Eirik Flikke

Alder: 56
  RSS

Om Eirik

Meg ja? Godt over gjennomsnittet interessert i teologiske temaer. Men blir nok mest berørt av skjæringspkt mellom teologi/filosofi - et slags Løgstrup og Levinas terreng. Håper ellers jeg kan bidra med ord her, innimellom den daglige tralten. Noe frifantaktig kanskje?

Følgere

En død grønn lunge

Publisert over 10 år siden

Oset renseanlegg har i løpet av noen få nattetimer blitt til Oset forurensningsanlegg.

 

For meg som er en ihuga fiskeentusiast, er det alltid et trist syn å se fisk i sitt rette element med buken tilværs. Og blant mangfoldige fiskeopplevelser, fra Mehavn i nord til Lindesnes i sør, er et årskort i Akersælva mitt mest spesielle fiskeminne.

Det å rusle langs denne elva, ifra "Legevakta" og noen hundre meter oppover til "fredet sone", satte alltid fiskepulsen i en annerledes modus. I samme øyeblikk som en 7 grams sluk traff elveoverflaten, kunne det plutselig forekomme en narkotikahandel 5 meter bak ryggen din. Men en mann med fiskestang oppleves ikke truende for lysskye virksomheter.. Tvert imot.

Som oftest har fisketurer for min del en stor dose av langsomhet i seg, der man "småprater" med eget levd liv. Annerledes her, langs en elv som bringer andre menneskers utslitte og avsporede liv helt ned til elvekanten, for å slå av en prat. Og hva praten skulle inneholde var på en måte allerede ferdiglagt. Den startet nesten alltid med - "har'u fått noe fisk eller"? - og fortsatte langsmed aksen av minner med fiskestang som Den rusavhengige delte fra egen barne og ungdomstid. Det ble flere slike møter, der "sprøytestikk liv" møtte laidback student med laber akademisk fremdrift. Og på turene hjemover mot Torshov dvelte jeg ofte litt ekstra over det - at en fiskestang  kan "åpne opp" for mere enn fisk på kroken og at fisketurene langs denne elva aldri blir husket for fiskene som ble dratt opp på land.. (Lykkelige øyeblikk med andre ord, for å slutte meg til en tråd som debattleder startet).

Men nå er altså Akerselva død og Oslo kommune er selv den ansvarlige for miljøhærverket. Hva som vil skje når sensommer regnet kommer og blank laks i 2-3 kilos klassen kaster seg på elva, er ikke jeg fagmann nok til å tyde. Men her starter jeg ihvertfall en tråd, og lurer på hva andre bloggere mener bør være en passende og riktig straff for kommunens miljøkriminalitet. Audun Hjertager fra miljøpartiet "De grønne" f.eks, hva mener du?

 

 

 

 

Gå til innlegget

Alt for Norge

Publisert over 10 år siden

Vi er et land på ski-vinnersporet og et land i krig. Jakten på edelt VM metall er over, men finnes det likhetstrekk mellom kampen i skiløypa og krigførende kamper på liv og død?

 

Den mest spesielle oppladningen til skifesten i Oslo fant muligens sted på Mallorca's strender i midten av oktober i fjor. Deler av det norske landslaget var samlet til barmarkstrening på sand, med ski på beina og innlagte badeøkter.

Avisforsidene her hjemme handlet dengang ikke om idrettshelter, men om soldater og deres muntlige ukultur - "å krige er bedre enn sex". Det kunne jo hende at veltrente menn under sensommervarm Middelhavssol kunne slutte seg til en slik ytring. De befant seg bare i en idyllisk og IKKE livstruende situasjon der de greide å koble inn fornuften og selvsensuren tidsnok til at "manneprat" ble værende på gutterommet, og ikke som førstesideoppslag i landets ledende aviser.

For hva skjer egentlig, for soldater og VM utøvere hva adrenalinnivået angår, i kampers hete? Flere idrettstjerner har de siste dager beskrevet hvordan adrenalinet pumpes rundt i kroppen når den yter oppunder bristepunktet, og hvilket "kick" det skaper. I idretten - for heder, ære og "we are the champions" rus. I krigsøyeblikk - et adrenalinkick på liv og død - med livet som innsats. Og da er det kanskje ikke så merkelig at vi sist høst endte opp med en major på toppen av et militærkjøretøy - der han motiverte sine medsoldater til kamp - "dere er rovdyret, taliban er byttet, til Valhall".

Parallellene til de siste dagers dueller i skisporet og de etterfølgende reaksjonene er slående. Petter Northug "håner" sine motstandere ved å passere mållinja sidelengs. "At han er et rovdyr som leker med sauene, skjønner vi likevel. Nå oppfører han seg som en gris", proklamerer SVT's kommentator Jonas Karlsson.

Utenfor skiløypa strides de lærde om hvike signaler en utøver med et psykisk og fysisk(?) overtak på motstandere skaper, når arrogant kroppspråk koblet med rappkjefta Bjørge Lillelien sitater fyller TV-ruta.

Forsvarsminister Grete Faremo mente på sin side at - "til Valhall" brølene - hånet de soldatene som allerede hadde mistet livet i Afghanistan. Videre var et urolig feltprestkorps bekymret for at soldatkulturen hengav seg til norrøn mytologi og hedenske symboler, en slags moderne utgave av gammeltestamentlig Baal dyrkelse..

Er en major fra Telemarksbataljonen på oppdrag fra makter og myndigheter, "a man of honor" eller en drapsmann? Er en skiløper fra Mosvika med tendenser til pubertetaktige kraftuttrykk etter sluttspurten, en hedersmann eller en talsmann for usportslig og egofiksert adferd?

Svaret er naturligvis sammensatt. Northugen gråt en skvett og er blitt 40% mer spiselig iblant folket. Major Rune Wenneberg besøkte "Skavlan", og gav seerne et mer nyansert bilde av hans posering med vikinghjelm og rovdyraktig opptreden. Idrettshelter og soldater i krig befinner seg på mange måter i samfunnets ytterkant, i en eksistensiell "boble" fylt til randen av adrenalin og (kjedsommelighet). Jakten på muskelkraft og den nødvendige smidigheten som legger grunnlaget for krysse målstreken først, tilkjennegis i en soldats liv gjennom en opplæring og utrustning til å nedkjempe fienden med en våpenbruk som er mer presis i sin tilintetgjørelse av motstanderen.

Hva er derimot ulikt?

Det har blant annet utspilt seg fra scenekanten i Tigerstadens paradegate hver eneste VM kveld. Idrettsidoler er vår tids rockestjerner. De fotfølges i forberedelsene til mesterskap og dyrkes kontinuerlig når festen er igang. Vi elsker den "fighten" de befinner seg i, og tar del iden idrettsfesten  som utspiller seg når kampen om mesterskapets "konge og dronning" tittel skal utkjempes.

Soldaters liv og innsats, både fysisk og mentalt, er derimot en jobb som ikke vekker nevneverdig oppmerksomhet. Vi skal riktignok ikke mange tiår tilbake i tid, for å være vitner til at også hjemvendte soldater fra krigsoppdrag ble motatt  som rockestjerner og ikledd idol status.

Hva ville jeg egentlig med dette? Dra soldater som også gir "alt for Norge" inn i en nasjonal folkefest.. Røske opp litt av idyllen vi nå befinner oss i kanskje - 8 gull, 6 sølv og 6 bronse. Eller har kanskje "ordene" vært like unyttige som alle krigers vesen - uten mål og mening?

God uke til deg! Du leser i festrusens etterpå..

 

Gå til innlegget

Veien og skisportens Vugge

Publisert nesten 11 år siden

En aldri så liten hyllest til et skielskende folk.

 

Festen  nærmer seg. Oslo gjør seg klar til å vugge oss plankeskielskende mennesker, 12 dager til ende. Medaljesermoni-scene er i ferd med å bli skrudd sammen, for å tåle all den heder og ære som snart skal fylle den.

New-York har frihetsgudinnen, Rio de Janeiro har Jesus, Bergen har Brann og vi har en hoppbakke som vårt "hellige fjell". En modernisert bakke i tråd med kommende tiders krav til en egnet og verdig vugge til skisportens velbehag.

Det blir et underlig sprang nå, men hvordan står det egentlig til med veistandarden omkring byen som kler seg til skifest?

Kun en kort sjøkabel lengde fra vår smukke navle av en hoppbakke - kravler E18 seg forbi Malmøya, Ulvøya og herskapelige Nordstrand - i samme slitne stamveidrakt som da TV sendningene gikk i svart/hvitt. Her har det ikke skjedd mye..

Hvor mange årlige hopp gjennomføres egentlig i "navlebakken" vår, sammenlignet med hvor mange biler som årlig passerer inngangsportalen til Oslo, i tråd med 1950- talls veimanerer? Hmm. Bør ikke det være et tankekors først og fremst for politikere?

Moderne hoppbakker i størrelse small (Midtstuabakken), large (Holmenkollen) og x-large (Vikersund), er  tydeligvis grei budsjett skuring - mens oppgraderte europaveier- ikke engang med midtdelere, har vi ikke råd til. Da er det naturligvis viktigere å være et modernisert utstillingsvindu som bekrefter og tilkjennegir at vi er et folkeferd født med ski på beina!

Så når det gjelder veistandard, er vi altså et land på samme slankediett som de idrettsutøvere som kaster seg utfor hoppkanten, i håp om være til heder og ære for skisportens smukkeste hopp Mekka navle. DESSVERRE..

 

 

 

Gå til innlegget

Helvete Heller

Publisert nesten 11 år siden

Satiriske KrumSpring på kryss og tvers, og sammenfallende reiser i helvetes forgård.

 

Helvete har dårlig kår. På samme måte som vi har en liste over denne vår klodes truede dyrearter, står helvete øverst på den liberalteologiske dumpinglista. Klar til å avskaffes, ikke bare stykkevis og delt, men fullt og helt.

Hvilke ringvirkninger og etterdønninger kan det skape? Kunne vi ikke like godt fjerne helvete, ikke bare i det hinsidige, men her og NÅ.

Da er det isåfall mye spennende livsmaterialet som går fortapt i sin dypeste grunn.

Som f.eks. da Martin Johnsrud Sundby stupte over målstreken i Steinkjer forrige helg og tok sitt aller første NM gull. På spørsmål fra reporteren om hvordan løpet var, kom den urhistoriske tilbakemeldingen - "det var et helvete å gå i dag!" Vi sitter hjemme i sofaen med en dobbel latte i hånda og skjønner jo hva han mener, i samme øyeblikk som kommentatorbua til NRK er i ferd med å blåse overende i stive kuling kast.

Dagen etter. Kirkegang på hviledagen. "Kjenner lysten til det onde i Mitt Hjerte?" Grusomme ord å bli møtt med etter en laaang frokost med egg og bacon.

BRYSOMT SANNE?

Vil vi miste noe vesentlig på denne siden av dødens terskel, ved å la helvete bli tilintetgjort bakenfor alt?

Prosessen for avskaffelse er ihvertfall et faktum, også på livets lyse side. Vi liker ikke helvete. I krigsserien "The Pacific", der soldat på perm møter kjærligheten i et slags 1.Kor.13 i krigsdrama drakt, ønskes velkommen. Mens helvetes scenene fra slagmarken lider TV-hygge sensur.

Men det blir adskillig vondere..

Alvdal saken, et slags X-files hva seksuelle overgrep angår. Overgrepsfilmene brettes ut på TV skjermen i rettssalen på Elverum og Aftenpostens utsendte - Inge D. Hanssen - skal visstnok ALDRI mer lytte til Boney M og låta "rivers of Babylon."("Snøen er dyp og Glomma er grunn -Elverum, Elverum"- synger Ole Paus forresten). Så er de tilstedeværende i jussalen på mange måter kapslet inn i satirens vesen, en suppe av fiksjon og virkelighet. De tror det ikke før de får se det og knapt nok da. Helvete Heller.

Så går den "ondeste" reisen videre. Litt lenger sørover, til Kodal i vestfold og 8 år gamle Christoffer Kihle sitt helvete (f.1996- d.2005).

"Jeg tenker nok du skjønner det sjæl", svarte gutten på spørsmål om hvordan han hadde det. Påtalemyndigheten henla saken tre ganger, før riksadvokaten brøt inn.. Vi tror ikke på helvete, har ikke et begrepsapparat eller erfaringsgrunnlag som bringer oss inn på riktig frekvens. Barnevern, helsearbeidere, lærere, prester, fut og fogd - havner alt for ofte utenfor ondskapens randsone. Det er uhåndterbart stoff fra ondskapens lukkede rom, vi orker det simpelthen ikke. Helvete Heller.

(Vi kan strekke oss til et "helvete light". Ro i sjela og krefter til en ny dag, med "Frustrerte Fruer, Greys Anatomy og Brothers and Sisters)."

Reisen går mot slutten, men la oss stoppe et par steder til. Vi krysser Skagerak og tar turen ned til det europeiske kontinentet, nærmere bestemt til byen Amstetten i Østerrike. Byen trekker et lettelsens sukk om dagen, for nå er det bestemt at "skrekkens hus" skal jevnes med jorda. Huset der Josef Fritzl misbrukte barn i årevis, iscenesatt av en forvrengt og demonisk seksualitet. Kanskje huset heller burde blitt stående, som en kontinuerlig påminnelse om at "helvete" finnes? Et slags moderne minnesmerke på ondskapens motbydelige rekkevidde, seksualitetens Holocaust. Helvete Heller.

Vi er ved veis ende, men hvilken reise var det egentlig Skriftens evangelium sendte oss ut på? Reisen går innover - i oss selv - "kjenner lysten til det onde i Mitt Hjerte."

Finnes det bærekraftig visdom i et slikt evangelisk budskap - for oss veifarende mennesker - i et livsløp som evner å blottstille de ulike helvetes forgårder som kanskje omkranser også våre liv? Det urgamle bibelske språket har kanskje en nøkkelfunksjon som utruster oss til en mer sannferdig ivaretagelse av hele livets forunderlige skjønnhet og fryktinngytende bredde..

Tenk på det, i Ditt lys og i Ditt mørke. AMEN.

 

Kilder: Ulike avisutklipp, fortrinnsvis fra Aftenposten. Pluss et mylder av tanker som farer forbi. Det har vært blytungt å skrive, men "tenker nok du skjønner det sjæl!"

 

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere