Svein Berntsen

Alder: 68
  RSS

Om Svein

Fra Finnsnes. Twitter: @berntsen_svein Synes det er fint at flere og flere tar et grundig oppgjør med en helveteslære som forfekter en evigvarende fysisk pine for de som går fortapt. Denne læren forvrenger vårt gudsbilde på det groveste. Teologer over hele verden skifter side i denne saken og ser at alternativene for menneskene er evig liv som gave, eller fortapelse i form av evig død/tilintetgjørelse. Debatten og synspunkter fra begge sider kan følges her: www.rethinkinghell.com/

Følgere

Mennesker som er bedre enn seg selv?

Publisert nesten 3 år siden

Det bor en merkelig dobbelthet i oss mennesker. En lengsel etter det gode, men samtidig en dragning mot det som ødelegger. Bibelens skribenter har begge beina plantet dypt i virkeligheten når de skriver om både årsaken til problemet og om løsningen. Ved å innrømme at verden burde være bedre enn den er, viser vi kan hende at vi er bedre enn oss selv. Skylder noen oss en forklaring? Finnes det en forklaring?

I spiritismens røtter finner vi et godt utganspunkt. Bibelen forteller at da menneskeheten falt, var det på grunn av løftet om gudestatus og udødelighet. (1 Mosebok 3,1-5)

Siden har disse to tankene levd i beste velgående i de fleste religioner. Og disse religioner har også hatt kompliserte ritualer for hvordan man skal forholde seg til de avdødes ånder.

Bibelen lærer noe helt annet. Gud alene er udødelig (2 Tim 6,16). Mennesket er det ikke (Rom 6,23; 1 Mosebok 3,3.22) Døden er en ubevisst søvn og håpet er oppstandelsen fra de døde (Forkynneren 9,5; Daniel 12,13; Joh 11,11-14; Joh 5,28.29; 1Tess 4,13-17).

I motsetning til alle andre religioner var det i jødenes religion forbud mot ethvert forsøk på å kontakte de avdødes ånder (3 Mosebok 20,6.27; 5 Mosebok 18,11; 1 Krøn 10,13).

De døde er døde, og derfor kan man ikke komme i kontakt med dem dem. Men det finnes onde ånder, eller falne engler som er en nærmere forklaring av hva dette er. Og dem skal man ikke leke med (3 Mosebok 17,7; 5 Mosebok 32,17; 2 Kong 23,8; 1 Kor 10,20).

Bibelen er klar på dette punktet. De døde hviler i jorden til oppstandelsen, da Gud skal kalle dem ut (1 Kor 15,20-23).

Så avslutningsvis litt om sjelen og oppstandelsen.

"Og nå kjære Sofie, nå får du notere deg at det her på jødisk grunn ikke dreier seg om "sjelens udødelighet" eller noen form for sjelevandring". Det var en gresk - og altså indoeuropeisk - tanke. Men ifølge kristendommen er det ikke noe i mennesket - for eksempel menneskets "sjel" som er udødelig i seg selv. Kirken tror på "legemets oppstandelse og et evig liv", men det er nettopp et Guds under at vi blir reddet fra døden og "fortapelsen". Det er ikke vår egen fortjeneste, og det skyldes heller ikke noen naturlig - eller medfødt - egenskap"

(Jostein Gaarder: Sofies verden, Ascheaug & Co, Oslo 1991, side 162)

"Det er et sentralt moment i det kristne menneskesyn at mennesket ikke er en sammelsetning av forskjellige deler - som sjel og legeme. Et slikt syn finner vi for eksempel i gresk filosofi og i indiske religioner. Bibelens syn er at mennesket er en helhet som Gud har frembrakt og gitt liv. Det er derfor ikke helt dekkende for det kristne mennesket å si at mennesket har en sjel. Bibelen fremholder at mennesket som en levende helhet har en sjel. Men mennesket er samtidig "kjøtt". Det vil si at det er forgjengelig, og at det skal dø. For det er ikke noe i mennesket - for eksempel udødelighet i seg selv. Når kristendommen forkynner håpet om frelse for mennesket, er det "hele mennesket" som blir frelst. I trosbekjennelsen bekjenner den kristne troen på "legemets oppstandelse og et evig liv"

(Hellern,Notaker, Gaarder: Kristendommen, Gyldendal Norsk Forlag 1987, side 32. Tidligere pensum for kristendomsundervisningen i videregående skole).

Den delen av kristenheten som i disse siste tider mer og mer har beveget seg bort fra sine jødiske røtter i denne sammenhengen har kan hende blitt offer for et frafall? Og enda værre åpnet døra mer enn på gløtt for forførende krefter?

Fra en spenevarm presentasjon av David Asscerick om også dette temaet legger jeg ved siste program i serien "The Beautiful Believable Basics".

https://youtu.be/JAs435pPIpw

 

Gå til innlegget

Ingen kan bygge opp en teologi uten en klar definisjon av de ord som brukes i den. Det er ikke til å komme forbi at vi som bibellesere ofte kan komme til å misforstå og mistolke forskjellige bibelske ord og uttrykk. Det kan være flere grunner til det.

Noen aktuelle stikkord i denne sammenheng kan være stor avstand i tid, kulturelle forskjeller, kirkelige tradisjoner og generelt mangelfulle bibelkunnskaper. For min egen del ser jeg lett at mangelfulle bibelkunnskaper samt kirkelige tradisjoner har bidratt til en del misforståelser opp gjennom tiden. Men å være underveis er jo alltid spennende!

"Desto mer jeg studerer ord, jo mer blir jeg overbevist om nødvendigheten av å finne betydningen av deres grunnleggende og fundamentale mening...Både kristen tro og kristen handling er begge avhengige av en klar forståelse av ords betydning." (William Berkley, More New Teastament Words)

Følger en de mange helvetesdabattene her på forumet kan en se at mye uenighet oppstår når en ikke vil legge dette til grunn og se nærmere på ords grunnleggende betydning i kontekst og grunnspråk.

Å lese "som det står" kan som oftest gå greit. Men i noen tilfeller mener jeg det kan føre galt av sted.

Edward Fudge gikk bort i fjor. Mange regner hans bok "The Fire That Consumes" som et fundamentalverk når det gjelder debatten om helvete. Tusenvis av mennesker har fått et annet syn på saken ved å lese den.

I programmet "A Biblical and Historical Study of Hell" får du møte Fudge i et opptak fra The Lanier Theological Libary fra oktober 2011.

https://youtu.be/oHUPpmbTOV4

Videre er denne siden godt kjent for å ta opp dette temaet på en grundig måte ved å gi rom for synspunkter fra begge sider i samtalen.

www.rethinkinghell.com

 

Gå til innlegget

Den baktalte Gud.

Publisert rundt 3 år siden

Englene fra herlighetens ufalne rike finner glede i å tjene og gi. De viser kjærlighet og omsorg for oss syndige og vanhellige mennesker. Disse himmelske vesener rører med våre mer eller mindre skakkjørte hjerter og sinn uten å bruke makt og tvang. De bringer lys fra himmelen til en mørk og forført verden. Sammen med Guds Ånd påvirker de på en vennlig og tålmodig måte menneskesinnet for å føre oss tilbake inn i et intimt fellesskap med vår Skaper.

Vi ser Gud åpenbart i Jesus. Når vi betrakter ham, ser vi at Skaperens gavmildhet er et uttrykk for hans karakter og vesen. Jeg gjør ikke noe av meg selv, sa Jesus. "Faderen, den levende, har sent meg, og jeg har liv ved ham." "Jeg søker ikke min egen ære." Han var alltid opptatt av å ære sin Far som hadde sendt ham.

Kristus fikk alle ting fra Gud. Men han tok imot for å gi. Slik kan det se ut også med hele himmelen når det gjelder Kristi tjeneste for alle skapte vesener. Gjennom Sønnen strømmer Faderens liv til alle. Gjennom Sønnen vender det tilbake med takk og glad tjeneste, som en lovsang av kjærlighet. Fra Skaperen til det skapte, fra det skapte til Skaperen i et evig livgivende krettsløp slik også naturens mange undrer vitner om selv i dens falne tilstand.

Nå har synden vansiret Guds opprinnelige fullkomne verk. Men håndskriften finner vi fremdeles. Også nå vitner det skapte om Skaperen. Det falne egoistiske menneske er det eneste som i større eller mindre grad lever bare for seg selv. Ingen fugl farer gjennom luften, ikke noe dyr beveger seg på jorden uten at det er til gagn for annet liv. Vi ser også at det finnes ikke et blad i skogen etter et strå som ikke er til nytte for noen. Fra hvert tre, hver busk og hvert blad strømmer den livsenergi som hverken mennesker eller dyr kan leve uten. Blomstene sender ut sin duft og utfolder sin prakt til velsignelse for oss alle. Solen lyser og varmer for oss alle. Havet, som alle kilder stammer fra, tar imot strømmer fra alle kontinenter. Men det tar imot for å kunne gi. Tåka som stiger opp fra hav og innsjøer faller som regnskurer på jorden så planter kan gro og gi grøde.

Når vi prøver å få en oversikt over hva som er i et rom, eller hva som hender der ved å se gjennom et nøkkelhull blir konklusjonene svært mangelfulle og til tider helt gale. Når vi søker og finne svar på om det virkelig kan finnes en god Skaper i en verden der det finnes så mye lidelse og ondskap både blandt mennesker og dyr ved å anvende nøkkerhullmetoden blir svarene deretter.

Men noen gjør gode forsøk og kommer med forståelige og gode svar gjennom og åpne døra.

Jeg finner et godt eksempel her ved Ty Gibsen i programmet "Reimagining God: Navigating Evil"

https://youtu.be/cawBVpxD1SM

 

Gå til innlegget

Guds "sinne" er når han velger å la oss få det som vi vil. Når vi velger det som ofte er naturlig for oss kan vi finne oss i opprør mot Gud. Han respekterer våre valg som leder i feil retning og som kan ende i fortapelse. Men han avstår fra tvang og makt for å få oss til å velge rett retning fordi han simpelthen er slik av natur. Han lokker med en kjærlighet som leder oss i retning til en sann åpenbaring av hans vesen. Gud har et hjerte, han er ikke hjerteløs.

Når vi snakker om helvete og fortapelse ser vi kanskje for oss en sint Gud som tilfredstiller sin hevnlyst. Dette er en karikatur som ikke stemmer med det portrettet Jesus maler av ham. Gud kan bli sint men ikke på den samme måten som oss falne mennesker. Vi har et klassisk eksempel på hvordan man bruker ett og samme ord for å beskrive to vidt forskjellige fenomener. Hvis vi vil vite hvem Gud blir sint på og hva han gjør da, finnes det kan hende ikkenoe bedre sted å lete enn i Romerbrevet.

I Rom 1,18 får vi vite at Gud blir sint på dem som "holder sannheten nede i urettferdighet", og versene som følger beskriver hva han gjør med dem. Legg merke til versene 24,26 og 28. Det er ingen agresjon i Guds sinne. I korte trekk kan vi si at når mennesker nekter å oppgi sin synd vil Gud overgi dem til den synden de tviholder på slik at synden til sist får full kontroll over dem i stedet for den frivillige kjærligheten som kommer fra Gud og er restaurerende og livgivende.

Dette gir oss et annet bilde av Gud enn den populære skildringen av "hevneren fra himmelen" som er en baktalelse av vår Skaper.

Dette tema ser ut til å få større og større oppmerksomhet blandt både troende og de mange som er på søken etter svar på eksistensielle spørsmål. Og for de av oss som følger med i det som skjer over hele verden i kristen forkynnelse er det et særtrekk at mange i forskjellige "leirer" finner sammen i de samme svarene og i samme fokus på et sant bilde av Gud.

Også blant adventistene gjør dette seg gjeldende i møteserier som fokuserer på dette på en måte som kan hende er i ferd med å forandre en på mange måter fragmentert bevegelse til fokus på  "sjelevinning" som varer.

Ty Gibson er en av disse som er opptatt av dette. I serien "Seeing With New Eyes"."The End of Evil" er part 9 her for spesiellt interesserte.

https://youtu.be/FQn9SW_Q6ls

 

 

Gå til innlegget

Desmond Ford er en av mange som ble avsatt fra sin stilling som pastor og lærer etter 30 år, og en av de få som likevel valgte å være aktiv i menigheten fordi han elsker den og sine venner i den. Adventistene har alle sine viktige lærepunkter til felles med andre evangeliske trossamfunn unntatt læren om "den undersøkende dom" som avgivelig startet i året 1844. Fords og andre teologers konklusjoner etter grundige undersøkelser skapte bølger i bevegelsen fra 70-tallet og videre framover.

Mange har vært med å fordømt Desmond Fords arbeid ene og alene fordi de stolte blindt på det som som deres medarbeidere og overordnede sa og skrev. I travelhet og misjonsiver ble det kan hende ikke tid til å sette seg inn i det grundige arbeid som ble gjort gjennom flere år. Det er lett å glemme det ansvaret predikanter har for å sette seg inn i hva som forkynnes samt være ærlige så en legger vinn på å snakke sant.

I om lag 40 år har noen ledende adventist-teologer påstått at det er umulig å bevise læren om "den undersøkende dom" ved hjelp av Bibelen. De mest kjendte er Raymond Cottrell og Don Neufield. Disse har bekreftet dette i nærvær av andre, og mange har ment det samme uten å gi det til kjenne offentlig.

I 1958 ble det laget en rundspørring av bladet Spektum om Dan.8,14 som ble sendt til 27 ledende menn innenfor fagene språk og teologi. Alle 27 svarte at det var umulig å finne noen språklig forbindelse mellom Dan.8,14 og 3.Mos.16 som ledet adventistpionerene til en utregning som igjen ledet til året 1844 og en kopling til soningsdagen.

På grunnlag av denne spørreundersøkelsen ba F.D. Nichol pastor Fighur om å få nedsatt en komite som skulle gjøre notater. Komiteen kom sammen og studerte i 5 år, men uten å komme til enighet om de grunnleggende spørsmålene. Til slutt erklærte pastor Fighur at det ikke var nødvendig å skrive noen rapport om det de kom fram til. Inntil i dag er de diskuterte problemene og posisjonene fortsatt konfidensielle untatt der medlemmene har ytret seg offentlig.

Det er få som i dag er klar over over at de fleste adventist-teologer i Det nye testamente innrømmer at Hebreerne 9 lærer at Kristus gikk inn i "Det aller helligste" da han for opp til himmelen. Altså ikke i året 1844 som dette "dogmet til besvær" framholder. Og videre utfra dette lanserer de en uevangelisk lære om en undersøkende dom som har frarøvet mange adventister både hvile og frelsesvisshet opp gjennom tidene.

På etteråret 2017 var Desmond Ford i sitt 90-ende år med i et program i USA. Her blir han spurt om disse hendelsene samt om hans forhold til forfatteren Ellen White.

Til eventuelle interesserte legger jeg ut disse samtalene som jeg mener er klargjørende omkring adventistenes historie og rolle i dagens situasjon.

The Investigative Judgement & The Everlasting Gospel - Part 1

https://youtu.be/NcyUa7_flYE

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere