- -

Alder: 42
  RSS

Om -

Følgere

Publisert over 9 år siden
Olav Nisi – gå til den siterte teksten.

Homolobbyen er så sterk at ingen har våget å forske på det forhold at i overgrepssaker mot barn så synes

Denne slags synsing og forkvaklet logikk er et lavmål i samfunnsdebatten. Om det så var slik at homofile var overrepresenterte i pedofilistatistikken, en påstand jeg gjerne vil se dokumentasjon på forbi personlig synsing og forutinntatthet, finnes det ingen logisk kobling mellom dette og homofile pars foreldredyktighet.

Argumentasjon utifra marginale eksempler og anekdoter er særs lite overbevisende. Om dette var gyldig argumentasjon, ville det bety at det faktum at menn er overrepresentert i voldsstatistikken kan brukes som argument mot at menn skal kunne ansettes i omsorgsyrker; det faktum at religiøse er overrepresentert i amerikansk fengselsstatistikk kunne brukes som argument mot at religiøse skal kunne inneha ansvarsposisjoner. Jeg håper disse eksemplene synliggjør tankefeilen som ligger bak slik argumentasjon.

"Skeive dager" og "halvnakne opptog" er ellers også en marginal affære som ikke angår det store flertall homofile, og ikke har noen sammenheng med denne debatten. Vil du kanskje påstå at strippeklubber, swingersbarer, heterofile sexfestivaler og nudiststrender på noen måte viser at heterofile som gruppe er uskikket til barneoppdragelse?

Gå til kommentaren

Publisert over 9 år siden

slettet

Gå til kommentaren

Publisert over 9 år siden

Eg påstår ikkje at eg er den einaste som kjempar for barn sine rettar, heller ikkje at eg godtar berre dei som har identiske meiningar som meg

Hovedinnlegget mer enn impliserer at dine meningsmotstandere ikke tar hensyn til barnets beste, jfr.

"men dei som kjem med argumenta vert avfeia med at dei talar mot einslege kvinner, lesbiske og homofile sinRETTtil å få barn. Kven har bestemt at det er ein menneskerett å få barn? Og korfor skal ikkje barna sitt beste få plass i den diskusjonen?"

Jeg har ikke forsøkt å gjøre dette til en debatt om en debatt heller. Jeg har prøvd å gå argumentasjonen etter i sømmene og påpeke hvor jeg finner den mangelfull. Bl.a. pekte jeg på usannheten av følgende påstand:

"[...] forskning og rapportar [viser at] barn treng både far og mor (kven treng forskning til å forstå det?)"

Gå til kommentaren

Publisert over 9 år siden

... for ikke å snakke om den håpløse "vi vil ha definisjonsretten til ekteskapet og/eller gyldige familiekonstellasjoner!" 

Å kalle menneskers evinnelige søken etter et bedre liv og lykkeligere livsutfoldelse for narsissisme er lite overbevisende retorikk. Det samme er forsøket på å tilrane seg posisjonen om at man er de eneste som ønsker å handle i barnets beste. 

En rettighet er ikke noe annet enn en sosial konstruksjon som prøver å ivareta det kollektive samfunns interesser. Det finnes ikke noe slikt som en "overmenneskelig idéverden" der menneskers individuelle og kollektive rettigheter er objektivt forutbestemt. Hva som har blitt definert som "det kollektive samfunn" og hva som har blitt vurdert som gyldige "interesser" har forandret seg oppigjennom tidene. Det er ikke lenge siden Rudyard Kipling mente det ikke var en menneskerett for ikke-Europeere å ha barn, og Herbert Spencer mente det ikke var en menneskerett for mennesker med under gjennomsnittlig intelligens å ha barn. Her i norge har vi en historie på at det ikke ble sett på som en menneskerett for samer og tatere å ha barn. Vi har likevel gjennom moderne diskurs kommet fram til at selv om disse menneskers kulturelle og individuelle bakgrunn er annerledes enn vår egen, gagner det menneskeheten å gi dem disse rettighetene. 

Nå skal jeg komme noen innvendinger i forkjøpet ved å behandle et motargument som alltid kommer etter at dette poenget har blitt uttrykt: Mange mener at det på et eller annet vis ikke er "naturlig" for homofile å ha barn. Det som totalt mangler bak en slik argumentasjon er en konsekvent og verifiserbar ontologisk teori om hva som er naturlig, og i hvilken grad "unaturlighet" er et gyldig mål på hva som er tillatelig. Utifra "naturlighetsprinsippet" kan man like gjerne utlede at IVF for infertile ektepar, hjerteklaffoperasjon på dødssyke barn og biltransport alle er unaturlige og utillatelige fenomener. 

Vi er tvunget til å ta en pragmatisk og empirisk tilnærming til spørsmålet om hvorvidt homofile/enslige kan (1) adoptere eller (2) få egne barn gjennom tilgjengelig biologisk og medisinsk teknologi. En slik samfunnsdebatt bør bære blottet for polemikk, og appell til status quo, konvensjon og emosjoner, noe som for meg synes å være hovedinnholdet i innlegget over. Dersom forskningen viser at barn oppdratt av homofile foreldre ikke lider noen last forbi det barn i heterofile familekonstellasjoner gjør, noe forskningen så langt utvetydig har avdekket (jfr. fagfellevurdert forskning referert til her, her, her, her, her), er det all grunn til å prøve å forholde seg nøktern i denne debatten. 

Gå til kommentaren

Digresjon

Publisert over 9 år siden

En liten digresjon/kommentar til Per Søetorp:

”Forsker Arne Trageton mener norske barn ikke kommer til å trenge å lære seg håndskrift i det hele tatt om ti år.”   (Infinitivsmerket 2 ganger var forbudt i norsk rettskrivning da jeg gikk på folkeskolen..) 

Man kan så absolutt ende opp med to verb med infinitivsmerker etter hverandre. Dersom et verb tar en verbfrase VP som direkte objekt, skal hovedverbet i VP være infinitivsmarkert. Journalisten har helt rett.

Dersom du har problemer med å se når det andre verbet i en konstruksjon skal være infinitivsmarkert, bruk preteritumstesten:

Han hopper og/å danser --> Han hoppet (pret.) og/å danset (pret.). Begge verb i preteritum: og er korrekt. Derfor er det korrekt å skrive "han kommer til å hoppe og danse."

 Han trengte og/å lære seg håndskrift --> Han trengte (pret.) og/å lære (inf.) seg håndskrift. Andre verb forblir i infinitiv: å er korrekt. Derfor er det korrekt å skrive "Han kommer til å trenge å lære seg håndskrift."

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere