Caroline Boman Grundekjøn

Alder: 27
  RSS

Om Caroline

En liberalkonservativ jente, politisk nestleder i Kristiansand Unge Høyre, går siste året på gymnaset.

Følgere

Hvor går Egypt?

Publisert over 8 år siden

Verden har fulgt de politiske endringsprosesser i den arabiske verden med en kombinasjon av entusiasme og skepsis. Det er flott at diktatorer styrtes, men er det demokrati eller iranske tilstander med religiøs fanatisme som kommer i kjølvannet av rev

Verden har fulgt de politiske endringsprosesser i den arabiske verden med en kombinasjon av entusiasme og skepsis. Det er flott at diktatorer styrtes, men er det demokrati eller iranske tilstander med religiøs fanatisme som kommer i kjølvannet av revolusjonene?

Jeg tilbrakte påskeferien i Egypt, og ble virkelig urolig av det jeg opplevde der. Vi var noen dager på elvecruise på Nilen, og om bord var det kun 14 passasjerer på den flotte elvebåten bygd i 2011 med en besetning på vel 50 og kapasitet til 110 passasjerer. Vi observerte også en rekke tilsvarende båter som lå i opplag langs elven, og fikk opplyst at ca 70 % av passasjerene er blitt borte. Hvorfor? - Turistene er redde for sin personlige sikkerhet, og opplever i likhet med lokalbefolkningen at president Mossi og hans «muslimske brorskap» ikke klarer å få landet til å fungere normalt. Angst, forvirring, massearbeidsløshet, fattigdom  og raseri møter oss på reisen. I påsken var det store demonstrasjoner i Kairo fordi en TV programleder  var fengslet for å ha «fornærmet Islam og presidenten».  Jeg fikk på reisen anledning til lange og dype samtaler med besetningsmedlemmer om bord og forretningsdrivende i land, som hadde det til felles at de hadde svært god tid grunnet mangel på passasjerer og kunder. Alle virket svært bekymret. Særlig de kristne var nærmest livredde for utviklingen i retning iranske tilstander. Men også tilhengere av Islam var opptatt av at det nye regimet ikke kan tilby borgerne og tilreisende trygghet.

 

Det var helt overveldende å oppleve Egypts rike kulturskatter, og å høre en dyktig guide forklare hvordan det gamle Egypt representerer mye av fundamentet for både gresk og romersk kultur, og altså er en sentral kilde for det som preger vår sivilisasjon i dag.

La oss håpe at landet nå utvikler seg til et moderne demokrati hvor turister fra hele verden trygt kan komme i stort antall for å få rike opplevelser, og derved samtidig bidra til å utvikle Egypts økonomi og bygge et samfunn preget av folkestyre, harmoni og trygghet for alle.

Gå til innlegget

NEI til barnemonopol!

Publisert nesten 10 år siden

Skoledagene blir lengre og lengre, og det langsiktige målet er å innføre heldagsskole (hvor SFO skal være en obligatorisk del). Slagordene politikerne bruker for innføring av dette er kvalitet og sosial utjevning.

Skoledagene blir lengre og lengre, og det langsiktige målet er å innføre heldagsskole (hvor SFO skal være en obligatorisk del). Slagordene politikerne bruker for innføring av dette er kvalitet og sosial utjevning. Men har det seg faktisk slik at heldagsskole medfører i bedre kvalitet og bidrar til klasse utjevning, eller er dette et tiltak fra venstresiden for å få monopol på barna?

Ap ønsker en skole fra klokken 08:30-14:30 med integrering av skole og SFO, akkurat som SV. Sosialistisk Venstreparti vil bruke8-9 milliarder på å gjøre SFO til en del av skoledagen, flere timer på ukeplanen til barneskoleelevene, mer fysisk aktivitet og gi barna leksehjelp.Høyre vil ha heldagsskole fra 09:00-15:00, og vil i likhet med FrP ha en selvstendig SFO ordning.

Dersom vi ser på Finland, som er blitt det store forbilde innen skole etter deres gode resultater på PISA-testen, oppdager vi at mer undervisning og tidligere skolestart ikke gir best resultater. I Finland har de færre undervisningstimer, senere skolestart (7år) og bruker mindre av BNPet på skole enn hva Norge gjør, og oppnår altså likevel betydelig bedre resultater enn Norge. Hvorfor skal det da satses på lengre skoledag fremfor en bedre?

Undersøkelser fra andre nordiske land, viser at lengre skoledager ikke tjener barna. Danmark kan melde om en konfliktfull heldagsskole med barn som gråter og som ikke vil gå på skolen. I den danske heldagsskolen, som foreløpig er en prøveordning, er det mange elever som nå synes skolen er et trist sted å være, de vil heller tilbringe mer tid sammen med mamma og pappa. En slik skolehverdag ønsker ikke jeg mine landsmenn. 



Det virker som at det viktigste for venstresiden er å utjevne forskjeller, ikke få en bedre skole. ”Dette er et sosialt spørsmål. Vi har ikke klart å utjevne forskjellene slik målet har vært med skolen,” uttalte kunnskapsministerBård Vegar Solhjell (SV) i et intervju. I SV er det lang tradisjon i å mene at forskjeller må bekjempes, selv om dette fører til at kvaliteten i snitt synker. Resepten i dag er å begynne så tidlig som mulig med opplæring i barnehage/barneskole for å utjevne forskjellige forutsetninger basert på foreldrenes utdannelse så fort som mulig. Flere fra venstresiden, inkludert Stoltenberg, har til og med uttalt et ønske om obligatorisk barnehage fra fylte ett år. Stoltenberg har ikke ytret dette direkte, men hvordan ellers kan en tolke utspillet hans om kontantstøtten; ”Vi kan ikke premiere de som velger feil.”

”Foreldrenes påvirkning på kvaliteten i barns skoleopplæring har også en annen dimensjon enn ulikhet. Elever med foreldre som viser interesse for sine barns skolelæring, oppnår bedre læringsresultater. Å gjøre skoledagen lengre vil kunne styrke skolens styring med elevene og redusere foreldrenes styring, på en måte som kan svekke den positive foreldre/hjem innflytelse på barns læring,” skriver Christian W. Beck,  1. amanuensis i pedagogikk, UiO.
Jeg mener heldagsskole og obligatorisk barnehage er et overgrep mot familielivet, og forkaster derfor forslaget. At Høyre og FRP, som setter personlig frihet så høyt, også støtter opp om en heldagsskole, finner jeg svært nedslående. Før skoledagen forlenges, må den forbedres. Kvalitet fremfor kvantitet!
Gå til innlegget

Ja til varm skolemat!

Publisert over 10 år siden

Norge er ett av de to landene i Europa som ikke tilbyr varm skolemat. Dette kan medvirker til at elevene blir ukonsentrerte og slitne, og dermed får nedsatt læreevne.

 Fordi skolene ikke tilbyr skolemat, forutsettes det at elevene har med seg egne matpakker til skolen, som som oftest består av brødskiver. Undersøkelser viser imidlertid at fler og fler skoleelever kaster matpakken, for heller å kjøpe seg et usunt alternativ på butikken, som for eksempel skoleboller og kebab. Usunn mat fører til overvekt, som vi vet igjen kan føre til store helseproblemer, samfunnsproblemer og til og med også nedsatt fertilitet.

Det er en kjensgjerning at det er større næringsinnhold i et komplett lunsjmåltid enn hva det er i brødskiver. En svensk undersøkelse viser også at kvikke barn som er motiverte og glade for å gå på skolen og får høye karakterer, spiser et solid måltid midt på dagen. Barn som i stedet spiser for eksempel en Snickers eller andre usunne produkter, får mindre bra skussmål og evner ikke i samme grad å følge med i klassen. Forskere ved universitetet i Umeå intervjuet ca. 1.800 svenske skoleelever fra 7.de til 9.de klasse om matvaner og velvære i skolen. Undersøkelsen viser at av de elever, som får høye karakterer og beskriver seg selv som velopplagte, tar fler enn halvparten av jentene og nesten 70 % av guttene hver eneste dag imot tilbudet om varm lunsj. Av de elever som får dårlige karakterer og klager over at de ikke kan følge med, velger færre enn hver tredje tilbudet om varmlunsj og kjøper i stedet godterier. (Ref. Frede Bräuner)

Ved å innføre skolemat, skaper man også flere arbeidsplasser. ”Næringslivet vil få større avsetning på sine produkter. Dette gjelder særlig jordbruk, fiskeri, næringsmiddelindustri, leverandører av storhusholdningsutstyr og cateringfirma. Sysselsetting for å gjennomføre skolemåltidene vil utgjøre mange tusen nye arbeidsplasser fordelt over hele landet.”(Næringsdepartementet) I den sammenheng kan det være positivt at blant annet delvis uføretrygdede, innvandrergrupper med vanskeligheter med å komme inn i arbeidsmarkedet og personer i utkantstrøk med få yrkesmuligheter, kan få beskjeftigelse.

Ved å gi skoleelevene et tilbud om varm skolemat, reduserer man fremtidige samfunnsproblemer og livsstilsykdommer. Elevene får også en innføring og kunnskap om mat og helse. Undersøkelser viser at et balansert måltid gir økt konsentrasjonsevne hos eleven, og fokuset på brus, boller, snop og chips blir endret til fokus på det positive med et delikat, sunt måltid.

Ved å innføre et varmt måltid ved skolene forebygger man blant annet skoletretthet, misstrivsel og konsentrasjonssvikt, og gjør dermed skolen bedre. I dag kjemper vi for en bedre skole, og bør derfor også kjempe for tilbudet om varm skolemat! 

Gå til innlegget

Forsvarlig å gi 16åringer stemmerett?!

Publisert over 10 år siden

I dag diskuteres det hvorvidt sekstenåringer skal få stemmerett. Dette skal dessuten prøves ut i noen kommuner nå ved kommunevalget høsten 2011. Er dette forsvarlig?

I dag er ungdom flest opptatt av hva de forskjellige, selvopptatte bloggerne skriver om, hva som skjer på Paradise Hotel og i kjendisverden generelt. Hverdagssamtalen omhandler sjeldent de viktige samfunnsspørsmål. Interessen for politikk er rett og slett svært liten. Personlig har jeg med skam opplevd at klassekamerater (førsteklasse på studiespesialisering) ikke vet forskjellen på Frp og Rv. Skal disse da få være med på å avgjøre kommunevalget?

Videre lurer jeg på om dette kun er ungdommens egen feil, og har konkludert med at dette ikke er tilfelle. ”Media er våre øyne og ører”, lærte vi i samfunnsfagstimen en gang. Dette ligger det mye i. Media nærmest bestemmer hva vi borgere skal interessere oss for. Hadde for eksempel topplisten på blogg.no erstattet en eller to av de selvopptatte, lite givende bloggene med en engasjerende og spennende politiskblogg, er jeg sikker på at interessen for politikk hadde økt blant oss unge bare av dette lille inngrepet! Mange 16åringer ser på politikk som en kjedelig, nerdete greie, muligens fordi de kun hører om det på nyhetene og gjennom andre ”voksenkanaler” ved siden av skolen.

Jeg synes media som er rettet mot ungdommen skal ta for seg viktige samfunnsspørsmål, ikke kun fordummende informasjon om hvem som dater hvem i Hollywood. Slik kan ungdom bli engasjert, og det blir dermed mer forsvalrig å gi dem stemmerett!

Gå til innlegget

Sensurert historie?

Publisert nesten 11 år siden

Natt til 9. april 1940 falt den første nordmannen for Norge under annen verdenskrig. Det er i hvert fall dette vi lærer av historiebøkene våre vi får utdelt på skolen....

Intet står det om de om lag 400 sjøfolkene som falt for flagget og landet sitt i tiden fra 3. september 1939 – 9. april 1940. Videre står det om de modige og svært betydningsfulle motstandsaksjonene til Heimefronten. Men innsatsen til de norske krigsseilerne, én av ti måtte dø, som faktisk var de viktigste aktørene for utfallet av krigen, oppsummeres kun over noen ganske få setninger i en faktaboks i det 18-siders lange kapittelet om krigen i Norge (Kosmos 9 for 9. klasse)

”Krigsseilerne hadde vunnet krigen, men tapte freden”, fortelles det i filmen ”Krigsseilere – med æren i behold”.  Under krigen betalte seilerne en prosentandel av lønnen sin til NOTRAship-fondet i tillit til at dette skulle være grunnlaget for deres pensjon. Først i 1972 fikk alle krigsseilerne utbetalt NOTRAships midler, men de fikk bare en liten del av det de faktisk hadde innbetalt til fondet (180 kr pr. måned de var til sjøs under krigen).

Norske skoleelever blir ikke fortalt hvor grusomt den norske stat sviktet krigsseilerne, som var tvunget til å ofre alt for Norge. De fikk nemlig ikke se snurten av pengene de hadde investert i deres trygdefond da krigens dager var talte, det er til og med noen som ikke fikk sin rettmessige krigspensjon. Fortsatt lever det krigsseilere som venter på pensjonen sin. Helge Solvang, for eksempel, er 97 år gammel. Han har ventet siden 1945, nesten 60 år, på å få sin krigspensjon. Får han den mens han enda lever?


”Gutta på skauen” ble, og er rettmessig, hyllet for sin innsats under krigen, selv om de nødvendigvis ikke risikerte livet. Krigsseilerne derimot ble ikke bare glemt og oversett, men direkte motarbeidet og trakassert på det sterkeste av den norske stat. W. Churchill hevdet at de norske krigsseilernes innsats tilsvarte en million soldater på land, fordi de fraktet olje til Storbritannia. Uten oljen befraktet av nordmennene, kunne krigens utfall blitt annerledes.

Ligger det bak unnlatelsen av informasjon om krigsseilerne i lærerbøkene et bevisst ønske fra myndighetenes side om å skjule deres behandling av våre sjøkrigshelter? Jeg synes det er på tide at vi elever får kunnskap om krigsseilernes innsats for Norge under begge verdenskrigene!

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere