Eirik Flikke

Alder: 56
  RSS

Om Eirik

Meg ja? Godt over gjennomsnittet interessert i teologiske temaer. Men blir nok mest berørt av skjæringspkt mellom teologi/filosofi - et slags Løgstrup og Levinas terreng. Håper ellers jeg kan bidra med ord her, innimellom den daglige tralten. Noe frifantaktig kanskje?

Følgere

Bare en mann

Publisert over 10 år siden

Når skrivekategori skal velges og valget faller på "samliv og sex", da er det grunn til å skjelve i buksene.

 

Og skulle vi mannfolk langt mot nord velge fransk-åpning for samlivet så blir altså livslangt troskap selve skalkeskjulet, mens de seksuelle utskeielsene foregår i fortiet privatsfære på bortebane. I fransk utgave - ikke som forbuden frukt - men som en slags naturlig kapitulasjon overfor seksualitetens uregjerlige krefter.

Merkelig fransk folkeferd forresten. Kaster ut dansk filmskaper som ikke greier å vikle seg ut av egen talentløs humor/ironi, mislykket praktisert på danskens 2.språk. Samtidig vrir Napoleon-nasjonen seg i smerte og forferdelse over at monumental nasjonalhelt møter Ubarbert til rettsmøte etter alvorlige anklager om seksuelle overgrep og voldtektsforsøk. Henger det på greip, kun på franskt greip isåfall?

Eller kanskje franskmenn i hopetall ser på saken kun med storpolitiske briller i ordspråkaktige vendinger, der liten seksuell (leke)tue kan velte STORT økonomisk lass. Hellas har jo mistet sin venn i nøden.

Men la oss heller prøve å pakke historien fra luksushotellet i New-York inn i en annerledes (u)virkelighet:

Fransk toppleder i megaklassen inntar hotell Sofitel for et par dagers hvileskjær fra maktens høyborg. På sen ettermiddag kommer stuepike fra Vest-Afrika på romvisit for å sjekke at materialismen ivaretar gjesten i tråd med hotellets overdådighet. Toppleder inviterer stuepike på en kopp te. De starter en samtale som setter dem på sporet av hverandre. Hun forteller om reisen fra fattig kontinent og slumby tilværelse. Han forteller om livet fra knallhard studietid og overgangen til maktelite. De deler linjer fra eget liv og parallellene er der, selv om han blir gjenkjent og tilbedt kloden rundt mens hun lever i anonym "nobody" tilværelse. Han var en aldrende mann, men likevel fortsatt "good looking"- noe Richard Chamberlain i Tornefuglene aktig. Hun var Høysangenvakker. Men det stoppet der.. Ingen mulige DNA-spor ble utvekslet, hverken frivillig eller kriminalsak-ufrivillig. Dagen etter fant stuepike et kort med noen avskjedslinjer på bordet de kvelden før hadde omkranset med levd liv. Toppleder takket for ordvekslingene og sammenlignet dem med syrinbusker i full blomst. Sammen med kortet lå det 200 dollar som en liten startkapital til en eventuell hjemreise - for etterlengtet gjensyn med nære og kjære.

I forhold til all uønsket seksuell oppmerksomhet som rammer kvinner verden rundt, hvor ofte blir en slik historie to "reisende" mennesker til del? Besøkende på filmfestivalen i Cannes ville vel kanskje svare at slike menneskemøter hører hjemme - nettopp - på film?

Står det virkelig så rulatordårlig til med mannen, er vi vulgærmenn som lar underlivet være kompassnål imøte med syrinvakkert kvinneblikk?

Jeg skal begynne med å granske meg selv, fra øverste hårstrå til ytterste tånegl, i håp om å IKKE være en mann som tråkker over kvinners intimitetsoner. Imens trenger nok fransk mann med fotlenke i metropolby intensivhjelp til mer enn barbering - ved sitt fysiske og mentale Ground Zero.

 

 

 

Gå til innlegget

Grillkongen v.s Menneskesønnen

Publisert over 10 år siden

Et kåserende skråblikk på et mestermøte mellom frelserkonge fra år 0 og grillkonge fra det 21.århundre.

 

Grillkongen er tilbake! Skal det være chili, krydder eller baconpølse? Eller hva med en jalapeno og ostepølse av kylling?

Rema-grillkonge, Craig Whitson, kommer ikke akkurat ridende på et esel. Han velger nok heller business-class over Atlanterhavet, fra burger landet "over there", mens han finpusser Karmøydialekt med Amerikaklang. Whitson er i knallform, vinterdvalen har gjort han grilluovervinnelig. Mer enn klar for å grill(e)riste fedrelandet fra Nordkapp til Lindesnes, fra Utsira i vest til svenskegrensa i øst. Velbekomme!

Grillkonge, du liksom. Gi meg heller en Menneskesønn i kjortel og sandaler. "Revene har hi, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile sitt hode på". Forløserkonge som står for døren og banker.. MIN DØR?

"Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell kan ikke skjules. Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Hva gagner det et menneske  om det vinner hele verden, men mister seg selv og går til grunne".

Ikke akkurat noe grillkosevangelium i en postkasse hjem til deg. Men tilbake til grillbudskapet, for hvis du er på jakt etter et kongstanketips rundt middagstider, så tipper jeg at Grillkongen ikke er vanskelig å be. Du kan laste ned grillevangeliet (les oppskrifter) eller scanne det med mobil. Og her må jeg riktignok innrømme at personlig andaktstund høres kjedelig ut (eller pers. bib. stud. som vi kalte det i kristenungdomsklubb-tilværelsen) i forhold til Craig- evangeliets redningaksjon overfor rådløse foreldre på AKUTT matveileder jakt. En grillfrelser "passing through their lives".

Kjære konfirmanter, russ og annet godtfolk.. Hvilket evangelium har du lyst til å smake og eventuelt fordype deg mer i?

GrillCraig evangeliet - "ingen røyk uten grill" eller Menneskesønnens evangelium - "elsk din Neste som Deg selv?

GOD 17.mai langHelg; grillkokkelerende, ettertenksomme, Menneskesønn-kjennere(?).

Og til deg Craig: Adios amigo. Hilsen FriFant.

 

 

 

 

Gå til innlegget

Om knappe 3 uker er det duket for Jesus-kvinne konferansen i Oslo, som skal omhandle hvordan kvinner skal inspireres til å bygge Guds rike i hjem og familie. Er det ytringsrom for gudløse i dette hellige Riket? Vil de sorte fårene bli tilgodesett?

 

De sorte fårene, de familiemedlemmer som ofte har følt seg som den ene sauen Jesus kontinuerlig er ute og leter etter. Det finnes mange av dem, ikke-troende sønner og døtre rundt omkring i kristen-Norge, og de etterlater seg en stemning og atmosfære som setter sitt preg på en del familietilstelninger med klassisk kristen regi.

Men er det mulig å se på den "bortkomne" som en ressurs? En person som utvider synsfeltet til resten av familien og som FRITT bidrar til samtaler som utfordrer og setter spørsmålstegn ved inngrodd(?) kristen familiedynamikk.. Eller vil et troløst familiemedlem i sin eventuelle ateistiske fremtoning, alltid være en bakenforliggende påminnelse om at kjernefamilien er underlagt destruktive krefter der djevelen står i gunstig posisjon til å dyppe pennen?

Påsken er tilbakelagt, troens bærebjelke høytid. Jeg tok del i TV-programmet "påskepreik" og lot meg fasinere av de ulike personlighetene på skjermen. Og for meg ble turen til Jerusalem severdig og troVerdig nettopp fordi alle deltakerne fikk preiketid på egne premisser, med eget livsgrunnlag som formuleringskraft og som derigjennom skapte programmets styrke.

På samme måte som Egil Svartdahl måtte håndtere "motstand" fra blomsterhandler Finn Schøll i spørsmålet - "må alt passe på Egil Svartdahl måten?"- konfronteres fedre og mødre  i familiers innerste irrganger med de samme dyptgripende spørsmål.

Hvordan tar vi så imot dem, avstedkomne sønner og døtre? Serverer vi bibelvers på autopilot, "same procedure as every year"? Eller finnes det andre og mer konstruktive tilnærminger å imøtegå spørsmål som utfordrer toneangivende familiestrukturer?

Jeg vet det er mange tråder i omløp - hva troløse temaer angår - men jeg har ruget på et innlegg noen uker nå som blir tanker og refleksjoner på en frigjøringsdag, 8.mai. Et innlegg som har til hensikt å dvele litt ved enkelte kristne familiedynamikker og utfordre disse til å strekke seg lenger når det gjelder å skape et samtaleklima som tilgodeser nære og kjære med et ikke-eksisterende gudsforhold.

Kanskje det også finnes en paradoksal velsignelse her? En videreutvikling av egen klippefast(?) tro, imøte med en sønn eller datters gudløse univers? En slags "familiepreik" som fremelsker og anerkjenner forskjeller i fellesskapet, håper jeg på. Vårlige samtaler i Nikodemus ånd..

Og kanskje andre bloggere har noen strø-tanker på lur, og lar de få lyde her?

GOD samtale VÅR!

 

 

 

Gå til innlegget

Må jeg til himmelen?

Publisert nesten 11 år siden

Et kort kåseri med himmelen i sikte,og litt gravalvor underveis.

 

Jeg smyger nok bare såvidt inn gjennom den himmelske porten, liberalteologisk hodet i et udogmatisk sinn. Bachelorgrad i teologi fra akademisk vranglære fakultet drar også evighets CV-en ned til rusten standpunktkarakter.

Men må jeg egentlig til himmelen, er det lov å si "nei takk"? For bare tanken på savnet etter "sorgen og gleden de vandrer Tilhope" og hvilken kjennskap til livet dobbelheten i slekters gang etterlater seg, gjør det lettere for en fyr som meg å lovprise livet, fremfor Herligheten.

Dobbelheten - styrken og svakheten i våre personlige egenskaper. Våre prestekrageaktige væremåter - elsker, elsker ikke.. Jeg tror jeg vil slite med mistrivsel i himmelen. "Evig solskinn i et plettfritt sinn".. Høres ikke særlig forlokkende ut, det blir for mye av det Gode.

Hvis jeg derimot får ta med meg en diktsamling av Gunvor Hofmo, sånn for erindringens skyld og lukten av moder jord, så kanskje.. Eller blir det for dunkelt og mollstemt i himmelen med ord fra en "mørkets sangerske"?

At døden eventuelt = the End, har jeg jo egentlig ingen nevneverdige problemer med. Noe i samme tråd som den alvorlig syke legen Per Hjortdahl reflekterte over i Dagbladets Magasinet, etter at han selv ble feiloperert, juni 2004:

"Sånn er det å dø, tenkte jeg. Ingen basuner eller engler, bare en usigelig tretthet".

Det "motsatte" fant sted i minneord etter Jon Lilletuns bortgang, i avis 22.august 2006:

"Sett lykt på brygga i mot kveld, og ta imot meg når jeg kommer".

Hvor hører jeg vel hjemme, hvor hører så du vel hjemme?

God ettertenksom helg til deg, i ditt jordiske virke. Hilsen FriFant.

 

Gå til innlegget

En helt nødvendig pauseknapp

Publisert nesten 11 år siden

Jordskjelv, tsunamier, atomkraftverk - med døden i sikte - Guds straffedom eller ikke? Har du skaffet deg en pauseknapp? Her er en av mine..

 

Dommer Edvartsen har blåst det hele igang med en fotballsulten x-statsminister ringside(?), Sarpsborg 08 mot Molde. En rykende fersk fotballsesong ruler til høstløvet faller, til yrvill glede for enkelte, til ergrelse for enda flere. Kjedelig tenker du kanskje? En helt nødvendig pauseknapp, svarer jeg da.

Det skal løpes i bakrom, holdes i trøyer, skytes fra returrom, snakkes grisestygt om dommere og deres årlige uvitenheter. Vi skal kanskje krone fotballårets svar på "Rødhette og ulven" også. I fjor falt det naturlige valget på Rbk's Anthony Annan som ulv og Enga's Andre Muri som Rødhette.

Alt serveres slik ekte mannfolk elsker det - forrett, hovedrett og dessert i en mer eller mindre fotballfaglig smørje. Og har du lyst til å begynne kun med desserten så gjør du naturligvis det; et helt korrekt idømt frispark fra hjørnet av 16-meteren smaker nemlig like fortreffelig som fastelavnsbollene fra den første søndagen i mars.

Først når vi kommer til uke 44 og Allehelgensdag søndag 6.november, er det norske fotballsirkuset i sin sluttfase. Fotballgalskap? Årets mål og årets tabber skal analyseres og kommenteres med samme innlevelse som atomeksperter og krisepsykiatere i disse dager presenterer sine fagfelt døgnet rundt. Krisegalskap?

Mens jeg dveler ved årets mål og ditto tabber - hva med å foreslå en ny kåring - årets 10 beste gjennombruddspassninger, der TV seerne stemmer på sine favoritter? Disse passningsleggerne i fotballfamilien fortjener mer oppmerksomhet. Og lite i dette spillet kan måle seg med en passning som er så knivskarp og lekkert servert at en vinterdrillet forsvarsrekke på profesjonelt nivå, i et brøkdels sekund, blir seende ut som et hvilket som helst old-boys lag fra distriktsnorge.

Hvordan står det så til med deg og dine pauseknapper?

En bunke aviser eller krimlitteratur i en solfylt hyttevegg? En svarttrost i toppen av et kirkespir? (Du verden så vakkert en liten Guds krabat i fjærdrakt kan synge). Et åpent kirkerom av Guds nåde 52 søndager i året, uten innlagt menneskeskapt nattverdnekt? Årets første sjø-ørret på stang? 10 cm over minstemålgrensa og som fyller et par brødskiver på en slik måte at du får - nettopp - forrett, hovedrett og dessert på en gang.

Pauseknapper folkens, vi trenger dem nå.. Det blåser dommedagsvinder på Verdidebatt. Er det Gud eller Hr. Richters skala som trekker i trådene? Er FN's historiske resolusjon med mulig bruk av militærmakt i Libya, en gjennombruddspassning til beste for vår jord?

O'herlige, krisefraværende, fuglekvittrende, pauseknapp klingende liv - GOD HELG.

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere