Carl Müller Frøland

Alder: 38
  RSS

Om Carl

Følgere

Toleransen er fraværende

Publisert 10 måneder siden

Den sterkt islamkritiske organisasjonen SIAN skal demonstrere på Mortensrud 20. juni. Atter mobiliseres det fra lokalpolitisk hold for å stanse demonstrasjonen - toleransen glimrer stadig med sitt fravær.

SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) ønsker på nytt å demonstrere - denne gang på Mortensrud Torg. I Nordstrands Blad tar Ola B. Mannsåker, leder av Søndre Nordstrands bydelsutvalg, avstand fra Bymiljøetatens tillatelse til denne demonstrasjonen. Mannsåker føyer seg inn i den etterhvert lange rekken av politikere som fremmer et intolerant budskap.

Mannsåker skriver: «Arrangementet er sikkert lovlig, men er det klokt?» Klokskapen skal jeg avstå fra å uttale meg om. Men lovligheten er hevet over enhver tvil. SIANs ytrings- og demonstrasjonsfrihet er beskyttet av Grunnloven. Slik må det da også være i et liberalt samfunn.

Mannsåker fortsetter: «Å tro er en menneskerett. Troen skader ingen. Derfor må alle få ha den gudstro de vil. Det er ikke et problem. Utfordringen er at SIAN gjør det til et problem.» Religionsfriheten er også grunnlovsfestet. Enhver har rett til å ha sin egen gudstro. Samtidig står enhver fritt til offentlig å kritisere – på mest hardtslående vis – enhver annens gudstro. Det er denne retten til religionskritikk SIAN benytter på sine antiislamske «stands». Slik islamkritikk hindrer ingen muslim i å utøve sin religion. Mannsåker konstruerer her en motsetning mellom ytringsfrihet og religionsfrihet.

«Vi ønsker en bydel fri for rasisme og intoleranse», bemerker Mannsåker. At SIAN står for «rasisme», er en svært omstridt påstand, som jeg ikke akter å ta stilling til. Uavhengig av SIAN: Politikere har ingen rett til å innskrenke rasisters grunnlovsrettigheter - heller ikke på Mortensrud. Dette handler i høyeste grad om toleranse, altså å tåle hos andre det man selv misliker på det sterkeste. Toleransen er fraværende i Mannsåkers innlegg. Han ønsker å stanse et lovlig arrangement han selv misliker.

Mannsåker frykter at eventuelle motdemonstranter vil være grepet av et slikt raseri at de ikke vil kunne overholde det smittevernregulerende kravet om én meters avstand. I sin bekymring over dette avslører bydelslederen samtidig sitt eget inderlige ubehag for meningsmotstanderne: «Det begrenser ikke smittespredningen. Jeg tenker da ikke på den politiske smitten fra SIAN, men på spredningen av koronaviruset.» Metaforbruken er talende. Mannsåker er blant dem som oppfatter SIANs islamkritiske budskap som «smittefarlig», som et slags ideologisk coronavirus som «samfunnslegemet» må vernes mot. Det som derimot er farlig, er hvis denne irrasjonelle politiske «smittefrykten» får trenge inn i samfunnets institusjoner. Hvis makthaverne begynner å bekjempe visse meningsbærere som farlige sykdomsspredere, kommer det liberale demokrati under angrep.

Gjentatte ganger har kommunepolitikere forsøkt å nekte SIAN å demonstrere. Nå må denne uverdige forfølgelsen av organisasjonen ta slutt. Dette handler om å hegne om vår alles grunnlovsfestede frihet.

  

Innlegget er tidligere publisert i Nordstrands Blad.


Carl Müller Frøland

Idéhistoriker og forfatter og én av to initiativtagere bak oppropet «Fjern ‘Rasismeparagrafen’!» (https://www.opprop.net/fjern_rasismeparagrafen)

Gå til innlegget

Full ytringsfrihet er avgjørende

Publisert 10 måneder siden

Den europeiske menneskerettskonvensjon ble nylig feiret i Kristiansand. I den forbindelse er det naturlig å løfte frem hva Europarådets kommissær for menneskerettigheter tidligere har uttalt om ytringsfrihetens grenser.

Den europeiske menneskerettskonvensjons 70-årsjubileum ble markert 5. mai av Kristiansand kommune i samarbeid med Europarådet. Temaet ytringsfrihet ble viet stor oppmerksomhet. I denne forbindelse er det ett perspektiv jeg vil fremheve.

Europarådets kommissær for menneskerettigheter, Dunja Mijatović, har flere ganger har uttrykt sterk skepsis til lovregulering av «hatefulle ytringer». I 2015 uttalte Mijatović, som den gang var OSSEs representant for mediefrihet: «Med mindre ytringsbegrensninger er ment å forhindre vold, trakassering eller andre former for uakseptabel adferd, burde de fjernes.» Året etter, under et besøk i Oslo, sa hun at for henne går grensen for kriminalisering av ytringer ved oppfordring til vold.

Mijatović har med andre ord tatt avstand fra lovforbud mot såkalt hatefulle ytringer, slik straffeloven § 185 er et norsk eksempel på. Derfor er det ikke overraskende at Mijatović har sagt seg enig med menneskerettighetsjuristen Jacob Mchangama, en av de mest profilerte motstanderne av «hatytringslover» i Danmark. Mchangama var for øvrig med å initiere et opprop for ti år siden om å oppheve såvel «rasismeparagrafen» som blasfemiparagrafen i dansk straffelov – et opprop sterkt beslektet med det Nina Hjerpset-Østlie og undertegnede har initiert her til lands.

Straffebestemmelser om «hatefulle ytringer» bør møte prinsipiell motstand. Anvendelsen av slike lover kan lett føre til selvsensur og dermed begrense den brede samfunnsdebatten om sensitive temaer, noe som igjen vil begrense vårt folkestyre som er avhengig av en levende kritisk offentlighet.

Forsvaret for det europeiske menneskerettighetssystemet bør ledsages av et forsvar for full ytringsfrihet - retten til fritt å ytre alle meninger er avgjørende både for individet og demokratiet. § 185, som nå anvendes stadig oftere, utgjør derfor et økende problem. 


Innlegget er tidligere publisert i Fædrelandsvennen.


Carl Müller Frøland

Idéhistoriker og forfatter og én av to initiativtagere bak oppropet «Fjern ‘Rasismeparagrafen’!» ( https://www.opprop.net/fjern_rasismeparagrafen)

Gå til innlegget

Nordlys er politianmeldt for overtredelse av "rasismeparagrafen" (§ 185) - både for sin leder med kritikk av samisk "krenkelses-hysteri" og for sitt kommentarfelt med angivelig samehatende ytringer. § 185 har allerede rammet flere rene meningsytringer om samer og må nå avskaffes.

Anki Gerhardsen, medlem av den nyoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen, har et viktig poeng i Nordlys 30. april (https://nordnorskdebatt.no/article/samtalens-strenge-voktere). Hun frykter et trangere ytringsrom som gjelder samer og det samiske. Foranledningen er politianmeldelsen av Nordlys for brudd på straffeloven § 185 - «rasismeparagrafen». Gerhardsens frykt er høyst velbegrunnet.  

Da det fra samisk hold ble fremsatt krav om endring av Joikakakenes samelogo, rettet en leder i Nordlys skarp kritikk mot samisk «krenkelses-hysteri». Nå er avisen anmeldt til politiet av samen Hans Petersen som forklarte at han anmeldte Nordlys «ikke bare for denne konkrete saken med joikakakene, men også fordi jeg mener at de ikke klarer å vokte sitt eget kommentarfelt på Nordnorsk debatt for hatefulle ytringer mot samer, og dette er et gjentakende problem» (Medier24 23. april).

Jeg kan ikke se noe i Nordlys’ leder som bør utløse noen straffereaksjon; lederens generelle budskap og enkeltformuleringer bør bli gjenstand for offentlig debatt - lovverket skal ikke her spille noen rolle. Dersom avisen derimot har publisert ytringer som for eksempel oppfordrer til eller truer med vold mot samer, bør slike ytringer vurderes av politiet. Men det er åpenbart ikke slike ytringer Petersen har i tankene. Han viser nemlig til ytringer om både samisk reindrift og samers urfolksstatus (NRK Sápmi 23. april). I et liberalt demokrati må det selvsagt være rom for å uttrykke seg svært negativt om samisk reindrift, liksom om alle andre næringsvirksomheter. Det bør også være helt lovlig å bestride at samene er et «urfolk» (et begrep som for øvrig mangler en klar definisjon). I begge tilfeller dreier det seg utelukkende om meningsytringer, og slike bør tolereres i et fritt samfunn - men de kan selvsagt angripes i offentligheten.

Enkelte krasse samerelaterte ytringer i Nordlys’ kommentarfelt vil kanskje rammes av § 185. Tidligere er en Tromsø-mann i Tromsø blitt dømt til å betale en bot på 15 000 kr for overtredelse av paragrafen med sine ytringer om samer - og en Selbu-mann ble nettopp ilagt en bot på 13 000 kr for et tilsvarende lovbrudd.

Det var Hans Petersen som også sto bak politianmeldelsen som førte til domfellelse av Tromsø-mannen. Nå ønsker altså Petersen at samme paragraf skal anvendes på nytt fordi en avis har publisert innlegg om samer han finner støtende. I realiteten er det ikke disse angivelig samehatende ytringene, men politianmeldelsen som utgjør et samfunnsproblem – den er et angrep på både ytrings- og pressefriheten.

Når straffeloven brukes, eller kan komme til å brukes, mot rene meningsytringer rettet mot samer, er det nok et eksempel på at en lovendring er nødvendig: § 185 må avskaffes.     


Innlegget er tidligere publisert i Nordlys.


Carl Müller Frøland

Idéhistoriker og forfatter og én av to initiativtagere bak oppropet "Fjern 'Rasismeparagrafen'!"



Gå til innlegget

Kan meninger være spedalske?

Publisert 11 måneder siden

Å gi etter for kravet om å nekte SIAN-leder Lars Thorsen å holde foredrag på et offentlig bibliotek er i strid med Grunnloven. Dette kravet springer ut av en særegen intoleranse for meningsmotstandere - disse betraktes som moralsk spedalske som samfunnet må beskyttes mot.

Utrop brakte den 11. mars nyheten om at SIAN-leder Lars Thorsen likevel skal holde foredrag på Deichman Majorstuen. Og i Klassekampen den 14. mars retter Joron Pihl krass kritikk mot bibliotekdirektør Knut Skansens tillatelse til SIAN-lederens bibliotek-foredrag. Pihl føyer seg inn i rekken av aktører som viser både forakt for Grunnloven og intoleranse for meningsmotstandere.

«Å bevare biblioteket fritt for hatytringer er et verdivalg. Det kan ikke reduseres til et rent juridisk eller administrativt spørsmål», ifølge Pihl. Pihl tar grundig feil. Dette er selvsagt et juridisk spørsmål: Å nekte noen å holde foredrag i et bibliotek er å bedrive grunnlovsstridig forhåndssensur.

Om bibliotekdirektørens henvisning til likebehandlingsprinsippet uttaler Pihl: «Hans argument om ‘likebehandling’ er retorisk, men ikke troverdig. Hvorfor vil han ‘likebehandle’ en kriminell aktør som Thorsen?» Jeg vil minne om at biblioteket som offentlig institusjon er lovpålagt å likebehandle borgere; likebehandlingsprinsippet har grunnlovsvern.

Dommen Pihl viser til, gjelder Thorsens angivelige overtredelse av straffeloven § 185, den såkalte rasismeparagrafen. Det er i strid med Grunnloven å ilegge en domfelt en tilleggsstraff på et senere tidspunkt enn domfellelsen. Kriminell eller ei, Thorsen har samme rett som andre til å ytre seg offentlig. Skulle han mistenkes for et nytt lovbrudd, må dette behandles i etterkant av den nye mulige lovovertredelsen.

Pihls ønske om at SIAN-lederens grunnlovsrettigheter skal krenkes, bunner i en særegen intoleranse for annerledestenkende. Riktignok er Thorsens foredrag, i likhet med Deichmans øvrige arrangementer, blitt avlyst grunnet coronapandemien. Dette er skjebnens ironi. Det ironiske består i at Thorsen og andre SIAN-aktivister behandles som om de var bærere av en «allmennfarlig smittsom sykdom», for å bruke smittevernlovens uttrykk. Pihl og hennes meningsfeller fremstiller Thorsen som moralsk spedalsk, som en som angivelig kan «smitte» andre med sin moralske fordervelse og som samfunnet derfor må beskyttes mot. Thorsen må jages vekk fra offentlige arenaer for å forebygge «spredning» av hans helseskadelige «hat».

Både Pihl og andre legitimerer gjerne fremstøtene for å innskrenke Thorsens ytrings-, demonstrasjons- og bevegelsesfrihet med henvisning til § 185. Hverken med hensyn til ordlyd eller praksis har denne paragrafen noen plass i et liberalt samfunn. Men det er ikke bare utformingen og anvendelsen som gjør denne loven uholdbar. § 185 er nemlig også egnet som et effektivt verktøy for stigmatisering. Den som er dømt (eller kanskje bare tiltalt) for brudd på denne bestemmelsen, blir sosialt brennemerket. Vedkommende får et stempel i pannen som «syndet» mot samfunnet. Slik kan maktpersoner og opinionsdannere ved hjelp av paragrafen utstøte moralsk «deformerte» som Thorsen fra fellesskapet, slik spedalske ble stigmatisert og utstøtt tidligere i historien.

Da SIAN søkte om å få demonstrere i Drammen, på Bragernes Torg, ble de tilvist en liten, avsondret halvøy av politiet. «Isolasjon» er tydeligvis det foretrukne også i møte med disse spedalske. Blir det neste at det opprettes en egen «leprakoloni» for SIANs representanter?

Ikke bare skal alles grunnlovsrettigheter respekteres. Ingen skal behandles som samfunnsskadelige smittebærere. For å sikre en liberal offentlighet med plass til alle bør Stortinget oppheve den repressive § 185 – en lov som også er et hensiktsmessig instrument for illiberale samfunnsdebattanter.


Innlegget er tidligere publisert i Utrop.


Carl Müller Frøland

Idéhistoriker og forfatter, og én av to initiativtagere bak oppropet «Fjern 'Rasismeparagrafen'!» (https://www.opprop.net/fjern_rasismeparagrafen)

Gå til innlegget

Ordføreren bør respektere Grunnloven

Publisert rundt 1 år siden

Da SIANs søknad om å få demonstrere i Ålesund ble kjent, reagerte byens ordfører negativt. Ordførerens reaksjon vitner om manglende respekt for Grunnloven.

Sunnmørsposten melder 9. februar at SIAN planlegger en demonstrasjon i Ålesund, nærmere bestemt på Joachim H. Rønnebergs Plass. Dette har fått ordføreren, Eva Vinje Aurdal (Ap), til å reagere. Hun vil ta opp saken både politisk og med politiet.

Ordføreren minner om at ovennevnte plass «har fått navnet sitt til minne om en mann som kjempa for fred og for våre verdier.» Hun har imidlertid ingen rett til å nekte en politisk organisasjon å demonstrere på denne historisk symboltunge plassen (eller på noe annet sted i byen). Ordføreren eier hverken byrommet eller historien. Hvorvidt SIAN er ideologisk mest beslektet med den nazistiske okkupasjonsmakten eller med dem som gjorde motstand mot den, bør hver enkelt selv få avgjøre – uten moraliserende føringer ovenfra.

Ordføreren uttaler: «Som ordfører er det mi oppgave å arbeide for toleranse og dialog – og å bidra til forebygging av voldelig ekstremisme. Sian bygger etter mitt syn opp om det motsatte.» Hvis vi ser bort fra den grove, ubegrunnede beskyldningen mot SIAN om å arbeide for voldelig ekstremisme, slår det meg hvor orwelliansk ordførerens begrepsbruk er: «Toleranse» og «dialog» er ren nytale – ordføreren uttrykker intoleranse og uvilje mot dialog med meningsmotstandere.

SIAN bør som andre demonstranter få fremføre sitt politiske budskap på Joachim H. Rønnebergs Plass, dersom politiet ikke har noen sikkerhetsmessige innsigelser av tungtveiende art. Ordførerens engasjement føyer seg inn i et mønster. Tidligere har ordførerne i Oslo og Kristiansand forsøkt å stanse SIANs demonstrasjoner. Det er foruroligende å se denne forakten for Grunnlovens bestemmelser om ytrings- og forsamlingsfrihet fra profilerte politikere. Og nettopp ordførere skal opptre som samlende skikkelser og dermed heve seg over verdikonflikter.

Ålesunds ordfører viser forakt for grunnleggende rettsstatsprinsipper. Hun påpeker: «Sentrale talsmenn som Lars Thorsen er imidlertid nylig blitt dømt for sine hatefulle ytringer. Retten konkluderte med at uttalelsene hans var av et slikt innhold at de ikke er verna av ytringsfriheten.» Thorsen er ganske riktig dømt i tingretten for brudd på straffeloven § 185 -  den notorisk uklare «rasismeparagrafen». Men dette er juridisk irrelevant i denne sammenheng. Dommen fratar ham ikke hans rettigheter. Selv om en person er dømt for ytringer i én sammenheng, har vedkommende lov til å ytre seg i en annen sammenheng.

Jeg har følgende råd til ordføreren: Vis respekt for Grunnloven, og la SIAN få demonstrere fritt.   


Innlegget er tidligere publisert i Sunnmørsposten.

 

Carl Müller Frøland

Idéhistoriker og forfatter og én av to initiativtagere bak oppropet «Fjern ‘Rasismeparagrafen’!» (https://www.opprop.net/fjern_rasismeparagrafen)

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere