- -

Alder: 42
  RSS

Om -

Følgere

RE: spørsmål til Christian

Publisert over 11 år siden

19.04.10 kl. 11:41 skrev turid solhaug:

Hva er moderne moral?

Mvh Turid

Med "moderne moral" mener jeg det som av almuen blir sett på som moralsk i Norge i dag. Jeg tror de færreste i vårt samfunn mener det er moralsk å ta livet av barn utsatt for incest, dyr utsatt for sodomi eller de som jobber søndagsskift. Det at GT ikke bør tolkes som en ufeilbarlig kilde til moralsk opplysning mener jeg er grunn nok til å ta 'forbudet' mot tatoveringer, om man tolker verset i den retning, med en stor klype salt.

Moral er en foranderling størrelse. Du mener vel ikke med spørsmålet å antyde at vår moral har holdt seg konstant de siste 2000 år?

Gå til kommentaren

Sam Harris er en interessant stemme i samfunnsdebatten, men jeg tror kanskje han overvurderer vitenskapens potensielle rolle i moralutviklingen. Jeg må si meg enig med Frode - moralen er nok et fenomen som står over både religion og vitenskap. De fleste moralske regler har nok en dypere biologisk basis. Altruistisk oppførsel finnes i enhver dyrepopulasjon - ulver hjelper ulver, aper hjelper aper, pirajaer dreper ikke pirajaer - og mye sannsynlig er grunnleggende moral et slags medfødt instinkt. (Dette finnes det interessant literatur om.)

Jeg tror likevel det kan være viktig å ta med vitenskapelige betraktninger i de moralske gråsonene. Er man absoluttistisk mener man at livet har et absolutt startpunkt. Ser man på situasjonen gjennom medisinske briller har man muligens en litt annen tilnærming til forståelsen av blatocyst. Jeg mener at det å lære seg å vurdere sin tro oppmot den kunnskap man har om verden er en forutsetning for vår fortsatte moralske utvikling.

Gå til kommentaren

Re: Tatoveringer

Publisert over 11 år siden

2. Mosebok 31:15

I seks dager skal dere arbeide, men den sjuende dagen skal det være sabbat, hellig sabbat for Herren. Hver den som gjør noe arbeid på sabbatsdagen, skal dø.

3. Mosebok 19:19

Dere skal holde mine forskrifter: Du skal ikke la to dyr av ulike slag i din buskap pare seg. Du skal ikke så to slags sæd i din åker. Klær som er vevd av to slags garn, skal du ikke ha på deg.

3. Mosebok 19:27-28

Dere skal ikke spise noe med blodet i. Dere skal ikke drive med spådomskunster og tegntyding. Dere skal ikke runde av håret på sidene og rake skjegget i kantene.

3. Mosebok 20:9-12

Den som forbanner sin far eller sin mor, skal dø. Fordi han har forbannet sine foreldre, hviler det blodskyld på ham. Når en mann driver hor med en gift kvinne, skal de begge dø, både mannen og kvinnen som har brutt ekteskapet. Den som har samleie med sin fars kone, vanærer sin far. De skal begge dø; det hviler blodskyld på dem. Når en mann har samleie med sin svigerdatter, skal de begge dø. De har gjort en motbydelig gjerning; det hviler blodskyld på dem.

Det slår meg at dersom man skal ta hensyn til 

3. Mosebok 20:9-12

Dere skal ikke rispe dere opp på kroppen i sorg over en som er død, og ikke brenne inn skrifttegn på dere. Jeg er Herren.

må man også ta hensyn til de overnevnte påbud. Jeg har problemer med å få slikt til å passe inn med moderne moral.

Gå til kommentaren

RE: Praktisk erfaring

Publisert over 11 år siden

18.04.10 kl. 23:42 skrev Jan Bording:

Man har gjort et vesen av at man har påvist en mulig utvikling av øyet der hver trinn var nyttig for overlevelse. Men hvis øyet skulle utvikle seg ved hjelp av stokastiske mutasjoner så kan jeg alene, som ikke er fagmann, ramse opp sikkert hundre faktorer som ikke må forandres for at ikke all annen utvikling av øyet skulle være bortkastet. Enhver kjemisk forandring av hornhinnen vil gjøre den ugjennomsiktlig, enhver geometrisk forandring av linsen vil ødelegge brennpunktet, enhver endring av de sju hormonparene som bestemmer vekst av blodårer i hornhinnen, vil gjøre den ugjennomsiktlig og så videre og så videre. Selv om jeg kunne simulere milliarder av generasjoner tviler jeg på at jeg kunne emulere utviklingen slik den var. Det er altfor mange variable som må stemme samtidig. 14 milliarder år er på langt nær nok.

Dette ville bare stemme dersom små forandringer i genomet ledet til store forandringer i genotype. Dette kan selvfølgelig forekomme, og er et trekk som mange adverse mutasjoner deler, eks. kromosomell redublikasjon som kan lede til Downs syndrom. Det er ikke disse muteringene som driver evolusjonen, det er det de små perturberingene som fører til en liten, differensiell forskjell som gjør. Det er rett og slett ikke sant at enhver kjemisk forandring av hornhinnen gjør den ubrukelig. En perturbering gjør den mer eller mindre skarp, men i mange tilfeller får du ikke noe diskontinuerlig hopp. På samme vis gjør ikke et feilplassert brennpunkt et øye ubukelig, noe jeg selv vet godt som langsynt.

Differensiell utvikling er faktisk forutsetningen for at vi har kunnet tilpasse dyr husdyrhold. Vi har kunnet selektivt velge dyr som utviser bedre egenskaper enn sine samtidige artsfrender, avle dem og få nye dyr som i gjennomsnitt ligger nærmere oppmot vårt tenkte ideal. Dermed ser vi at vår egen perturbering av genetiske egenskaper leder til en differensiel, stegvis utvikling. Det samme skjer nødvendigvis i naturen, selv om det ikke foreligger noe "ideal" på samme måte som under menneskelig oppdrett.

Videre er det viktig å merke seg at genetiske faktorer er ikke uavhengige av hverandre. Ethvert gen utgjør et "miljø" for de andre genenes utvikling. Et gen for skarpere klør har større sjans til å oppnå stor proporsjonalitet i et miljø med gener som predisponerer for kjøtteting enn i et miljø med gener for drøvtygging. Dermed vil kollaborering mellom genkomplekser bli favorisert i seleksjonsprosessen, og gener som samarbeider blir  favorisert over de som ikke gjør det. 

Man må faktisk undre seg om hva slags designer som plasserer synsnerven forran netthinnen, slik at hjernen må kompansere for en blind flekk. "Blind" evolusjon er nok en bedre forklaring. 

Dtt problem med framstillingen av en modell har nok mer å gjøre med en misforståelse av de evolusjonære betingelser enn problemer ved evolusjonen. En komputasjonel modell for enkel evolusjon har blitt utviklet, så langt jeg kan huske, av Martin Nowak, og han har oppnått forventede resultater.

For en populærvitenskapelig fremstilling av akkurat evolusjonen av øyet, ta en titt på denne. Ellers så anbefaler jeg som over Dawkins' "the Greatest Show on Earth."

Gå til kommentaren

evolusjon

Publisert over 11 år siden

Du kan godt kalle meg med fornavn, Torleiv, og jeg tillater meg å gjøre det samme, men mindre du har noe i mot det. Ellers synes jeg debatten blir stiv og upersonlig. 

Jeg skal prøve å oppsummere min posisjon i noen få setninger.

Du kan velge å anta at menneskets tanke kan produsere gyldig kunnskap, eller å ikke anta det. Dersom du velger å ikke anta det, står du fast på flekken og kommer ikke videre. Hvorfor ikke anta det første som an gyldig arbeidshypotese.

Jeg backer opp den påstanden med følgende premiss: Det som har kunnskapsmessig verdi for oss er det som relaterer til verden slik vi opplever den. De logiske argumenter som hjernen vår utfører ser ut til å stemme overens med verden slik  vi opplever den, og da er det kontraproduktivt å komme dragende inn med en "metafysisk logikk." Om det så var en "metafysisk sannhet" at (A impliserer B) og A derfor IKKE B, ville ikke det ha noen verdi for oss mennesker som opplever en verden der vi må trekke konklusjonen B. 

Min posisjon er altså: Vi må starte et sted. start med å anta at logikken funker. La oss se hvor vi ender opp. Du kan gjerne stille spørsmålstegn ved det premisset, men da ender vi opp med å ikke kunne utlede noe som helst. Her er det pragmatikken benyttes til å ta en avgjørelse.

Du kan  umulig komme bortfra metafysikken, men akkurat på dette punkt mener jeg metafysikken ikke har noen verdi. 

Så over til evolusjonsteorien. Evolusjon er som sagt ikke en stokastisk prosess. Evolusjon er en ikke-tilfeldig utvelgelsesprosess på gen-nivået. Teorien sier, kort fortalt

1) Nye gen/genkomplekser kan oppstå og manipuleres gjennom mutasjoner. Mutasjoner oppstår relativt ofte.  Et gjenomsnittsmenneske har 5-6 punktmutasjoner i sitt genmateriale ift. foreldrenes. 

2)  Et gens proporsjonale tilstedeværelse i en populasjon forandres ikke-stokastisk gjennom reproduksjon på bakgrunn av seleksjonspress i omgivelsene. Det er ikke tilfeldig hvilke gener som ender opp som nomale innen en gitt populasjon. Dette er også påvist eksperimentelt, jfr. Lenskis velkjente e.coli-eksperiment. [Evolusjonssteget]

Mutasjonene er tilfeldige. Oftest har de ingen effekt, noen ganger har de advers effekt, noen ganger har de positiv effekt. Men ved pkt. 1 er det ikke tilfeldig hvilke som blir igjen i genmaterialet ved neste generasjonstrinn. Det blir en "opphopning" av mutasjoner som fremmer overlevelse mellom trinnene. Du kan ikke hoppe bukk over det viktigste trinnet i teorien og påstå at teorien er stokastisk. 

Jeg kan ikke bevise at hjernen ikke lyver til oss, men hva er mest trolig? At hjernen lyver konsekvent, og på en slik måte at vår interaksjon med verden fremdeles virker konsistent, eller at modellen faktisk er velfungende vis-a-vis realitetene utenfor hjernen? 

Det er nemlig ikke slik at tenkemåte er uavhengig av overlevelse, og jeg tror ikke jeg trenger å komme med noen utredning om hvorfor. Argumentasjonen  mot evolusjonsteorien faller på det premisset.

Uansett svar på dette spørsmålet, jeg viser til første del av innlegget.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere