Sølve E Salte

Alder:
  RSS

Om Sølve E

Følgere

Vigselstriden: Ingen kan tjene to herrer

Publisert rundt 6 år siden

I en tid med mange kompromiss og stor vilje til tilpasning er Jesus kompromissløs og stiller oss alle på valg. Ingen kan tjene to herrer. Men er det ikke dette «kunststykket» mange av oss konservative prøver på i vigselstriden?

Hva velger vi når vi må velge mellom å tjene Gud eller å tilfredsstille mennesker? Når vi ikke kan få i både «pose og sekk», men må skuffe den ene part og glede den andre, hvem får da vårt ja? Tiden er inne for å velge side.

Gud eller mammon?

Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon. Matt 6:24

Mammon er det arameiske ordet for eiendom og penger. I versene rett før har Jesus bedt oss velge hvor vi vil samle våre skatter, i himmelen eller på jorden. For hvor din skatt er, der vil og ditt hjerte være. Nå føres denne tanken videre. Nå er spørsmålet: Hvem er Herre i våre liv: Gud eller mammon?

Hvem eier våre hjerter, har innflytelse over våre viljer og får styre våre valg?

Hva velger vi når vi må velge mellom å såre mennesker eller å bryte Guds bud? Hva er viktigst for oss, økonomisk sikkerhet eller å leve for Guds ære? Hvem trekker det lengste strået når vi må velge mellom anerkjennelse fra Gud eller fra mennesker? Hva betyr mest for oss, å bekrefte andre menneskers valg eller å stå opp for Guds vilje? Hvem vinner når vi bare kan gjøre den ene part tilfreds?

Jeg tror at mange av oss forsøker å være åpne og tolerante, og gjennom det ender opp med å tjene både Gud og mammon. Vi holder fast på Bibelens ord og teologisk sett er vi motstandere av en ny liturgi. Samtidig vil vi gjøre mammon til lags, både for å unngå bråk og for å få alle «fordelene» hans herredømme medfører. For å få regnestykket til å gå opp, har vi kjøpt den løgnen at uenigheten ikke berører evangeliet og dermed ikke er kirkesplittende. Det gjør alt så mye enklere. Vi slipper å stå i en uløselig konflikt og trenger ikke skille lag med kollegaer og meningsmotstandere. Det viktigste nå er å bevare «freden» og «enheten». Ved å gjøre dette anerkjenner vi det andre syns rett til en plass i kirken. Slik godtar vi den andre læren som en mulig tolkning av Guds vilje, selv om vi personlig er av en annen oppfatning. Med vårt teologiske ståsted «tjener» vi Gud, men med alt annet vi sier og gjør, så tjener vi mammon. I praksis vender vi Gud ryggen og forkaster han som Herre.

Jesus sier: Hvorfor kaller dere meg Herre, Herre, og så gjør dere ikke det jeg sier? Luk 6:46 Vi kan ikke «tjene» Jesus med våre ord og samtidig gjøre mot hans vilje med våre valg og handlinger. Den som kjenner sin herres vilje, men ikke gjør etter den, han er ikke i «tjeneste», men i opprør! Det kompromiss finnes ikke som gjør begge herrer til lags. Vi kan ikke tjene både Gud og mammon!

Hvem vil du tjene?

Bob Dyland skrev etter sin omvendelse en fengende sang kalt «Gotta serve somebody». Hans budskap er at uansett hvem du er, hva du gjør og hvor du bor – så må du tjene noen, én vil være Herre i ditt liv! Vi kan dikte videre på sangen og si: Du kan være nyfrelst eller kristen mange år, du kan være ungdom eller gammel med grått hår! Kanskje synes du fri liturgi er det som passer best, eller er du en som synes høymessen er en fest? Du kan være biskop, kateket eller konfirmant, du kan være kirkemøterepresentant. Du kan være sanger i menighetens kor eller du er presten som preker ut Guds ord! Du kan være kvinne, du kan være mann, du kan tro at Jesus kunne lage vin av vann, – men du må tjene noen, ja du må tjene noen, det kan være Gud eller det kan være mammon, men du må tjene noen! - Bare én Herre kan du ha!

Jeg er sikker på at mange av oss har et sterkt ønske om å tjene Gud, men vi er så bekymret for hva fremtiden vil bringe at det blir vanskelig å velge. Dersom det ikke blir en splittelse innad i kirken og vi må bryte ut, hva med lønn og kirkebygg? Hva med alle menighetens aktiviteter og vår stilling i lokalsamfunnet? Skal ikke våre barn bli konfirmert i kirken hvor vi bar dem til dåp? Tenk på alle de relasjoner som blir brutt opp, vil gamle vennskap overleve? Vil det bli bråk i familien, mellom generasjoner, mellom ektefeller? Vil presten vår bli skuffet, og gjør vi livet vanskelig for vår prost?

Mye er usikkert og det er mange spørsmål vi ikke kjenner svaret på. Alt dette vet Jesus. Etter at han har bedt oss velge mellom å ha Gud eller mammon til Herre, sier han: Vær derfor ikke bekymret for mat og drikke som dere må ha for å leve, og heller ikke for klærne som kroppen trenger....den Far dere har i himmelen vet at dere trenger alt dette. Matt 6:25ff. Jesus kjenner våre bekymringer og behov. Han kaller oss til å stole på vår himmelske fars omsorg og makt, i stedet for å søke trøst og sikkerhet i mammon. Vil vi tjene Gud som Herre ber han oss om å søke Guds rike og hans rettferdighet først, så skal vi få alt det andre i tillegg.

Tilbake til der vi begynte, - ingen, absolutt ingen kan tjene to Herrer. Vi må alle gjøre et valg: Gud eller mammon?

For flere artikkler gå til vigselstriden.no

Gå til innlegget

Hvorfor er det slik at mange prester med et konservativt syn i vigselstriden fremstår halvhjertede og tause? Teologien er i orden, men det finnes ikke vilje eller mot til å stå opp for sin tro.

Stillheten råder og når munnen åpnes kommer det som oftest unnskyldninger for hvorfor fortsatt taushet og utydelighet tjener kirken og menigheten best! Jeg tror vi i vigselstriden står overfor et hjerteproblem. Mange av oss «kjemper» uten å ha hjerte med, derfor blir det halvhjertet innsats og raskt kapitulasjon.

Hvor din skatte er, der vil også ditt hjerte være!

Jesus sier: For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være (Matt 6). Skattene i ditt og mitt liv, er det som kommer først, det vi står opp for å gjøre og det vi tenker på når vi legger oss. Skattene er det vi lever for, planlegger i samsvar med og er villige til å ofre mye for å oppnå eller beholde. Våre skatter får «forkjørsrett» når de er på kollisjonskurs med andre ting vi ønsker og holder for viktige.

I samme avsnitt advarer Jesus oss mot å samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger og hvor tyver bryter inn og stjeler, men dere skal samle skatter i himmelen.

Når mange prester er lunkne i vigselstriden, skyldes dette at deres hjerter er delte? Og er hjertene delte fordi de har samlet skatter to plasser, i himmelen og på jorden?

Å ha sine skatter i himmelen betyr at det viktigste for oss er å gjøre Guds vilje og søke hans ære. Det «trumfer» alle andre hensyn. Vi lever for å gjøre hans vilje kjent, trodd og etterfulgt. Å samle sine skatter på jorden betyr at det viktigste for oss er å tilfredsstille menneskers vilje og ønsker. I vigselstriden kan én slik «skatt» være ønsket om å bevare kirkens «enhet», en annen kan være lysten til å sikre kirkens posisjon i folket, en tredje kan være ønsket om å beholde stilling og lønn, en fjerde kan være et oppriktig ønske om å ikke såre de mennesker som er mest berørt, en femte «skatt» kan være offentlige midler til ny kirke eller oppusning av den gamle. Ingen av disse ønskene er i seg selv feil, men det blir galt når det å oppnå disse blir viktigere enn å gjøre Guds vilje.

Har ulike hensyn til mennesker - deres ønsker og meninger, eller til kirken - dens behov for «fred» og finanser, blitt til «skatter» for mange prester? Skyldes handlingslammelsen og resignasjonen at hjertene er delte? Det som sies om prestene kan anvendes på oss alle: Har Gud mistet våre hjerter, fordi våre skatter er på jorden? Er det derfor vi for «freden» og «enhetens» skyld vraker Hans vilje?

Hvordan få hjerte på rett plass?

For å bli helhjertede må vi velge å samle våre skattene én plass, i himmelen eller på jorden, hos Gud eller blant mennesker. Første skritt er å bekjenne vår tro høyt for mennesker. Mange av oss har nok erfart hvordan «den store tausheten», har brakt tvil og mismot inn i våre hjerter. Det er mot troens natur å være taus. Vår teologi kan ikke gjemmes i våre tanker, men må få «spasere» ut av våre munner, og bli til liv og handling gjennom våre armer og bein! Dersom vi bekjenner vår tro vil et lite under skje i våre hjerter, lidenskapen vil komme - og vår vilje blir frigjort til kamp og handling.

Prestene sitter på én løsning - men alle kan bidra!

Landets konservative prester kan i kraft av sitt antall, tvinge gjennom en splittelse uavhengig av kirkemøte og biskoper. Jeg mener enhver prest som forsatt tror at homofilt samliv er synd, er forpliktet til å kalle en liturgi som velsigner dette for kirkesplittende vranglære. Vi kan ikke fortsette vår prestetjeneste uten at en reell splittelse finner sted. Dersom mange av våre prester er villige til å legge sine jordiske skatter på «alteret», også skatten kalt «stilling og lønn», vil en splittelse være sikret.

Vi er nå kommet i den uheldige situasjonen hvor det nærmest har blitt «fromt» å fortie sin tro og la seg drive med strømmen. Siden de konservative biskopene ikke står opp for sin overbevisning, så er vel prester og menigheter frie til å følge samme vei? Nei, - ingen er fritatt fra sitt ansvar, selv om andre høyere oppe i systemet svikter. Vi må bryte den negative kjeden av taushet og unnvikelse. Hver enkelt av oss, som har et konservativt syn, kan og må si tydelig ifra til våre prester at vi vil melde oss ut av kirken, dersom det ikke blir splittelse og kamp. Slik kan grasrota «hjelpe» prestene opp på talerstolen.

Vi må alle velge side, og samle våre skatter én plass. Samler vi våre skatter to plasser vil vi forbli halvhjertede og handlingslammede.

Med hjerte tror vi og med munnen bekjenner vi (Rom 10:10).I Vigselstriden trenger vi en tro som lever i hjertet og som bli bekjent ut med vår munn. La oss samle våre skatter i himmelen og være helhjertede i kampen for Guds vilje og ære!

For flere artikkler gå til vigselstriden.no

Gå til innlegget

"Ild og vann" Tanker rundt Vigselstriden

Publisert rundt 6 år siden

Den som vil gjøre alle til lags, ender fort opp med å gjøre ingen til lags. Biskopenes forslag om to vigselliturgier er et godt eksempel på dette.

Hverken Åpen folkekirke som arbeider for full «likestilling» eller den konservative motpart kan si et helhjertet «amen» til nåværende forslag. Felles for begge parter i vigselstriden er overbevisningen om at eget syn har Gud og Bibelen på sin side, og er dermed det eneste rette. Begge sider tror at de kjemper for menneskers frihet, kjærlighet og frelse, selv om det nok blir lagt svært forskjellig innhold i disse begrepene. Biskopenes løsning er dårlig ledelse, fordi den ikke tar hensyn til alvoret og viktigheten begge sider legger i denne saken.

«Led oss ikke inn i lunkenhet....»

Ild og vann går som kjent ikke så godt sammen. Møtes de vil enten ilden slukne, eller så vil vannet fordampe. Slukker ilden blir vannet litt «lunka». Er det dette biskopene håper på? At den ild av tro og overbevisning, som brenner på begge sider i debatten, skal erstattes av «kirkelig lunkenhet». Skal biskopenes løsning fungere i praksis, forutsetter den at begge parter blir lunkne i sin tro og overbevisning. Begge syn ønsker etter sin natur å være det eneste. Dersom vi tvinges til «samliv», og begge parter fortsatt vil kjempe for sin tro, så kan dette «ekteskapet» lett utvikle seg til en borgerkrig! Alternativet er lunkenhet, fra minst en av partene. Først da kan det bli «fred» og «trivelig» å være sammen.

«Men la oss være brennende og kjempe for vår tro.....»

Vi er enige om at Bibelen ikke oppmuntrer til lunkenhet i troslivet (Åpenb 3:16), men motsatt, den ber oss om å være brennende (Rom 12:11).

Begge syn på vigsel kan ikke være sanne og uttrykk for Guds vilje. De er uforenelige og leder oss hver sin vei. Begge syn er hos sine tilhengere forankret i deres tro, og berører sentrale sider ved troslivet. Derfor kaller denne striden oss til å kjempe for vår tro og overbevisning, være brennende for det vi holder for sant og rett for alle mennesker.

Jeg forstår at du som mener at homofilt samliv er velsignet av Gud og i samsvar med hans vilje, må kjempe for din tro og det du mener er frihet, sannhet og kjærlighet for dine medmennesker. Troen må bekjennes og bli til handling, ellers er den lite verdt!

Motsatt, alle vi som tror at Guds vilje for ekteskapet er en mann og en kvinne, og som er overbeviste om at homofilt samliv er synd, hvordan skal vi kunne sitte tause og godta forkynnelse og veiledning- som etter vår tro fører mennesker vill?

Skal vi ta vår tro og overbevisning på alvor - må vi skille lag. Samvittigheter på begge sider i striden blir berørt - vi blir medskyldige i den urett som begås, dersom vi ikke sier fra og kjemper for vår tro.

Selvsagt kan vi som medmennesker lære oss å leve sammen, finne løsninger og hjelpe hverandre. Men vår tro og teologi kan ikke leve sammen - de er som ild og vann - de må enten få leves ut, ellers så vil de dø ut. Å enes om en lunken kompromissløsning er ikke veien å gå!

Så langt har våre biskoper og svært mange prester vært «forbilledlige» i sin lunkenhet og taushet i denne saken. Tror de ikke lenger på noe som er verdt å kjempe for? Eller tror de det vil skje et «samlivsmirakel» i kirken. Bare vi er sammen og tar tiden til hjelp, så vil alle parter, både Gud og mennesker, falle til ro og være fornøyd med biskopenes løsning?

«Enighet om en liturgi»

I en ideell verden ønsker begge parter i vigselstriden kun én liturgi. Den kirkelige virkelighet, med demokrati og rådsstrukturer, gjør at ingen vil få sitt ønske oppfylt nå. Så merkelig det enn kan høres ut, kan en løsning i dagens situasjon være at vi «frir» til hverandre og gjør felles sak mot biskopenes forslag. Hva om kirkemøte til våren går for en løsning hvor hver prest og hvert menighetsråd, må velge én vigselliturgi. Da blir det lite rom for lunkenhet og taushet. Da kan vi bekjenne oss varme og få være brennende og fullt overbevist om vårt syn!

Ingen tror at det blir enkelt, samme hvilken løsning en går for. En må bli enige om spilleregler og om hvem som får benytte «banen» når. Kanskje hver side må ha eget flagg og farge, som henger synlig utenfor kirken, slik at det er klart for alle hvilken liturgi som brukes her. Et nytt kirkelandskap ville med tiden vokse frem. En slik løsning vil i en overgang være krevende og til tider kaotisk, men den tar vår tro og overbevisninger på alvor. Ilden blir ikke slukket. Troen får puste, kjempe og leve.

Alternativene til dette er lunkenhet, eller en kan vente på den «fred» som inntreffer, dersom det ene synet skulle dø ut!

Kanskje vi på vårens kirkemøte kan stå sammen, og ta et valg som gjør at våre veier skilles. Da kan vi gi hverandre rom og frihet til å tro, i stedet for å kreve den andre parts «omvendelse» eller taushet.

For flere artikkler gå til Vigselstriden.no

Gå til innlegget

Vigselstriden: David mot Goliat!

Publisert rundt 6 år siden

Tilstanden i vigselstriden minner om situasjonen «menigheten» befant seg i før David kjempet mot Goliat. Israel var i krig mot filisterne, og de to hærene var oppstilt til kamp i hver sin skråning i Ela dalen.

I førti dager, morgen og kveld, stilte Goliat seg opp og utfordret til duell. Hans rop runget gjennom dalen. Alle israelittene ble redde og motløse da de hørte Goliats ord og så hans enorme størrelse. Goliat vant uten å kjempe, for «menigheten» trodde ikke lenger på seier!

I Vigselstriden er det ikke et menneske med ualminnelig styrke og størrelse som sprer frykt og får mange til å tie. Den «Goliat» vi kjemper mot er ikke et menneske, men meninger! Dag etter dag ropes disse ut og truer med å beseire menigheten uten at den kjemper imot. Dagens situasjon er på mange måter verre enn i Goliats dager. Nå har vi ikke bare en kjempe på andre siden av dalen å forholde oss til, men han har fått mange talsmenn på innsiden av menigheten. Noen truer og håner. Andre maner til fred og toleranse. Dersom du sitter taus og hører på Goliats rop dag etter dag går det mot nederlag. Samliv med «Goliat» er umulig, dere vil leve to forskjellige liv.

Vi må gjøre som gjetergutten David gjorde. Han hørte på Goliat én gang. Deretter gikk han til bekken og fant fem steiner. I bekken(Bibelen)finner du steiner(sannheter)du skal legge i slyngen(munnen)og slynge ut(tale)mot Goliat.

Første stein: Gud har talt tydelig!1 Kor 6:9-11

Det hevdes i debatten at det bare er tale om to ulike bibeltolkninger, og vi må følgelig være ydmyke, da den ene kan være like rett som den andre. Går du til Bibelen for å se hva Gud har sagt om homofilt samliv er den krystallklar. Gud kaller det synd, på lik linje med løgn, baktalelse, misunnelse og mange andre ting. 3. mos 18:22, Rom 1:26-27, 1 Tim 1:8-11

For å komme frem til det standpunkt at homofilt samliv er velsignet av Gud og etter hans vilje, må en se bort fra alt Gud har sagt om dette emnet.

Andre stein: Sannheten setter fri!Joh 8:31-32

Goliat anklager deg for å være kjærlighetsløs og ute etter å ødelegge andres liv. Nettopp fordi det er menneskers liv som berøres opplever mange seg «truet» til taushet eller de begynner å tvile på eget standpunkt. Mange holder sin tro for seg selv fordi det er så vondt for «Ola» eller «Kari» å høre deres overbevisning. Goliats rop er løgn – du kjemper ikke mot mennesker, men for mennesker! Du kjemper for Sannheten som setter mennesker fri. Evangeliet kaller oss både til omvendelse og tro. Det provoserer mange som er vant med å høre bare halve sannheten: «Gud er god, ta det med ro, begynn å tro, det koster ikke no!» Mye sant i dette, men det kostet Gud alt, og han kaller oss til å tro evangeliet, legge våre egne liv ned og vende oss bort fra det som står hans vilje imot. De gode nyhetene blir først virkelig gode når vi også får høre de «dårlige nyhetene», at vi alle er syndere som trenger Guds tilgivelse. Guds Sannheter har kraft til å sette mennesker virkelig fri! Luk 24:47, 2 Tim 2:19.

Tredje stein: Gud skal dømme!Rom 14:10-12

Goliat forsøker å psyke deg ut ved å kalle deg dømmesyk. Du dømmer ingen ved å fortelle hva Bibelen sier. Dommen tilhører Gud. En dag skal vi skal alle fram for hans domstol for å avlegge regnskap for vårt eget liv. Da vil Gud felle en endelig dom, også i den pågående vigselstriden. Inntil den dagen kommer, skal vi nøye oss med å bedømme alt i lys av hva Gud sier i Bibelen.

Fjerde stein: Vær sannheten tro i kjærlighet!Ef 4:15

Bli ikke trett av å si det som er sant! Sannheten er sterkere enn løgnen. Men en sannhet som forties har liten innflytelse på en løgn som ropes ut fra morgen til kveld. Stå opp for Sannheten, men gjør det i kjærlighet! La dine steiner ramme «Goliat» (meningene), og ikke de mennesker som gir sin stemme til hans rop. Vær trofast mot Guds ord, der hvor kampen står!

Femte stein: Gud er større enn Goliat!Matteus 28:18

Som i Davids dager er «menigheten» rammet av en alvorlig lederkrise. Kongen og hans fremste menn var satt ut av spill, og i denne situasjon ble en gjetergutt sendt til fronten. Han var uten sverd og skjold, men med en sterkt tro og en stor Gud i ryggen.

Nå kaller Gud deg til «fronten». Når du hører «Goliats» rop tordne gjennom dalen, og frykten vil gripe ditt hjerte da løft blikket og se opp. Bak kjempen står en ufattelig stor Gud som forsatt har all makt i himmel og på jord. Dette er dypest sett ikke din kamp, men Guds kamp. Han står forsatt ved sitt ord og bak sine løfter.

Nå er det din tur til å plukke opp steinene og gå til kamp mot «Goliat». Reis deg fra bekken og svar på kjempens rop med sannheter fra Guds ord!

 

For flere artikkler gå til vigselstriden.no

Gå til innlegget

Vigselstriden: Hva med Skilsmisse?

Publisert rundt 6 år siden

Det innvendes ofte: Hva da med skilsmisse og gjengifte? Hvorfor er ikke ulike syn her kirkesplittende?

Vi er enige om at skilsmisse ikke var Guds opprinnelige plan for ekteskapet og at hor og ekteskapsbrudd er imot Guds vilje. Dersom en ny teologisk retning prøvde å vinne tilhengere med slagord som: «Skill deg og opplev «the second blessing» i et nytt ekteskap! Vær utro og opplev nytelse og Guds nåde! Hor er Herrens vilje, unn deg et sidesprang», ville vi tatt avstand og kalt en slik teologi kirkesplittende vranglære.

Vi tror på Guds tilgivelse også i ekteskapet. Når vi har syndet her, kan vi erkjenne vår synd og be Gud og de mennesker vi har forbrutt oss mot om tilgivelse. Hvordan livet skal være etter omvendelsen har nok ingen av oss et enkelt fasitsvar på. Guds nåde er tilgjengelig og tilgivelse kan gjenopprette relasjonen til Gud samme hvordan vi har stelt oss i våre liv og ekteskap. Dessverre lar ikke alltid ekteskapet seg redde eller gjenopprette.

Rammen som Bibelen gir oss for samliv er mellom mann og kvinne. Alle spillere på denne «banen» vil gjøre feil i tanker, ord og gjerninger. Vi trenger alle tilgivelse og nåde. Homofilt samliv er utenfor den «bane» Gud har gitt oss til å spille ut vår seksualitet på. Vi har her forlatt hans grunnleggende rammer for samliv, og lever på en «bane» som aldri kan få hans velsignelse eller være etter hans vilje. Kirken tror på syndenes forlatelse, ikke syndenes tillatelse. Det er altså ingen direkte parallell mellom ulikt syn på skilsmisse/gjengifte og homofilispørsmålet. I det første diskuterer vi livet innenfor de grunnleggende rammer for samliv som er gitt av Gud. I det andre taler vi om velsignelse av samliv utenfor rammene gitt av Gud.

Lærenemda 2006

Den siste store teologiske utgreiing i Norge om homofilispørsmålet var lærenemdas avhandling fra 2006. Da var nemnda splittet i to. Den konservative halvpart fant ikke Bibelsk belegg for det nye synet. De fant heller ikke at skilsmisse/gjengifte og kvinners stilling i samfunn/menighet er relevante paralleller til homofilispørsmålet. Her fremholdes det at det på disse områder finnes et tolkningsrom i Bibelen. Da er uenighet forståelig. Når det gjelder homofilt samliv er Bibelen entydig avvisende. Videre sies det at kirken ikke kan lære to syn i dette spørsmålet. Hvor er dette alvor og denne tydelighet i dagens biskopkollegium? Kan de tidligere biskopene Baasland, Hagesæter, Bondevik, Skjevesland m.fl. nå komme på banen og gi sine råd inn i dagens situasjon?

Det som holder biskopene i samlet flokk er deres tro på at uenigheten i denne saken ikke er kirkesplittende, da saken ifølge dem ikke har betydning for forkynnelsen av evangeliet.

Gjør vi oss bare vanskelige, vi som ikke kan godta at homofilt samliv er etter Guds vilje? Handler denne saken om personlig smak og preferanse, om hva vi foretrekker eller finner passende? For mange av oss med et konservativt syn handler denne striden om noe helt annet, og det smerter oss å måtte være så tydelige, - det er mennesker og deres liv det handler om.

Men, dersom en tror at homofilt samliv er synd, tror en også at det utestenger fra Guds rike dersom omvendelse ikke finner sted (1 kor 6:9-11). Mennesker som en dag vil kunne si til oss: Hvorfor advarte dere oss ikke? De skal vi nå gi forsikringer om at deres liv er etter Guds gode vilje? Kirken har et kall til å forkynne evangeliet til alle mennesker. Evangeliet kaller oss til omvendelse fra synd og tilbyr oss Guds nåde. Slik veiledes vi til fred med Gud. Ønsker biskopene nå at kirken skal villede mennesker ved å velsigne deres liv i synd?

Hvem skal vi følge, biskopenes råd eller Bibelens ord? På den ene siden har vi et samlet biskopkollegium som ber oss om å gå deres enhetsvei. Dette er veien for kirkelig «fred», teologisk frihet, folkelig gunst og de mektiges anerkjennelse. På den andre siden har vi Bibelens vei. Den fører til strid med mennesker, men fred med Gud. Vi vil støte noen fra oss på kort sikt, men sikrer at nåde og sannhet kan nå oss alle i det lange løp! Hva skal vi velge, Biskopene eller Bibelen?

Mange spør seg - Hva kan vi gjøre?

Er ikke løpet kjørt i Den Norske Kirke? Det er mye du kan gjøre, Sett mot i alle representanter til vårens kirkemøte som har et konservativt syn på vigsel. Oppmuntre dem til å kreve splittelse på kirkemøte. Du kan be om avklaring fra din prest hvor han står, fra ditt menighetsråd?

Er du prest, så kan du heise et tydelig flagg, gjerne finne sammen med de mange hundre prester som deler ditt syn - og gjøre kjennt at dere aldri vil foreta vigsel av likekjønnede, at dette er vranglære som splitter kirken. Du kan være aktiv på sosiale medier, i diskusjoner - få liv i debatten - og vise at vi er mange som forsatt følge den gamle læren i dette spørsmålet. Det er løgn at løpet er kjørt for vår del - for det finnes alternativer til å drive med strømmen.

Be for alle med makt og myndighet i kirken. La tiden frem til kirkemøte bli en bønnetid, la oss be Gud om å åpenbare sitt ord, avsløre synd og løgn, og fylle oss med kjærlighet og nytt mot - slik at vi står i kampen og er villig til å ta konsekvenser av vår tro.

For flere artikkler gå til Vigselstriden.no

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere