Ben Økland

Alder: 5
  RSS

Om Ben

Følgere

Thomas Jefferson sin Bibel

Publisert over 8 år siden

“The Life and Morals of Jesus of Nazareth”

Thomas Jefferson var en av de fem som sammen forfattet den amerikanske uavhengighetserklæringen (USA sin grunnlov av 4. juli 1776), ble USA sin tredje president, og regnes for den mest briljante president i Amerika noen sinne. Thomas Jefferson bør kunne kalles universalgeni. Som tenker var området hans politisk filosofi.

Thomas Jefferson var dypt, personlig kristen. Av omsorg for sin sjel og omtanke for sitt vett og sin forstand, laget han seg til privat bruk en ”redusert” utgave av Bibelen. Verket ble utgitt første gang ca. 70 år etter Thomas Jefferson sin død av nasjonalmuseet i Washington, og ca. 10 år senere gjorde kongressen lovvedtak om å trykke det opp og dele det ut til nyvalgte representanter.

Populært kalles verket ”The Jefferson Bible”, men offisiell tittel er “The Life and Morals of Jesus of Nazareth”. 3. Januar i år kom en nyutgivlse fra ”American Humanist Association”, jfr.: http://www.americanhumanist.org/news/details/2013-01-scriptures-go-under-the-knife-in-a-jefferson-bible-f

John Adams var den andre blant de fem sentrale ”founding fathers” som ble senere presidenter, den andre i presidentrekken, og som ble etterfulgt i presidentembetet av Thomas Jefferson. Jefferson skrev i brev til Adams:

In extracting the pure principles which he taught, we should have to strip off the artificial vestments in which they have been muffled by priests, who have travestied them into various forms, as instruments of riches and power to themselves. We must dismiss the Platonists and Plotinists, the Stagyrites and Gamalielites, the Eclectics, the Gnostics and Scholastics, their essences and emanations, their logos and demiurges, aeons and daemons, male and female, with a long train of … or, shall I say at once, of nonsense. We must reduce our volume to the simple evangelists, select, even from them, the very words only of Jesus, paring off the amphibologisms into which they have been led, by forgetting often, or not understanding, what had fallen from him, by giving their own misconceptions as his dicta, and expressing unintelligibly for others what they had not understood themselves. There will be found remaining the most sublime and benevolent code of morals which has ever been offered to man. I have performed this operation for my own use, by cutting verse by verse out of the printed book, and arranging the matter which is evidently his, and which is as easily distinguishable as diamonds in a dunghill. The result is an octavo of forty-six pages, of pure and unsophisticated doctrines".

Hensikten var altså å strippe de antikke, bibelske forfatterskapene for alt vissvasset, så Jesus sin originale lære fremsto ren og uforfalsket av ”tolkere” og uten hele balladen av tildiktninger og ”ekstra påheng”. Vekk for undere, overnaturlige vesener, endetidsspådommer og dogmer som Jesus sin ettertid har tilgriset hans flotte lære med. Tilbake stod Jesu visdom.

Jeg synes det er merkelig at ”The Jefferson Bible” formelig ties i hjel her på bjerget. Men selvsagt fins det en formidabel, mørk sky av (såkalt ”kristne”) fanatiske dogme-troere som kan forutsettes å være svært interessert i at det utøves streng litteratursensur. Internett punkterer den slags effektivt.

Gå til innlegget

Min Gud. Min kristendom. Min bekjennelse.

Publisert over 8 år siden

Jeg tror på Gud. Jeg tror på Jesus. Jeg er kristen.

Skribenten Georg Bye-Pedersen har i dag, i kommentar her på VD, erklært meg ateist og insinuert at jeg hater prester og kristne. Ingenting av dette er sant. Men det at han, ut fra sin forvillede og høyst private virkelighetsoppfatning, fremsetter disse idiotiske påstandene om meg, ”pusher” meg til å bekjenne min tro.

Jeg er fristet til å utlede mitt gudsbegrep i filosofisk kontekst, men i så fall ville innlegget få karakter av filosofi og ikke trosbekjennelse. Så jeg skal ikke gjøre det. Dermed får hele regla påstandskarakter, uten tankenødvendig argumentasjon.

Begrepet ”Gud” er for meg ordet jeg velger å sette på den dypeste meining og hensikt som jeg erkjenner i og gjennom tilværelsen og altet. Min Gud er sannheten i logikkens og naturvitenskapens lover. Gud finnes i alt som eksisterer, i universets og elementærpartiklenes fenomener, i livstreet sin streben mot sin iboende hensikt, og i menneskenes bevisste erkjennelse.

Jeg er, som bevisst vesen, i likhet med andre mennesker, mer perfekt enn andre og mindre bevisste vesener i naturen (som for eksempel katten min, som jeg ellers har et komplekst men godt forhold til, eller som eksempelvis potteplanten på bordet).

Jeg er, som erkjennende vesen, i Guds bilde. Men Gud er ikke i mitt bilde, til det er min sjel for begrenset og partikulær, for svinebundet til rom og tid, for ringe. Gud er altets vesen. Jeg eier ikke Gud, og jeg kan aldri eie Gud.

Gud er et høyeste prinsipp, livets prinsipp og altets prinsipp. Gud har ingen konkurrent. Gud er en. Jeg aner Gud sitt nærvær svakere under høymessens larm enn under høyfjellets stillhet og i nærvær av storhavets velde.

Gud er alle sin gud. Trosmessige lærestridigheter omkring hvilken religion som er retteste forvalter av Gud sitt vesen, er følgelig forvillelse og vrøvl - religionenes suicødale tragedie.

Mennesker kan i sine abstrakte, etiske forestillinger skille mellom godt eller ondt, rett eller galt, skjønt og harmonisk eller uskjønt og disharmonisk. Vi mennesker finner ut fra evnen vår til etiske valg at Gud er selve det godes ide (jfr. gode, gamle Platon sin filosofi).

Jeg tror på Gud.

Jesus var et menneske. Hans tolkning av det gamle, jødiske kjærlighetsbudet representerer verdenshistoriens ypperste form for praktisk anvendelse av det godes ide, eller sagt annerledes: Av Guds vesen. Det er nok for meg. Jeg trenger verken dogmer eller dill.

Jeg tror på Jesus.

Paulus kjente påviselig ikke til tekstene i det nye testamentet sine evangelier. Paulus var organisasjonsbygger. Senere forfremmet ledende prelater Paulus sine læremessige og moralske prinsipper til såkalt ”kristendom”. Tilhengere av ”paulusianismen” er ikke nødvendigvis kristne.

Jeg er kristen.

Luther forsøplet ”læren” ytterligere gjennom å infisere og besudle den med tankeelementer fra sitt jødehat (og ble derigjennom, uten hensikt men indirekte, stående som historisk, ideologisk fadder for bl.a. den senere nazismen). Påvirkningen fra Luther manifesterer seg i vår tid gjennom minoritetshat, aktuelt i form av enkelte, såkalte ”kristne”, sitt muslimhat. ”Læren” blir da redusert til en ukjærlig og ekskluderende praksis.

Trolig har jeg nå hisset opp noen fanatikere, men jeg håper også å ha levert et snev av inspirasjon til ettertanke og erkjennelse.

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere