- -

Alder: 42
  RSS

Om -

Følgere

RE: Inkompetanse

Publisert over 11 år siden

10.05.10 kl. 20:20 skrev Ole Jørgen Anfindsen:
Jeg tar det for gitt at du allerede har lest boken min, siden du har en såpass klart oppfatning om hva som er galt med mine resonnementer (?). Kan du gi meg noen eksempler på "babystatistikk" jeg baserer meg på, samt gi et eksempel eller to der jeg demonstrerer at jeg ikke skjønner "hva statistisk distribusjon innebærer"?

Formuleringen min var kanskje litt skarp, men det får du takle når du stikker hodet ut og hevder du har en vitenskapelig basis for å legetimere et biologiosyn som mainstream biologi ikke kan gå god for, og atpåtil påstår at du kan bruke dette som premissleverandør for samfunnsdebatt.

Jeg skal innrømme at jeg ikke har lest boka di, og jeg stiller meg avventende til den. Jeg skal la ekspertene i biologi og samfunnsvitenskap få aksorbere argumentasjonen din og finne ut om det er hold i den. Hvis argumentasjonen din er kredibel, "valid and sound," skal jeg ta deg alvorlig. Men så lenge boka di er gitt ut som et ikke-fagfellevurdert verk på koloritt forlag i et fagfelt jeg ikke har grunn til å tro du har noen tyngde innenfor, fremstår boka for meg som idelogisk polemikk. Tida vil vise om jeg har vært for kjapp i dommen min.

Jeg baserer ordbruken over på det jeg har lest av deg her på forumet, i aviser og din egen blogg. Jeg er klar over at dette kan lede til misforståelser, men jeg tar ikke på meg å vurdere holdet i ditt arbeid vitenskapelig. Det overlater jeg som sagt til de som sitter på ekspertisen. Jeg skal derimot ta et eksempel på hva jeg mente med min ordbruk over, hentet fra en artikkel i vårt land: Bistand må ta hensyn til IQ-forskjeller. Jeg regner med du har formulert ditt eget argument  relativt korrekt, om enn i forenklet form, så jeg regner med du faktisk mener "gjennomsnittlige IQ-forskjeller" er nok til å trekke konklusjonen du gjør. Du benytter "babystatistikk" når du påstår at gjennomsnittsforskjeller i intelligens har noe å si for et samfunns evne til å forvalte sine ressurser. La oss si for argumentets skyld at gjennomsnittsforskjeller eksisterer.  Statistisk sett har ikke argumentet ditt hold om vi ikke vet noe om distribusjonens standardavvik eller kurtose, og det skremmer meg at du som informatiker glatter over slike viktige nyanser. Du vet, samfunnsledere hentes ikke fra et hvilketsomhelst tilfelidig sjikt i en befolkning, og det er ikke i alle samfunnsoppgaver evnen til å gjette sjette tall i en tallfølge determinerer suksess.

Men uansett hvordan du formulerer dine hypoteser, det eneste som er interessant er solid forskningsarbeid som kan kaste lys over hvilke forskjeller som er biologisk reelle og hvilke som ikke er det. Du har et heller tynt datagrunnlag for en argument som hever å vise at biologiske forksjeller kan og/eller vil lede til et kulturelt kollaps.

Gå til kommentaren

RE: Det er enighet om hva rasisme er.

Publisert over 11 år siden

07.05.10 kl. 22:42 skrev Thomas Hylland Eriksen:

Det blir sagt at det er uklart hva rasisme er. Imidlertid finnes ganske entydige definisjoner. De fleste oppslagsverk definerer rasisme som troen på at systematiske genetiske forskjeller mellom folkegrupper fører til tilsvarende forskjeller i evner, anlegg og adferd. 

Jeg er stort sett enig i Prof. Hylland Eriksens karakteristikker av Arnfindsens bok og uttalelser, men akkurat denne definisjonen skremmer meg. Jeg har naturvitenskapelig bakgrunn og minimalt med sosialvitenskapelig trening, så om Eriksen her har vært litt for kjapp på tastaturhånda er vanskelig for meg å vurdere. Jeg håper virkelig ikke Eriksen representerer sosialvitenskapelg konsensus med denne definisjonen.

Som vitenskapsmenn (og -kvinner) håper jeg at dere er ærlige, nøytrale og upartiske nok til å ikke kaste en vitenskapelig hypotese i papirkurven før bevisene er inne. Det at det kan eksistere gjennomsnittsforskjeller i gitte karakterisitkker målt over ulike populasjoner er ikke bare en statistisk mulighet, det er veldig plausibelt gitt det vi idag vet om menneskets evolusjonære bakgrunn. Det å hevde at mennesker innenfor visse genbasseng i gjennomsnitt utviser en forskjell i en hvilken som helst karakteristikk bør ses på som en mulig hypotese, eller ihvertfall et helt legitimt spørsmål, og ikke forkastes under merkelappen "rasisme".

Dersom vi ikke har problemer med å innse at skandinavers gjennomsnittshøyde sammenlignet med østasiaters er delvis genetisk betinget, at oksygenopptaket hos menneskegrupper som lever på tibetplatået i stor grad er biologisk determinert eller at kineseres evne til å produsere laktase og dermed tåle melk er genetisk predisponert, bør vi ikke ha problemer med å innse at gjennomsnittsforskjeller kan gjøre seg gjeldende når vi diskuterer kognitive funksjoner også. Dette særs fordi kognitiv vitenskap kan peke på mange kognitive karakteristikker som må være genetisk styrt. Man vet at grunnen til at mennesker med autisme eller downs syndrom utviser lavere evne til logisk resonnement og empati enn gjennomsnittet er genetisk betinget. Man vet at aggressivitet i høy grad styres av testosteronnivå, og at dette nivået er genetisk betinget. Man vet at mye av menneskers adferdsmønster er styrt av en evolusjonært utviklet hjerne. Eriksens rasismedefinisjon over er dermed i beste fall naiv og i verste fall uredelig. 

Det som er problematisk er det følgende:

Mange tar det for gitt hva svaret på spørsmålet over er. Så også Arnfindsen. Mange tar det for gitt at det faktisk eksisterer en statistisk signifikant gjennomsnittsforskjell eller at en viss gruppe mennesker utviser et gitt resultat før resultatene er inne. Vi har per i dag ingen måte å kontrollere for alle kulturelle variabler i statistisk analyse, og det er dermed vanskelig å si i hvor stor grad kognitive egenskaper styres av genene. Hvis vi derimot en dag kommer fram til svar, kan vi ikke stikke hodet i sanden og gjemme oss for dem. Om det kommer fram at forskjellene er ubetydelige, er det uredelig å hevde det motsatte. Kommer det fram at statistiske forskjeller eksisterer, er det ikke rasistisk å godta forskningsresultatene.

Videre har veldig få mennesker har en forståelse av statistikk og hvordan man skal forholde seg til statistisk materiale. En forståelse av hvordan karakteristikker utviser seg kan ikke beskrives av et gjennomsnitt alene - dette i seg selv er fullstendig verdiløst. En av grunnene til at Arnfindsen sin argumentasjon feiler er at han ikke forholder seg til annet enn "babystatistikk" og ikke utviser forståelse av hva statistisk distribusjon innebærer. Dersom man klarer å finne ut hvilken statistisk distribusjon ulike karakteristikker har, muligens som en funksjon av befolkningsmessig proporsjonalitet av visse gener, har man lært noe nytt om menneskets natur. Klarer man ikke utvinne mer informasjon, sitter man på ganske tynt materiale å trekke konklusjoner fra.

Kanskje det største problemet er at man ikke realiserer at hvilke egenskaper som kan kvantisfiseres er ytterst begrenset. IQ er absolutt ikke et mål på intelligens. Menneskers gjennomsnitts-IQ kan ikke fortelle oss noe annet enn folks gjennomsnittlige evne til å utføre en viss, spesifikk type logisk resonnement. Man kan ikke benytte eventuell statistikk om en skjevfordeling av IQ til å legitimere umyndiggjøring av noen folkegruppe. Jeg vil si at Eriksen er nærmere en god definisjon av rasisme når han sier 

07.05.10 kl. 22:42 skrev Thomas Hylland Eriksen:

Overført på politikk innebærer dette at politikken må ta hensyn til slike faktorer og forskjellsbehandle mennesker deretter.

Selv har jeg en magefølelse av at statistiske forskjeller i genenes påvirkning av kognitive egenskaper eksisterer, men at forskjellene er så ubetydelige at de praktisk talt ikke har noen innflytelse. Vi må alikevel være redelige nok til å besvare et naturvitenskapelig spørsmål uten ideologisk overstyring, og passe oss for ikke å være så feige at vi benytter merkelappen "rasisme" på legitime naturvitenskapelige spørsmål. 

Gå til kommentaren

Ikke bare Norge

Publisert over 11 år siden

Som en liten kuriositet, på mitt eget universitet på andre siden av Atlanteren har det i de siste dager vært en opprulling av en nokså interessant sak som jeg med stor interesse har fulgt i studentavisa

En student ved jussfakultetet sendte ut en epost til sine venner i forbindelse med en debatt de hadde hatt tidligere på kvelden, der hun argumenterte for at "hun ikke kunne utelukke at det eksisterte intelligensmessige genetiske forskjeller mellom Afro-Amerikanere og den øvrige befolkningen." Det hele endte opp med at eposten ble videresendt til "Black Law Student's Association," og sirkuset var igang. I løpet av et knapt døgn var eposten spredd landet rundt via offisielle og uoffisielle nyhetskanaler. Nylig har dekan ved jussfakultetet, Martha Minow, vært ute og tatt aktivt avstand til studentuttalelsene, og studenten selv har blitt innkalt på teppet. 

Dette er en sak som har ført til aktiv diskusjon på campus, og også her er studentene delte i spørsmålet om hvorvidt reaksjonene har vært korrekte. Nå har USA en noe betent rasehistorie, men det er altså ikke bare i Norge "nature-nurture"-debatten og debatten rundt hvordan akademia skal forholde seg går. Spørsmålet virker like betent i større (liberale) akademiske miljøer her i USA og.

Gå til kommentaren

RE: Noas Ark teoretisk mulig

Publisert over 11 år siden

29.04.10 kl. 20:10 skrev Roger Aak:

Det nyesete funnet er datert med C14 til å være 4800 år gammelt, dvs. 450 år tidligere enn Syndfloden. Dette kan likevel være fra år 2345 f.Kr. fordi alle radioaktive dateringsmetoder er yngre enn målingene tyder på. Årsaken er at alle formler for halveringstid inneholder komponenten c (lysets hastighet). Lyshastigheten har avtatt enormt fra Skapelsen for 6000 år siden frem til idag. For tiden er lyshastigheten stabil eller litt økende. Lyshastigheten har aldri vært konstant, det er h*c som er konstant.

Så både Plancks konstant og lyshastigheten er variable nå? Om ikke annet, så er dette ihvertfall morsom science fiction. 

Det høres ut som noen her har tatt en titt på sannsynlighetsfunksjonen for partikkelnedbrytning og spurt seg hvilke konstanter som må forandres for å få verden til å passe med sitt eget verdensbilde. Problemet blir vel så å forklare, hvis Plancks konstant har forandret seg merkbart som man her påstår, hvoran mennesker har kunnet overleve med en så foranderlig kjemi? Plancks konstant påvirker jo de mulige energinivåene for elektroner i atomene, og dette vil igjen påvirke   hvilke kjemiske reaksjoner som er mulig. (Hvis hypotesen over betyr at hydrogen og oksygen ikke lenger kan forme H2O får vi et lite problem...)  

Om dette ikke er er reinspikka vås skal jeg personlig svømme over atlanteren og overvære prisutdelingsseremonien i Stockholm. 

Gå til kommentaren

RE: RE: Begrepsmisbruk

Publisert over 11 år siden

28.04.10 kl. 02:12 skrev Heidi T. Vangen:

Vitenskap og vitenskap, fru Blom! Samboeren min ser på Mythbusters, og det er ikke sjelden jeg sitter og akker og stønner i bakgrunnen over rent slurv og forhastede konklusjoner. Så jeg vil vel helst reagere på bruken av begrepet "vitenskap/elig" knyttet til dette programmet.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere