Bjørnulf Hafstad

Alder: 66
  RSS

Om Bjørnulf

Jeg har utdannelse innenfor informatikk og samfunnsfag, med mastergrad innen ledelse av IT og kunnskapsbaserte virksomheter og er pensjonert fra en jobb innen IT.

Jeg har vokst opp i et religionsskeptisk miljø og bekjente meg på et tidspunkt som ateist. Men likevel har jeg funnet fram til en kristen tro. Overbevisningen kom etter en ærlig søken som førte til en erfaring av å bli berørt av noe som jeg ikke helt kan forklare, men som likevel er noe av det mest virkelige jeg har erfart. Jesus sammenligner dette med vinden, vi ser den ikke, men likevel merker vi vindens konsekvenser som reelle.

Utover selve vitnesbyrdet er jeg opptatt av kommunikasjon mellom de som er innenfor og utenfor troens verden. En slik kommunikasjon har mange nivåer. Et av dem er forsvaret av troen som en rasjonell basis for både moral, kunnskap og virkelighet. Derfor er jeg opptatt av å finne et språk som fungerer. Jeg tror på en felles grunn fordi vi har en felles virkelighet å ta utgangspunkt i.

Jeg ser også håp i at både troende og ikke troende bruker lyset som metafor. Bibelen snakker om Jesus som verdens lys, mens mange ikke troende gjerne snakker om å være opplyste mennesker. At vi i det hele tatt kan se og erkjenne noe som helst har å gjøre med at det finnes et eller annet lys. Et veldig interessant spørsmål blir da: Hva er dette lyset og hvor kommer det fra?

"Det evige mysteriet om verden er dens forståbarhet." Albert Einstein

”Jeg tror på kristendommen som jeg tror at sola har stått opp; ikke bare at jeg ser den, men fordi jeg på grunn av den ser alle andre ting” C. S. Lewis.

Følgere

Mulig det,

Publisert rundt 3 år siden
Øyvind Johnsen – gå til den siterte teksten.
Nazi-sammenlikninger og hitling brukes overdrevent og i utide mot mange, og er ikke noe som spesielt rammer Israel.

men konteksten med Israel gjør at dette får en annen betydning og fortolkning enn i de tilfellene du sammenligner med. Det er også poenget slik Strømmen argumenterer.

Eller god kommentar. 

Gå til kommentaren

Avklaring

Publisert rundt 3 år siden
Høytlesning fra Bibelen vil nok neppe rammes av dette også med tanke på hvilken tid og kontekst Bibelen ble skrevet i.

Når jeg leste hvordan du i innlegget definerte hat ble jeg bekymret for ytringsfriheten og debattklima. Men når jeg leser din respons til Langemyr blir jeg beroliget av dine eksempler inntil jeg kommer til den siste setningen:"Høytlesning fra Bibelen vil nok neppe rammes av dette også med tanke på hvilken tid og kontekst Bibelen ble skrevet i."  Er det tid og kontekst som modererende faktorer som gjør dette greit? Med andre ord: Det er kun en bestemt tolkning av de bibelske tekstene som ikke er hatefulle. Rammes det av din kritikk dersom vi mener at tekstene har gyldighet i vår tid og  at konteksten i alle fall i NT er universell. Synder vi om vi hevder som, ortodoks kristendom gjør, at vi er skapt i Guds bilde til mann og kvinne og at dette har betydning for oppfattelsen både av kjønnets betydning som bilde av Gud og for seksualetikk?

Gå til kommentaren

Paradokshåndtering (og pause)

Publisert over 3 år siden

Det er kommet en del veldig bra kommentarer på slutten som jeg ikke har kapasitet til å svare på.  Jeg er veldig glad for at flere forteller om alternative måter å håndtere det paradokset jeg har utfordret på. Det tar jeg med meg og grunner på. Takk for at dere engasjerer dere. Dette stimulerer til refleksjon hos meg. Jeg har lært utrolig mye underveis. Det har også provosert fram en eksplosjon av nye ideer hos meg. Noe av dette kommer jeg nok tilbake til ved en senere anledning. Flott om dere utfordrer meg igjen.

Det har vært noen intense dager for meg og jeg må gjøre noen andre ting fra nå av. Jeg takker alle som har deltatt.

Takk også til Vårt Land og Håvard Nyhus som inviterte meg til å skrive i avisa.

Gå til kommentaren

Helt riktig

Publisert over 3 år siden
at hovedfeilen du gjør er at du hele tiden setter guden din i sentrum for ditt verdensbilde, og lar denne gudens «lys» skinne sitt, etter din oppfatning, forklarende lys slik at du selv mener at du ser litt klarere enn alle oss andre. Jeg synes jo at det er tydelige misjonerende trekk både i hovedinnlegget ditt og svarene dine. 

Du har rett, men det er ikke noen feil. I din kommentar skinner det "antroposentriske" verdensbildet igjennom: "Guden din - etter din oppfatning ol.". Alt er bare menneskelig og kan ikke være noe annet. Det antroposentriske er også et lys å se verden i. "Måkke komma her og komma her, å tro at du vet noe mer enn andre." Er alt relativt? Finnes det da noen grunn å sette tenkingen på?

Det antroposentriske er noe i vår tid som er en makt som påberoper seg å være autoritativt. Det vi kan ha tillit til er den "nøytrale" sekulære antroposentriske tilnærmingen. Du måkke komma her med "livssyn." Det må vi holde utenfor. Det er subjektivt. Kanskje er det på tide at det kommer et lite barn som plumper ut at "Keiseren har ingen klær". Hva om vi skulle begynne å kalle det antroposentriske for et livssyn?

Vestens evne til å tenke vitenskapelig oppstod i det teosentriske verdensbilde allerede i middelalderen. Verden var forskbar fordi den var ordnet av en skaper og vi var i stand til å erkjenne av samme grunn, vi kan stole på sansene og fornuften. Ideen om naturlover oppstod som et resultat av forestillingen om en lovgiver. På 1500 tallet formulerte Johannes Kepler slagordet: "Vitenskap er å tenke Guds tanker etter Ham". Etter hvert tok det antroposentriske verdensbilder over. Vitenskapen fortsatte å gjøre framskritt. Fremdeles var fornuften forankret i transcendens (idealisme) som erstattet Gud. De logiske positivistene forsøkte å kvitte seg med transcendens. Wittgenstein sa at det går ikke an. Gödel beviste at var sånn. Hva gjør vi i vår tid? Svaret er pragmatisme og postmodernisme. . "Just Gaming" sier Lyotard. "Makt er kunnskap" sier Foucault.  "Hva er vitsen med sannhet?" spør Rorty. Det antroposentriske er i ferd med avløses av det poly-sentriske, en babelsk forvirring der vår kultur forvitrer.

Se for øvrig #104 som jeg anser for å være en av mine beste kommentarer.

Gå til kommentaren

Transcends igjen

Publisert over 3 år siden
Men det handler uansett om å finne frem til sannheter som vi mennesker kan redegjøre for og etterprøve. Og de kan endres.

Dette er greit nok. Men mitt poeng er at vi må ha noen transcendente forutsetninger for i kunne gjøre dette. Hvordan kan vi lage metodene for å redegjøre og etterprøve? 

Tidligere i debatten har vi vært innom Kants "transcendentale a priori" som et eksempel. Vi har også nevnt Wittgensteins dørmetafor, vi kan ikke åpne dører uten at døra har noen hengsler. Pragmatisme holder ikke her, med mindre hengsler kan plasseres hvor som helst. 

For ordens skyld. Mitt prosjekt i denne tråden er ikke å bevise Guds eksistens, men å sammenligne verdensbilder.

Se forrøvrig #104 til OJ

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere