- -

Alder: 42
  RSS

Om -

Følgere

RE: Gudløst barbari

Publisert over 11 år siden


27.04.10 kl. 10:58 skrev Torleiv Haus:

På Verdidebatt finnes det deltagere som med monoman regelmessighet lirer av seg sine religiøse antipatier og som aldri ser ut til å komme lenger enn det infantile stadium med sitt liv og tankeverden.

---

Denne form for ”logikk” gjør ikke særlig inntrykk på meg, men millioner av logisk inkompetente og fordummede sekularister svelger det antakelig rått.     

(Min utheving). Stiller du deg virkelig bak en slik debatteknikk som dette, Torleiv? 

27.04.10 kl. 10:58 skrev Torleiv Haus:

Uten å ta for hardt i må man vel kunne si at det var i det 20.århundre at tankene fra opplysningstiden virkelig slo ned i folkedypet og ble allemannseie. Med en viss rett må vi vel kunne kalle det 20. århundre for det sekulære århundret. Følgelig burde vi kunne forvente store framskritt i retning av mer humanitet og mellommenneskelig blomstring individuelt, nasjonalt og globalt.

Og slik virker det  også som det har vært, hvis man ikke synser og prøver å  undersøke med et objektivt blikk hvordan utviklingen faktisk har vært. Det virker kanskje som et paradoks at vi per i dag har våpen som kan forårsake ulykke av dimensjoner som før var utenkelige, men det datagrunnlaget man sitter på i dag tyder på at mennesker jevnt over lever i en mer stabil og mindre voldsfylt hverdag enn noen gang tidligere. Her snakker Steven Pinker nettopp om myten det virker du tilskriver deg, at vi lever i en like krigsfylt hverdag nå som før. Jeg lar han få presentere sine egne argumenter. 

Man kan selvsagt diskutere hva grunnen har vært til denne utviklingen, og jeg mener ikke dette som et direkte innlegg i debatten du har startet. Jeg mener bare at man bør undersøke validiteten av premissene for sin argumentasjon før man fremlegger argumentene, og her er det grunn til å tro at premissene muligens ikke stemmer helt med realitetene.

Gå til kommentaren

25.04.10 kl. 20:10 skrev John Sverre Nordahl:

Begrepet fosterdrap beskriver en grense. Det er helt rett. Grensen går ved avlivingen av fosteret. Det skaper smerte. Mest for fosteret. Men også for oss andre.

Dette ble litt vanskelig å tolke utifra argumentasjonen din. Medisinsk sett brukes vel ikke ordet "foster" før andre trimester, og "embryo" før den tid, men utifra argumentasjonen din tror jeg ikke du tar hensyn til slike språklige forskjeller. Det at embryoer ikke kan føle smerte før det har et utviklet nervesystem, rundt andre trimester, var vel heller ikke poenget ditt?

Men det er like fullt viktige poenger. En blastocytt/en embryo i tidlige utviklingsstadier er en celleklump, og det å terminere et svangerskap i en tidlig fase innebærer ikke noe skade på et "levende"/"tenkende" vesen. Dette er altså ikke noe "drap" slik ordet benyttes i dagligtalen. Det at du personlig velger å benytte ordet drap om abort gjør ikke abort mer eller mindre umoralsk. 

Jeg har problemer med å forstå hvorfor tidlige aborter (i første trimester, slik det i dag utføres pr medisinsk kodeks) skal være noe problem. Det er ubehagelig for pasienten, og et (relativt kjapt) inngrep de fleste skulle være foruten, men jeg ser det som et mindre problem enn at barn fødes til foreldre som ikke er klare for å ta vare på det. 

For å svare nærmere på det opprinnelige spørsmålet, depresjon fra kvinnen sin side kan ha flere grunner. Jeg regner med noe kan ha med hormonforandringer å gjøre, men jeg mener mesteparten av skyldfølelsen enkelte kan føle har å gjøre med den "moralske" pekefingeren som rettes mot pasienten, som innlegget over tydeliggjør eksisterer. Man oppfatter som galt kun det ens eget miljø oppfatter som galt, og heri pålegger vi mange mennesker unødvendig psykisk smerte.

Menn er fritatt fra hormonelle forandringer ved en abort, men de blir møtt av samme moraliserende ukultur. Dette leder sikkert til depresjon for mange. Det at noen får en følelsesmessig nedtur er likevel ikke et argument mot abort i seg selv. Her velger nok ofte mange det minste av to onder. 

Gå til kommentaren

RE: Misjonsvirksomhet

Publisert over 11 år siden

25.04.10 kl. 22:49 skrev Arne D. Danielsen:

Hei, Elias Per,

Har stadig glede av å lese dine ofte harmdirrende innlegg og kommentarer. Det som åpnbart irriterer deg aller mest er de som en gang i tiden prøve å prakke religionen på deg og som fortsatt driver denne gesjeften. Du mener det er urett og et overgrep mot mennesker.

Men har det ikke slått deg at du selv er en av disse? Av alle her på vd.no, oppfatter jeg deg som den aller ivrigste og ofte også mest agressive misjonæren av dem alle. Riktignok med motsatt fortegn enn de forannvente, men dog.

Du vil ha deg frabedt at andre prøver å prakke noe som helst på deg. vel, da er vi to. Jeg synes det er interessant å diskutere med deg, og jeg respekterer din synspunkter. Men det betyr ikke at jeg øsnker å bli frelst av deg. Som du, ber jeg om respekt for mine standpunkter og min tro (eller din magle på tro).

Jeg synes du gjerne kan reflektere litt over dette, og eventuelt bevilge deg ei lita pause i ditt iherdige korstog mot religion og tro. Kanskje nettopp det ville kunne gi deg litt sjelefred?

Med din innsikt og skarpe penn, finnes det mye annet du kan utfordre oss alle på. Det blir litt ensporet det hele - når du hele tiden messer omkring det samme temaet.

Men som sagt, jeg setter ellers pris på ditt aktive nærvær her inne. :)

Bare en liten (generell) kommentar til akkurat dette - for det kan muligens lønne seg å spørre seg hva respekt innebærer. Jeg mener at et krav om respekt ikke innebærer at man kan frabe seg kritikk, heller ikke krass kritikk. Jeg tror det å være lydhør for diametralt motsatte meninger, og det å lære seg å tenke over argumenter fra meningsmotstandere så objektivt som mulig, er en absolutt nødvendighet for å oppnå et velreflektert verdensbilde.  

La oss endelig ikke forveksle engasjement og skarp argumentasjon med et angrep på ens trosfrihet. Man blir ikke "prakket" på en tro gjennom skarp argumentasjon, uansett hvor ubehagelig den kan være, for man står selv fritt til å ta stilling til argumentene. 

Elias prakker ikke sine synspunkter på noen, fordi han i dette forumet ikke har en metaforisk kniv å holde mot noens struper. (Heller ikke en fysisk en slik korsfarerne hadde, for den saks skyld.) Dette har derimot mange autoritetspersoner som barn og unge ofte møter i hverdagen, og deres personlighet, syn og verdier farges deretter. Det er fra denne synsvinkelen jeg har forståelse av at Elias argumenterer, og jeg mener som han at dette kan føre til problemer som må tas på alvor.

Gå til kommentaren

RE: RE: Funderinger

Publisert over 11 år siden

24.04.10 kl. 11:54 skrev Arja Larsen:
Pastor Jan-Aage Torp henviser til veldokumenterte undersøkelser, som viser at 85 prosent av de lesbiske ble misbrukt i ung alder og mer enn 40 prosent av homofile menn ble forført som unge gutter av eldre homofile. 

Dette hørtes voldsomt ut, med tanke på at homofile utgjør en relativt stor, ikke-homogen proporsjon av befolkningen. Kan jeg få be deg om å dokumentere de veldokumenterte påstandene?

Gå til kommentaren

RE: RE: RE: Noen tanker om pedofili

Publisert over 11 år siden

23.04.10 kl. 22:05 skrev Arja Larsen:

 Min argumentasjon kommer først etterpå. Dette er bare en enkel antakelse med spørsmålstegn. Interessant, at min måte å resonnere på her, har et navn og at det er en teknikk! Men, pleier denne måten å tenke på slå feil, eller er det mulig at tiden kan vise at noen som argumenterer på denne måten allikevel hadde rett?

"Teknikk" var nok ikke rette ordet, jeg burde heller sagt at det er et argument som ofte blir fremlagt. Poenget er at det ikke finnes noen logisk kobling mellom aksept av homofili og av pedofili, og at vi forholder oss til spørsmålene på helt ulike premisser - på samme måte som det ikke eksisterer noe logisk forhold som tilsier at det å tillate mørkhudede/hvite å gifte seg vil bety at vi må tillate mennesker/dyr å gifte seg. 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere