Bjørn Are Davidsen

Alder: 62
  RSS

Om Bjørn Are

Sivilingeniør med en rekke tilleggsstudier i mer humanistiske fag. Forfatter av flere bøker om aktuelle spørsmål knyttet til temaer som tro, vitenskap, Da Vinci-koden, konspirasjonsteorier og historie. Vanskelig å stanse fra å holde foredrag om disse og andre temaer.

Følgere

NESH bør klargjøre premissene

Publisert 5 måneder siden

Er eksplisitt livssyn og tro problematisk i forholdet til vitenskapelige normer? Når mener NESH at problemet oppstår og hva er alternativet?

Øyvind Håbrekke, faglig leder, Bjørn Are Davidsen, rådgiver, Tankesmien Skaperkraft

Som tidligere omtalt i Vårt Land vedtok NESH i mars «Uttalelse om NLA Høgskolens ansvar for forskningsetikk». NESH er den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora og er et rådgivende organ som arbeider for å fremme god og etisk forsvarlig forskning.

Uttalelsen berører ulike forhold og reiser flere spørsmål. Vi vil imidlertid her peke på at uttalelsen synes å bygge på premisser som NESH ikke gjør rede for.

NESH problematiserer at ansatte forpliktes på NLAs verdier. Alle akademiske institusjoner forplikter ansatte på verdier. NESH gjør det imidlertid tydelig at det er innholdet i NLAs verdier de er kritiske til. Uttalelsen må forstås slik at problemet er at verdigrunnlaget er «livssynsbasert».

NESH skriver: «NESH presiserer derfor at det ikke er forenelig med anerkjente forskningsetiske normer og verdier å begrense den individuelle akademiske friheten ved å binde vitenskapelig ansatte til en livssynsbasert lojalitetsforpliktelse

Det er akkurat her man ville forvente en nærmere redegjørelse for hva NESH mener er problemets kjerne.

Uttalelsen inneholder også en kort vurdering av innholdet i NLAs verdidokument. NESH gjengir noen begreper og eksempler fra dokumentet og konkluderer med at dokumentet «fremstår som en ideologisk redegjørelse som tidvis er veldig spesifikk, og det kan dermed danne grunnlag for å begrense den vitenskapelige virksomheten og den akademiske friheten på en utilbørlig måte.»

Det synes ikke å være samsvar mellom disse to sitatene vi har gjengitt fra NESH sin uttalelse. Er det slik som i sistnevnte sitat, at å spesifisere innholdet i verdiene «kan danne grunnlag for å begrense vitenskapelig virksomhet og akademisk frihet»? Eller er det slik som i det første sitatet, at det overhodet «ikke er forenelig med anerkjente forskningsetiske normer og verdier å begrense den individuelle akademiske friheten ved å binde vitenskapelig ansatte til en livssynsbasert lojalitetsforpliktelse»?

Spørsmålet blir ikke mindre presserende av at NESH fargelegger en slik uttalelse med begreper som «alternativ forståelse av vitenskap» og «fravike den vitenskapelige sannhetsforpliktelsen», uten at det sannsynliggjøres at dette er begreper som har relevans for NLAs vitenskapelige virksomhet. Denne bruken av ladede uttrykk blir stående igjen som antydninger som reiser flere spørsmål om NESH sine premisser. Bygger uttalelsen på et kritisk syn på forholdet mellom tro og vitenskap? Eller blander man spørsmål som gjelder uenighet om verdier med spørsmål om normer for god vitenskap?

NESH peker på den såkalte universalismenormen, som blant annet innebærer at ved tilsettinger i vitenskapelige stillinger skal tilbudet gis til den best kvalifiserte. Diskusjonen om universalismenormen og tilsettingspraksis vil alltid være en reell og interessant diskusjon. Problemet med NESH-uttalelsen er at den etterlater spørsmål om NESH sine egne premisser i forvaltningen av sitt forskningsetiske mandat.

Kan de nevnte underliggende premissene i uttalelsen fra NESH også virke begrensende for vitenskapelig virke og akademisk frihet i sin alminnelighet? Er eksplisitt livssyn og tro problematisk i forhold til vitenskapelige normer? Når mener NESH at problemet oppstår og hva er alternativet? Hvilket handlingsrom bør private livssynsbaserte akkrediterte høyskoler ha? Også statlige høgskoler og universiteter har sine plattformer, enten de uttrykker dette gjennom sitt forhold til velferdssamfunnet, tilslutning til FNs bærekraftsmål eller uttalte mål om å bekjempe klimaendringer. Har ikke også statlige institusjoner implisitte verdier som i praksis kan utfordre vitenskapelige normer?

Vi forventer ikke at NESH har fullverdige svar på alle de interessante problemstillingene i forholdet mellom verdier og forskning. Uttalelsen har imidlertid en svært kritisk konklusjon som også kan ha betydning utover den aktuelle saken. Da forventer vi at NESH i større grad klargjør sine egne premisser.

Det er ikke bare viktig for NLA. Det er først og fremst viktig for forståelsen av, og forvaltningen av forskningens etikk.

Gå til innlegget

Gode grunner til å feire Jesus

Publisert 10 måneder siden

Einar Thomassen argumenterer i Vårt Land for at vi feirer jul 25.12. fordi romernes solgud ble feiret samme dato. Noen forskere antyder imidlertid det motsatte. Kan romerne ha valgt 25.12. fordi kristne feiret Jesus den dagen?

Det får vi nok aldri vite, og heller ikke når Jesus faktisk ble født. Det overrasker likevel at Thomassen ikke nevner flere teorier. For som han legger opp til, selv om kildene er «spinkle og usikre», er det sikkert at romerne ikke hadde feiret 25.12 som «Den uovervinnelige Sols fødselsdag» før keiser Aurelian i 274 forkynte solguden «som rikets øverste gud og keiserens særlige beskytter».

Thomassen skriver likevel som om det kun er ett sannsynlig svar når han spør: «Hvorfor skulle man velge nettopp den julianske vintersolvervsdatoen som Jesu fødselsdag om det ikke var for å trenge bort den hedenske feiringen som fant sted akkurat på den datoen?».

Sannsynligheten blir imidlertid mindre om det allerede var en tradisjon for Jesus 25.12. En slik mulighet støttes av noen kilder og en annen teori enn den religionshistoriske som Thomassen synes å følge. Kalkulasjonsteorien bygger på en tradisjon for at viktige personer døde samme dato som de ble unnfanget. Mente man at Jesus døde 25. mars, var det enkelt å beregne fødselsdagen.

Begge teoriene ble lagt frem 1889, av henholdsvis Usener og Duchesne. Den religionshistoriske har lenge hatt mest aksept, ikke minst blant protestanter med tradisjon for å knytte Den katolske kirken til noe hedensk. Kalkulasjonsteorien er likevel støttet i en rekke fagartikler de seneste årene.

Blant det som trekkes frem er nettopp den korte tradisjonen for romernes solfeiring 25.12. Den første teksten som oppgir denne datoen for Sol Invictus er den samme som oppgir den som festdagen for Jesu fødsel, Den Liberianske katalog over bl.a. pavene, fra år 354. Vi har faktisk ingen eldre kilde til at Sol Invictus ble feiret 25.12. Derimot er katalogen basert på tidligere tekster for Jesus. Ikke minst Chronica av Hippolyt av Portus (170-235) som legger hans fødsel til 25.12..

Vi har også kilder (som Tertullian rundt år 200) fra lenge før 274 til at 25. mars ble regnet som Jesu dødsdag, noe som støtter kalkulasjonsteorien. Det var flere datoer i omløp for Jesu fødselsdag, men både Julius Africanus (160-240) og Evodius av Syria i første århundre la den til 25.12.

Selv om man skulle mene at dette er for usikkert tekstkritisk, er det ikke gitt at datoen er innført på 300-tallet - uten noen tradisjon - for å overta en fest. Ønsket man å «trenge bort» solguden, er det underlig at en kristen tekst som Den Liberianske katalog ikke skjuler at han ble feiret samme dag. Enten overlappet er overlagt eller ei, er det forståelig at kirkefedre oppfordret til å feire Jesus og ikke solen, etter at kristendommen var blitt Romerrikets religion. Når verken Augustin eller andre Thomassen siterer underslår at solen fortsatt feires, er det uansett vanskelig å se at Kirken hadde «overtatt» en fest spesielt godt.

Datoene kan altså være uavhengige - og kristne muligens først ute. Dermed kan vi tenke motsatt av Thomassen: Keiseren forkynte brått i 274 solguden som rikets øverste gud, og innførte 25.12. som hans festdag, for å motvirke en sterkt voksende kristen gruppe.

Kanskje valgte kristne ut fra når man mente Jesus døde? Kanskje feiret de ham vintersolverv som «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske» (Johannes 1,9), og «rettferds sol» (Malaki 4,2) - før keiser Aurelian i år 274? Kan vi utelukke at keiseren var inspirert av dette?

Her finnes mange spørsmål. Selv uten sikre svar, er det gode grunner til å feire Jesus i julen.

Gå til innlegget

Også Åsa Wikforss sprer alternative fakta

Publisert rundt 3 år siden

Det er flott at Åsa Wikforss ønsker å
hjelpe oss med å avsløre «alternative fakta». Grunnen er som hun forklarer i Vårt Land 2. oktober at «aldri før har det blitt delt så mye misvisende informasjon så fort og til så mange». Dessverre er hun deretter selv fort ute med å dele misvisende informasjon til mange.

I stedet for å avsløre alternative fakta, viser hun hvor lett det er å falle for dem når hun påstår at «Teorien om at jorden er rund og Darwins evolusjon møtte enorm motstand i sin tid».

Den første påstanden er en klassisk myte. At jorden er rund har vært godt kjent i flere tusen år. Den andre påstanden er sterkt misvisende. Ja, Darwin møtte kritikk de første årene, både vitenskapelig og fra enkelte bekymret for etiske konsekvenser. Ifølge vitenskapshistorikere bygger imidlertid troen på at dette var en «enorm motstand» mest på anekdoter – og amerikanske debatter i nyere tid.

Dette er dessverre ikke trivielt. Noen myter er mer utbredte enn andre. De sitter som støpt i bakhodet. Man kommer ikke engang på tanken om å sjekke dem. De er alternative fakta som i generasjoner har påvirket samfunnsdebatten ved å stemple kristne som motstandere av kunnskap og vitenskap, som noen man ikke bør ha med på laget. Å fortsette å fremme dem bidrar bare til å forsterke fordommer.

Slik Wikforss ufrivillig understreker, kommer ikke kampen mot alternative fakta til å bli lett.

Trykket i Vårt Land 4. oktober 2018.

Gå til innlegget

Vårt Lands anmelder er for snill

Publisert over 3 år siden

Det er sjelden å lese en kristen bok som i større grad får ateister til å gni seg i hendene.

Per Eriksens negative anmeldelse av Kjell Tveters seneste bok Tro for en tid som denne – om et kristent verdensbilde har møtt skarp kritikk i debattspaltene. Jeg reagerer også på anmeldelsen – den er for positiv. Mengden av ufordøyd kunnskap, udokumenterte påstander, pussige feil og bastante beskyldninger, gjør at det virkelig er grunn til bekymring når boken roses. Ser ikke leserne dette? Bryr de seg ikke?

Dette er ikke skrevet for å angripe trosforsvar eller et kristent verdensbilde – eller fordi jeg på noen om­råder er saklig uenig med Tveter. Det er heller ikke Tveters iver og gode hensikt jeg bestrider. I stedet handler det om mitt engasjement for å unngå feil og fordommer, misvisninger og myter slik jeg har behandlet i en lang rekke ­bøker, artikler, foredrag og bloggposter. For det skal være en kontrakt mellom forfatter og lesere. Leserne skal kunne stole på det jeg skriver.

Svikter leserne. Men leserne sviktes når Tveter i så liten grad etterprøver det han har lest i kristenkonservativ amerikansk litteratur. Dette skaper små og store feil. Blant mange mindre er at han kaller TV-serien Kosmos for «filmen», hevder at den kom i 2014, og at første episode forkynner at «Kosmos er alt som er, alt som har vært og alt som vedblir å være».

Men dette er altså fra den legendariske første utgaven, Carl Sagans fra 1980. Dette er så kjent for mange ­ateister at Tveter og alle som siterer ham, mister troverdighet i deres øyne.

Nærsyntheten på amerikanske ­bøker utenfor eget fagfelt vises også når Tveter skriver om computere og altså ikke om datamaskiner. Tilsvarende skriver han ikke om kunstig intelligens, men om artifisiell. Og tolker ønsket om å utvikle noe slik som et angrep på Gud: «Jo flere mennesker som tror at en computer kan bli som en person, desto flere vil da mene at de ikke er skapt i Guds bilde. Jo mer artifisiell intelligens, desto mindre teisme. Det er det spillet dreier seg om». Her er det ikke bare ateister som må klype seg i armen, men også kristne som jobber seriøst med IT. Lesere uten kjennskap til debatten vil fort dumme seg ut om de deler slike påstander videre.

Vondt til verre. Men det blir altså­ ­verre. Det hjelper ikke at Tveter iblant har gode poenger, når de så sterkt skjemmes av sammenhengen de ­presenteres i. Ikke minst som når han sprer grove påstander om bevisste konspirasjoner og tankekontroll. Tveter synes dermed å tro at man uten videre kan bruke en så kontroversiell figur som Andrew Breitbart som sannhetsvitne. Enda verre er den ukritiske omtalen av Lance Wallnaus visjon om «et makteliteapparat som styrer ­media, politikken, akademia og ­underholdning. De bestemmer hva som er politisk korrekt, og hva det er akseptabelt å mene. Det eksisterer et apparat for «mind control». Dette ­fører til at norske aviser er konforme, de mener det samme, ­uansett hvilken avis du leser».

Noe som nok forundrer alle som ­leser både Vårt Land og VG, Dag og Tid og Dagen.

Fiktive kilder. Kanskje er det ­verste i boken når Tveter i iveren sprer en klassisk løgnhistorie om en ­bestemt ­konspirasjon, mer presist Alice ­Baileys (1880-1949) «New Age strategi», ti punkter om kampen mot kristendommen. Denne «planen» som var mye omtalt i kristne bøker på 1980-tallet om «den nye verdensordningen» ­finnes imidlertid ikke i Baileys skrifter. Dermed forundrer det ikke at Tveter oppgir en fiktiv bok («The Plan») som kilde, uten årstall eller sidetall. Selv om Bailey var en klar motstander av kristen tro (og enda mer av jødisk), står hun altså ikke bak en nøye utpønsket sammensvergelse i stor skala.

Det er sjelden å lese en kristen bok som i større grad får ateister til å gni seg i hendene.

Trykket i Vårt Land 5. juli 2018.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere