Bjørn-Kristian Svendsrud

Alder: 28
  RSS

Om Bjørn-Kristian

Jurist i Civita

Følgere

Effektiv bistand

Publisert 3 måneder siden

De fleste land som mottok gavebistand fra Norge på 1970-tallet mottar bistand også i dag. Effekten av bistand er omstridt, men noe har vist seg å fungere.

Fredag kunne det norske bistandsfondet Norfund slippe nyheten om at de selger energiselskapet SN Power til Scatec Solar, til en prislapp på 10,9 milliarder kroner. SN Power har som selskap i Norfunds portefølje utviklet produksjon av grønn energi i utviklingsland. Norfund har investert norske bistandskroner for å bygge ren, grønn energi. Dette har gitt nye jobber, og en større andel av befolkningen tilgang på elektrisitet. Når SN Power har utviklet seg til å bli et selskap i milliardklassen og selges, går pengene tilbake til nye investeringer i utviklingsland. Vi er vitne til resirkulering av bistandskroner.

SN Powers suksess er et konkret eksempel på at investeringer med markedsøkonomiske prinsipper, underlagt Norfunds etiske standarder, skaper arbeidsplasser. I dette tilfellet også grønn energi gjennom verdiskapning i utviklingsland, slik som på Filippinene, i Laos, Zambia eller Uganda. SN Powers anlegg produserer kraft tilsvarende 7 millioner mennesker, og bidrar til å unngå tre millioner tonn med klimagassutslipp årlig. Og SN Power er kun ett av mange av Norfunds eksempler.

Hele ideen bak Norfunds etablering i 1997 var å resirkulere bistandspenger for å redusere fattigdom i utviklingsland. Ved å få penger til å vokse gjennom investeringer i grønn energi, finansielle institusjoner, grønn infrastruktur og skalerbare virksomheter kunne det skapes verdier, som lokalsamfunnet i utviklingslandene igjen ville dra nytte av. Dette står i sterk kontrast til gavebistand, hvor pengene blir gitt, og brukt opp. Uavhengig av hvor stor tilhenger man er av norsk bistandspolitikk, er det relativt stor enighet om at gavebistand har vist seg å ha visse negative aspekter ved seg, selv om intensjonen til vestlige bistandsgivere er god.

På et tidspunkt vil man måtte spørre seg hvordan for eksempel Tanzania, som er den største mottakeren av bistand fra Norge, fremdeles kan være et utviklingsland, etter 40 år med milliardoverføringer. Norfund tenker annerledes: Målet er å skape en bærekraftig økonomisk vekst i utviklingsland, som sikrer flere arbeidsplasser til befolkningen. Ved å skape arbeidsplasser, forbedrer man liv.

Dersom norsk bistandspolitikk skal ha som målsetning å få flest mulig mennesker ut av fattigdom, må Norfund i størst mulig grad få arbeide på lik linje med andre investeringsfond, uten å bli straffet av politikerne for gode resultater. Det kan være fristende for myndighetene å redusere Norfunds overføringer når selskapet gjør det godt, men det ville vært feilslått bistandspolitikk for de som er opptatt av å få mest mulig igjen for hver krone som brukes.

Salget av Norfunds aksjer i SN Power mobiliserer milliarder av kroner til nye investeringer. Det lover godt for utviklingslandene, og i grunn også for norske skattebetalere.

Gå til innlegget

Noen politikere tror at de må begrense kvinnens rett til å vite, for at de ikke skal ta feil valg. Men et valg om egne barn skal ikke staten ta, det privilegiet må ligge hos familien og kvinnen selv.

Leder i KrFU, Edel-Marie Haukland skriver 21. mai i Vårt Land om bioteknologiforliket mellom FrP, SV og Ap. Hun mener dette handler om å finne feil ved alle fostre, og at det å hjelpe ufrivillig barnløse vil gjøre kjønnsceller om til en handelsvare. Tvert imot. Jeg mener dette handler om at alle kvinner skal få muligheten til å få mest mulig kunnskap om livet som skapes i sin egen livmor. Å tillate eggdonasjon og assistert befruktning for enslige er en etterlengtet likestilling.

Jeg mener vi i større grad må ha tillit til folk. Ved å tillate NIPT-testen og tidlig ultralyd vil kvinner som venter barn få mulighet til å få all tilgjengelig informasjon om sin graviditet. Det er ikke ensbetydende med at kvinner velger å ta abort dersom det er noe anormalt med fosteret. I forliket slås det fast at helsevesenet har et selvstendig ansvar for å sørge for at abort ikke skal fremstå som det eneste alternativet når fosteret er sykt. For mange er ikke abort et alternativ, men ved å tilby tidlig ultralyd og NIPT-test vil man få tilbud og mulighet til å vite, og dermed kunne forberede seg. Dette valget må ligge hos den enkelte, og ikke hos oss politikere.

Nye metoder gir et bedre kunnskapsgrunnlag

Mye har skjedd siden 2004, året da KrF satt i regjering og bioteknologiloven sist ble modernisert. Nye metoder har kommet på banen, metoder som tilbys i andre land og som der blir akseptert som etisk og medisinsk forsvarlig. Mange kvinner har frem til nå sett seg nødt til å reise til utlandet for å gjennomføre en enkel blodprøve. Denne enkle blodprøven er faktisk forbudt i Norge, og istedenfor å tillate denne vil KrF at man fortsatt skal benytte seg av den risikofylte fostervannsprøven som i seg selv øker risikoen for spontanabort. Dette til tross for at det finnes et risikofritt alternativ, som vil gi samme informasjon som tilbys i dag. Haukland spør hvordan FrP kan gå inn for at staten skal bruke store summer på dette. Hun glemmer at det vi først og fremst tar til orde for er at dette skal bli lovlig, hvorvidt staten skal medfinansiere en slik test er opp til regjering og Storting i fremtidige statsbudsjetter.

Noen alvorlige sykdommer, som for eksempel Edwards syndrom gjør at fosteret stort sett ikke overlever svangerskapet. Dersom fosteret overlever, lever de ofte korte og smertefulle liv. Ny teknologi gjør det mulig å gi denne informasjonen tidlig, men dagens lovverk stopper det.

Eggdonasjon likestilles med sæddonasjon

Haukland antyder at Stortinget kan bryte menneskerettighetene når vi tillater eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Haukland leser Barnekonvensjonen slik fanden leser bibelen. Eggdonasjon vil innrammes på lik linje som sæddonasjon, hvor barnet har rett til å kjenne sitt opphav fra fylte 15 år. Denne retten foreslås nå lovfestet.

Sæddonasjon har vært lovlig i 90 år. KrFU har heldigvis ikke tatt offentlig til orde for å forby dette, men jeg klarer ikke å se hvordan man kan argumentere imot eggdonasjon uten at dette også skulle gjelde for sæddonasjon. At sæddonasjon og eggdonasjon blir likestilt skulle bare mangle i 2020. 

Debattens premisser

 Vi skal respektere at liberaliseringene i bioteknologiloven for mange er etisk utfordrende. For meg handler det allikevel om at alle barn er like mye verdt, uansett hvordan de kommer til verden. Eggdonasjon vil gi ufrivillig barnløse muligheten til å få barn slik sæddonasjon har gjort i 90 år. Og det handler om enkeltmenneskets rett til selv å velge hvilken informasjon man ønsker å få tilgang på, uten at staten skal bestemme hva du har godt av å vite eller ikke.

Gå til innlegget

For å imøtekomme klimautfordringene er det en selvfølge at vi skal produsere olje og gass.

Unge Høyre er på ville veier i klimadebatten når de signaliserer en nedleggelse av olje- og gassnæringen for å imøtekomme klimautfordringene. Det er ikke riktig vei å gå. Vi kan ikke legge ned Norges desidert mest lønnsomme næring, når vi er avhengig av olje og gass for å opprettholde dagens energibehov, sett ut i fra økt befolkningsvekst på jordkloden.

Utslippene fra norsk sokkel har 50 % lavere utslipp enn resten av produksjonslandene. Norsk gass sørger for at Storbritannia kutter sine utslipp. Norsk gass er også en del av planen for Tyskland, og Die Grünen, MDGs søsterparti i Tyskland sier selv at gass er en premissleverandør for å kutte de europeiske utslippene på sikt. Samtidig som EU sanksjonerer mot Russland og Nord Stream 2 står en usikker tid i møte, må norsk olje- og gassproduksjon være en del av løsningen på utfasingen av kullnæringen i Øst-Europa.

Vi må også tenke i nye baner for å løse klimautfordringene. Det betyr å ta i bruk energikilder som skaper debatt. Kjernekraft er en del av løsningen på problemet. En særdeles effektiv energikilde som kan gi kan mange husstander strøm, uten å ta i bruk energikilder som kull. Det er også en selvfølge at vi må bruke våre naturressurser på best mulig måte. Derfor må vi utnytte våre vann- og vindkraftressurser.

Vi må heller se på olje og gass som en del av løsningen på problemet. Det er en sentral faktor for at vi skal klare å kutte utslippene i fremtiden og løse fremtidige klimaavtaler. Det burde Unge Høyre også forstå.

Gå til innlegget

Det er et paradoks at hver eneste gang KrFU og FpU diskuterer alkoholpolitikk så er det KrFU som skyver barna foran seg i kampen for en mer restriktiv alkoholpolitikk.

Leder i KrFU, Martine Tønnessen hadde et innlegg i Vårt Land den 14.september om skjenketider, og viste med brask og bram til Trondheim som veiviser for en fremtidig skjenkepolitikk i Norge. Eksempelet er dårlig, og ikke veldig sjokkerende er jeg uenig med Martine.

Trygghet for liv og helse er en av bærebjelkene i ethvert demokratisk samfunn. I Norge er det full politisk enighet om viktigheten av å sikre borgernes trygghet. Medias tette dekning av voldskriminalitet er et tegn på hvor opptatt landets innbyggere er av dette temaet.

Det er en løpende debatt om fordeling av ressurser til politi og rettsvesen. Det at «lov og rettspartiet» Fremskrittspartiet, er i sin andre periode i regjering kan også tolkes som et tegn på at velgerne legger stor vekt på trygghet og sikkerhet. 

Paradoks i argumentet

FpU skyver ikke problemene med barn som vokser opp i alkoholiserte hjem fra seg, slik Martine insinuerer i sitt innlegg. Det er et paradoks at hver eneste gang KrFU og FpU diskuterer alkoholpolitikk så er det KrFU som skyver barna foran seg i kampen for en mer restriktiv alkoholpolitikk. Det meste av alkoholkonsumet i Norge forekommer på steder med skjenkebevilgning. Det resterende konsumet foregår i områder der det ikke kontrolleres, og ofte i hjemmet. På vinmonopolet kan du kjøpe deg ti kasser vodka hvis du vil, mens du på en bar får 4cl om gangen og må drikke det under overvåking fra edrue ansatte.

Tønnessen skriver i Vårt Land at det for oss liberalister i FpU virker å være en menneskerett å kunne drikke så mye alkohol man vil, når man vil. Faktum er at med den politikken som føres i dag blir det slik Tønnessen beskriver det. Man kan åpenbart drikke så mye alkohol man vil, og når man vil så lenge man konsumerer alkoholen privat. Problemet her er at man ikke har kontroll på mengde alkohol som blir konsumert, og da heller ikke beruselsesgraden som oppstår hos folk.

KrFU sier at forslaget vårt er dårlig. Forslaget er tvert i mot veldig godt, både i et folkehelseperspektiv, voldsperspektiv, reiselivsperspektiv og frihetsperspektiv. En større del av alkoholkonsumet vil da foregå i ordnede former, noe som totalt sett vil føre til mindre vold ute i samfunnet.

En påstand KrFU og Tønnesen gjerne gjentar til det kjedsommelige er at "lengre skjenketid vil føre til at folk drikker mer". Nei, det vil det ikke. VG gjennomførte en undersøkelse om beruselsesnivå i Oslo ved at ca. 1000 personer blåste i alkometer i det de kom ut på byen klokken 22.00 og ved skjenketidens slutt ca. klokken 03.00 samme kveld. Undersøkelsen viste at folk i gjennomsnitt hadde det samme beruselsesnivået når de kom til utestedet og når de dro. Uten å påstå at VG i denne undersøkelsen sørget for et representativt snitt av befolkningen, sier det meg at folk først og fremst drar ut på byen for å kose og hygge seg, og ikke for å drikke seg sørpe full og lage kvalme.

Eksempelet Trondheim

Martine viser i sitt innlegg til en rapport fra SIRIUS, som i bunn og grunn er meget svak, selv om den er referert til mange ganger. Det er derimot gjort forskning på NTNU som har sett på tilfellet Trondheim, som jeg mener vil være mer relevant å dra inn i denne debatten. Forskningen kan kort beskrives at i samme periode hadde også Oslo en nedgang i antall anmeldte voldstilfeller, selv om de ikke en dret skjenketid. Når det kontrolleres for andre faktorer, står vi igjen med en veldig liten effekt av innskrenking av skjenketiden i Trondheim.

I tillegg unnlater den nevnte SIRIUS-rapporten å nevne at når undersøkelsene dere ble gjort var det streik hos administrasjonsavdelingen hos politiet i Trondheim, noe som gjorde at bemanningen gikk ned. Man kan helle ikke bruke anmeldte forhold i en slik rapport, da tilbøyeligheten for å anmelde økte under perioden, uten at volden faktisk gikk opp i byen.

En annen utfordring ved å bruke anmeldte forhold er at dørvakter og utesteder ble før 2008 oppfordret til å anmelde alle lovbrudd – dette ble gjort. Så snudde politiet seg rundt og brukte den økte mengden anmeldelser mot bransjen. ”Nå gidder vi ikke å anmelde mer – det blir bare brukt mot oss” fortalte Jim Jacobsen, eier av Down Town Bar og nattklubb i Trondheim under en debatt om skjenketid i 2008.

Så hva er det jeg egentlig vil frem til? Jo, debatten om skjenketider og alkoholkulturen i Norge er viktig, og det er bra den blir løftet frem. Det er ikke galt i å gi folk litt mer frihet, og lytte litt mer til utelivsbransjen. Det kan faktisk gi en positiv utvikling. 

Gå til innlegget

Når et forbud er farligere enn legalisering.

En rekke fagfolk tar 23.07 i Vårt Land til orde for å opprettholde dagens forbudslinje hva gjelder lettere rusmidler, som cannabis. Problemet er imidlertid at forbudslinjen har langt større skadevirkning enn legalisering. Det er derfor på tide å legalisere lettere narkotiske stoffer.

Det er ikke vanskelig å erkjenne at rusmidler innebærer skadelige virkninger på kroppen. Det er allment kjent. Alle rusmidler har i en eller annen form skadevirkninger, enten det dreier seg om lovlige stoffer som alkohol eller illegale stoffer som cannabis. Imidlertid kan ikke skadevirkning være det avgjørende argument for ikke å la voksne mennesker bestemme over sin egen kropp.

Det største problemet med dagens forbudslinje er at den ikke fungerer etter intensjonen. Et forbud hindrer ikke mennesker fra å kjøpe narkotiske stoffer. Hvem som helst kan kjøpe hva som helst på det illegale markedet. Det svarte markedet kontrollerer hverken produkt eller aldersgrense. Det vil en strengt regulert butikk gjøre.

Stadig vekk kommer det frem historier om mennesker som omkommer grunnet overdose på urene produkter. En kontrollert legalisering vil fjerne, iallfall drastisk redusere, antall slike tragedier. I tillegg vil en legalisering fjerne grunnlaget for det svarte markedet, og gi staten større inntekter gjennom en skattelegging.

Mye av kritikken mot oss som støtter en liberal, fremtidsrettet ruspolitikk bommer, og kan se ut til å basere seg på følelser og antakelser fremfor de reelle argumentene som fremsettes. Hjerneforsker Svend Davanger antyder for eksempel at FpUs liberale ruspolitikk er på grunn av et ønske om å «fremstå som kule og fremtidsrettede». Det stemmer ikke. Det vi ønsker er å redde liv, samt bekjempe kriminalitet.

Imidlertid har Davanger rett i at ungdom er i en fase i utvikling. Nettopp derfor er det viktig å bringe salg av rusmidler inn i kontrollerte former. Slik får man holdt de narkotiske stoffene unna mindreårige, samt kontrollert produktene.

Mange vil mene at legalisering av lettere narkotiske stoffer ikke er en god løsning. Men det er uomtvistelig en bedre løsning enn dagens forbudslinje. Spørsmålet er om man ønsker å fortsette med en mislykket ruspolitikk, eller om man vil regulere hva som selges og til hvem. I FpU har vi tatt vårt valg. Vi håper flere følger etter.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere