fra begge sider kan følges her: www.rethinkinghell.com/

Følgere

Forskjellen på religiøsitet og kristendom

Publisert rundt 4 år siden

Ut fra dette ordet kan vi forstå forskjellen mellom religiøsitet og kristendom: "Hva øye ikke så og øre ikke hørte, og hva ikke oppkom i noe menneskes hjerte, hva Gud har beredt for dem som elsker ham. Men oss har Gud åpenbart det med sin Ånd." (1Kor. 2.9-10)

Den største faren i vår tid er nettopp at en ikke gir akt på denne forskjellen. Mer og mer taler man om å være religiøs istenenfor å være kristen. I stor utstrekning synes ordet religiøs å fortrenge ordet kristen. For mange kan de to tingene fort komme ut på ett.

Men hva er da forskjellen på religiøsitet og kristendom?

Forskjellen er så stor som mellom dag og natt, mørke og lys, mennesker og Gud!

Religiøsitet består i at et menneske prøver å finne sin vei til Gud. Alle mennesker er skapt med religiøse anlegg i sitt sjelsliv. Som vi har evnen til å tenke - det logiske anlegg, og evnen til å forstå oss på det som er vakkert - det estetiske anlegg, så har vi også et religiøst anlegg: evnen til å forstå forskjellen  mellom godt og vondt, trangen til å finne frem til en høyere makt, Gud. Religiøsitet  består i å utfolde disse anlegg.

Kristendom er det stikk motsatte. Den er Guds vei til oss. Den består i åpenbaring.

Religiøsitet er alltid utrykk for det som kommer opp i menneskers hjerte. Kristendom derimot er nettopp det som ikke er kommet opp i noe menneskes hjerte, det som intet øye så og intet øre hørte, det som kommer fra Guds eget hjerte!

Det er Gud selv som har søkt oss mennesker. Han har sendt sin Sønn til verden som frelser. Han har gitt oss sitt ord, der han personlig møter møter oss og gjennom Den Hellige Ånd åpenbarer for vårt hjerte nettopp det som ikke er kommet opp i noe menneskehjerte.

Vi har ikke fått våre religiøse anlegg for at vi skulle slå oss til ro med å utfolde dem, men for at Gud selv skulle få oss i tale og få åpenbare seg for oss til frelse.

(Utdrag av boka Ved kilden 26 mars, av Øyvind Andersen, Lunde)

Øyvind Andersens bøker har for meg personlig vært til stor hjelp ut av lovsinn og religiøst strev. Det sammen med C.O.Rosenius og Olav Valen-Sendstad.

Jeg tror mange av oss som har vært på religiøs søken i fortiden ikke kom til liv i Gud med en gang fordi vi forsømte det ord som Guds Ånd bruker til å åpenbare Jesus for vårt sinn, eller hjertet som vi sier.

Vi var da kan hende som en Samuel som var vokst opp i templet og var både from og gudfryktig, men ennå ikke kjendte Herren, fordi Guds ord enda ikke var åpenbart for ham? Er vi i dag under en forkyndelse i forsamlinger som gjør oss "bare" religiøse?

 

Gå til innlegget

Liten tue kan velte stort lass!

Publisert rundt 4 år siden

Om "Den undersøkende dom" som ifølge en av adventistenes doktriner begyndte i året 1844 da Jesus også ifølge denne lære gikk inn  "Det aller helligste" i himmelen sies det i boken "Mot historiens klimaks" av Ellen White side 374 i billigutgaven: "Våre handlinger, våre ord og endog våre innerste motiver teller med når vår skjebne skal avgjøres til frelse eller fortapelse. Selv det vi har glemt, vil enten rettferdiggjøre eller fordømme oss."

Vi leser videre om samme "rettsak" på side 376: "Det må skje en dyp selvprøving. Den overfladiske, sorgløse holdning hos mange som kaller seg kristne, må bort. Alle som gjerne vil undertrykke de onde tilbøyelighetene som presser på, må kjempe hardt. Det må skje en personlig forberedelse. Vi blir ikke frelst gruppevis. Renhet og fromhet hos en person kan ikke oppveie manglene hos en annen. Selv om alle skal fram for Guds domstol, undersøker han den enkeltes sak grundig, som om dette var det eneste mennesket på jorden. Alle må gjennom denne prøven, og de må bli funnet uten flekk eller lyte eller noe slikt".

I adventistenes medlemsblad Adventnytt nr.12 2010 skriver redaktøren om denne doktrinen til besvær: "I høstens samtale på internett har noen etterlyst nærmest en kunngjøring fra Adventistsamfunnet om hvor vi har endret oss, og hvilke holdninger og handlinger i fortiden vi tar avstand fra. Det er en omtrent umulig øvelse. De fleste forandringer er nødvendigvis gradvise, og historien har vist at alle trossamfunn som kommer til en klarere erkjennelse gjør det gjemmom smerte. Dessverre har mange adventister fått vår forkynnelse av dommen i vranghalsen. Begrepet "den undersøkende dom" har flere av våre forkynnere fylt med et innhold som skapte frykt, ikke trygghet. Siden 1980-tallet har den-undersøkende-dom-terminologien gradvis blitt erstattet av begreper som "dommen før Jesu gjenkomst." Det ville ikke være rederlig å underslå Bibelens ord på dette punktet".

Det hevdes videre i samme artikkel: "Den som leser Ellen G. Whites framstilling av dette med ettertanke, vil se at hun har en tydelig vektlegging av nåde når hun skriver om dommem før Jesu gjenkomst for eksempel i boken "Mot historiens klimaks". Hun beskriver Jesu forsvarsoppgave av troende syndere på denne måten: "Jesus unnskylder ikke deres synder, men viser til deres anger og tro." (Alfa og Omega, bind 7.s.404)

Framstillingen vi møter her om at det er den troendes anger og tro som er avgjørende kan nok høres litt frommere ut enn sitatet i innledningen av dette innlegget.

Men er det kvaliteter som anger og tro hos den troende selv som er avgjørende for frelsen? Er det ikke Jesu fullkomne gudsfrykt, tro og rettferdighet i den troendes sted som er et forløsende budskap i Skriften om hvordan vi som syndere kan ha trygghet og frelsesvisshet under vandringen? Vår tro og anger er vel og bra men frelser ingen. Det er troens objekt Kristus, og bare ham, som er vår frelse. Nuvel.

 

Gå til innlegget

Men Gud.....

Publisert rundt 4 år siden

I samme øyeblikk som et menneske kommer til tro på syndenes forlatelse som Gud rekker oss i evangeliet om Jesus Kristus, blir det gjennom denne troen rettferdiggjort for Gud.

Men Skriften nøyer seg ikke med å si at vi rettferdiggjøres ved tro. Fordi den guddommelige rettferdiggjørelsen står i skarp motsetning til menneskenes oppfatning om gjerningenes betydning, legger Skriften vinn på å innskjerpe at ved rettferdiggjørelsen er gjerningene totalt utelukket.

Gal 2,16: "Men da vi innså at mennesket ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, da trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdiggjort av lovgjerninger." (Gal 3:11. - Apg 13:38. - Rom 3:20,28. 9:30.)

Enhver form for menneskelige gjerninger er utelukket. Det gjelder:

A: Enhver form for utvortes gode gjerninger, som menneskene utretter uten og før de kommer til troen. (Luk 18:9-14.)

B: Alle åndelige gode gjerninger som strømmer ut av troen, så som Abrahams gjerninger i tro. Rom 4:2-3: " Dersom Abraham ble rettferdiggjort på grunn av gjerninger, da har han jo noe å rose seg av. Men det har han ikke. For hva sier Skriften: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet han som rettferdighet." (Gal 3:6. - Jak 2:23.)

Skriften viser oss også grunnen til at Gud valgte troen alene uten gjerninger, som grunnlag for rettferdiggjørelsen. Nemlig:

A: For at menneskene skal kunne være sikre på syndenes forlatelse og evig liv. Rom 4:16. " Derfor fikk han løftet ved tro, for at det kunne være av nåde, slik at løftet kunne stå fast for hele ætten, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har Abrahams tro. Han er jo far til oss alle. (Luk 19:9. - Gal 3:7.)

B: For at menneskene med sin lovprising ikke skulle opphøye noe i mennesket selv, men bare Guds helt uforskyldte nåde i Kristus.

(Ef 2:9, 1:6-7, 1Kor 1:29-31.)

( Perler fra Pieper-Myllers "Kristen dogmatikk" svensk utgave )

Ser en nøye etter er det sannelig åndelige perler her vel egnet til å gi frelsesvisshet på Skriftens grunn, som fremkaller takksigelse i en tid da verden er i ferd med tilsynelatende å gå "av hengslene". Nuvel.

Gå til innlegget

"Å komme til Kristus" eller "Å tro på Kristus",er i praksis intet annet enn at vi i vårt hjerte får nåde til å skille mellom lov og evangelium, eller at vi mot lovens dom, tror på evangeliets dom.

Det å første gang få nåde til å skille mellom lov og evangelium er umulig uten at Gud virker det i vårt sinn. Men slik er også det å fortsatt kunne skille mellom lov og evangelium, som strekker seg gjennom hele den kristnes liv, og det er gjennom dette vi blir i troen, noe som ligger helt utenfor hva et menneske er i stand til.

Derfor sier Skriften at det er ved Guds makt de kristne holdes oppe i troen til evig liv, (1Pet 1:5, Fil 1:6)

Og at vi ved Guds makt holdes oppe ved troen til det evige liv, er i praksis intet annet enn at vi ved Guds makt kan sjelne mellom lov og evangelium, d.v.s. sette evangeliets frikjennende dom opp mot lovens fordømmelses-dom,som daglig trenger inn i hjertet på grunn av tidligere og daglige synder.

Luther sier: "Det står ikke i noe menneskes makt å riste av seg denne forskrekkelige forførelsen som loven greier å få i stand, eller noen annen av hjertets store problemer.

I samme øyeblikk  som et menneske kommer til tro på syndenes forlatelse som Gud rekker oss i evangeliet om Jesus Kristus , blir det gjennom denne troen rettferdiggjort for Gud.

( Utdrag av fra Pieper-Myllers "Kristen dogmatikk")

Troen er slik jeg ser og opplever det å stå på flat mark med to tomme hender og gripe Guds gave i Jesus alene.

Gå til innlegget

Troens rettferdighet og lovens rettferdighet.

Publisert rundt 4 år siden

Moses skriver om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem. (Rom.10,5)

 

Loven kommer med et betinget løfte. Holder vi budene, får vi evig liv. Vi får også Guds velsignelse innover hele vårt liv, i stort og smått, og i alt som angår oss. 5 Mos. 28

Til dem som spør Jesus: Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv, gir Jesus det svar:Hva står skrevet i loven? Hvorledes leser du? Og når de så svarer med å henvise til de to store budene - budet om å elske Gud av hele hjertet og budet om å elske sin neste som seg selv - da sier Jesus til dem: Gjør dette, så skal du leve!

Dette skriver også Moses om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem.

Hvor finner vi disse menneskene?

For å finne svar på det skal vi se litt nøyere på uttryksmåten som står over disse linjene. Sammenligner vi med følgende vers, ser vi at rettferdigheten av loven står som motsetning til rettferdigheten av troen.

"Rettferdigheten av troen sier så..." Den vitner om hvordan et menneske skal finne Kristus. Som motsetning til dette kunne vi vente at det i vers fem ville ha stått: rettferdigheten av loven sier så: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem.

Men slik står det altså ikke. Det står derimot at Moses skriver om rettferdigheten av loven. Det står intet om at den vitner om noe. Dette viser hvor nøyaktig Guds ord uttrykker seg.

Rettferdigheten av loven har aldri eksistert blant mennesker! Derfor kan den heller ikke si eller vitne om noe. Rettferdigheten av troen derimot eksisterer.

( Den er virkeliggjort i Kristus. Den taler og vitner i ordet om Jesus.)

Vi spurte overfor: Hvorhen er de mennesker som kommer til å leve ved det de har gjort? Og svaret er: ingensteds. De har aldri eksistert.

Det er allikevel et unntak:Jesus Kristus. Han har holdt budene og oppfylt loven, og han har gjort det i alles sted ogpå alles vegne.

Han er min og din rettferdighet for Gud!

(Øivind Andersen,Utdrag av andaktsboka  "Ved Kilden" 19 Februar. Lunde forlag.)

I år er det 500 år siden reformasjonen ved Luther. Reformatoren lærte om rettferdigheten av troen:

Det er falsk å læreat troen ikke henholder seg bare til Kristi lydighet, men derimot til hans gudommelige natur slik den bor og virker i oss, og at det er ved denne iboen i oss vår synd blir tildekket for Gud.( Konkordieboken)

Er protestantismen over?

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere