Helge Evjen

Alder: 9
  RSS

Om Helge

Følgere

Skyld ikke på en filmsnutt !

Publisert over 8 år siden

De siste dagers hendelser beviser at raseriet og drapsinstinktet mot de som fornærmer profeten er på plass innenfor islam. Skylden for dette legges denne gang på en dårlig filmsnutt. I 2006 var det tegning av profeten som utløste raseri og drap. Og da ble skylda bl.a. lagt på en stakkars norsk redaktør i en liten kristen avis. Hva er det egentlig som skjer? Ja, det er det god grunn til å spørre.

Joda, mediene hadde syndebukkene klare også denne gang.  Det var «koptiske kristne» og «kristenkonservative» som stod bak denne filmen.  Og det er tydelig at NRK var spesielt interessert i å utpeke disse som syndebukker.    http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/865408/

Det er mye som skjer.  Og ikke alt er norske medier interessert i å formidle heller.  For eksempel er det temmelig taust om de mange henrettelsene i Irak som pågår i islams navn.   Islamistene er nå i ferd med å «rense» dette samfunnet.  Om lag 1000 homofile menn og kvinner er nå henrettet av islamister.   Her er det ikke bare jøder og kristne som er utsatt, men også homofile.  Samfunnet skal renses.  Og da benyttes vold og drap.   Dette er også kjent fra andre islamske samfunn.   BBC har formidlet ugjerningene i Irak.  Men ikke norske medier.    http://www.amnesty.no/aksjon/flere-aksjoner/irak-stopp-drap-pa-homofile

Det er lett å skylde på andre. Og mange gjør det sikkert i redsel og i bevisst forsøk på å hindre ytterligere mer raseri og vold. Men er en slik taktikk riktig – hvis en tenker på sikt?  

Gå til innlegget

Palestinerne blir brukt aktivt i arabernes og islams kamp for å få jødestaten utslettet. Det er et temmelig bevisst politiske spill mot Israel. Dette er på mange måter en fortsettelse av Holocaust. Som kjent var stormuftien av Jerusalem, en ivrig Hitler-beundrer, og hans folk aktivt med i kampen for å få jødene utslettet. Etter oppgjøret mot naziregimet fortsatte kampen mot jødene, nå i arabiske / islamsk regi, i den forstand at det denne gang var jødenes stat som skulle utslettes. Og denne antisemittiske strategien mot den vesle jødestaten fikk, og fortsatt får, mange tilhengere – også fra Norge.

Palestina var betegnelsen på det området øst for Middelhavet der jødene har sine historiske røtter. Det bestod av de områdene som i dag er Jordan, Israel og Vestbredden. I 1920 ble landet øst for elva Jordan utskilt som emiratet Transjordan. I 1946 ble det anerkjent som den selvstendige staten Jordan – og der jødene ikke lengre kunne få bo.

Palestinas betydning som utgangspunkt for jødedom og kristendom gjorde sitt til at Palestina ble kalt for Det Hellige Land. Det var det hellige land for det jødiske folk, helt fra de bibelske patriarkers tid: Abraham, Isak og Jakob.

I år 636 e.Kr. kom araberne og erobret Palestina. Både før og etter den tid har området vært underlagt flere forskjellige herskere. Siste var det osmanske keiserriket. Dette ble oppløst etter 1. verdenskrig – og britene fikk mandat over området. Deretter ble området forsøkt fordelt på jøder og arabere. Jødene aksepterte ei deling. Araberne ikke.

Araberne hadde religionen / ideologien islam med når de erobret nye områder. Og i denne politiske retningen var dette helt vesentlig: engang islamsk – alltid islamsk. Og da hjelper det ikke om andre folkeslag og andre religioner har vært inne i bildet.  Et islamsk område skal være, eller må på nytt (i tilfelle andre har overtatt), bli islamsk. Og i kampen for dette hører terror og vold med. 

Og i dette spillet i Midtøsten, der arabernes og islams mål er jødestatens utslettelse, blir dagens palestinere brukt som redskap. Dette er uverdig. Palestinerne har fortjent et bedre menneskeverdig liv enn å bli utnyttet på denne måten.

Det er trist å se hvordan denne ødeleggende strategien i fortsettelsen av Holocaust får tilslutning også fra Norge - fra norske politikere og norske medier.   Vi ser det tydelig hver 1.mai – og vi ser det klart fra bl.a. ett av regjeringspartiene som ivrer for boikott av Israel.  Dette er helt i tråd med det araberstatene og islam ønsker for å presse fram en internasjonal opinion mot Israel – for å gjøre det vanskelig for jødenes eneste vesle stat – og der målet er utslettelse.  Dette er et uverdig spill, som araberstatene har fått FN delvis med på, og som gjør at det ikke kan bli fred i Midtøsten.  Og foruten at israelere må lide under denne stygge strategien, lider også de arabiske palestinere i høyeste grad.         

Holocaust har fått fortsette, nå med en litt annen vinkling.  Dette er dessverre virkeligheten.  Lengre er vi ikke kommet.   

Gå til innlegget

Den siste henrettelsen skjedde på Kalbakken i Oslo nå nettopp. Det var hennes fraseparerte ektemann som utførte drapet – med knivstikk. Samme mann hadde også gjort forsøk tidligere. Dette gjorde at han ble ilagt besøksforbud. Men hvem er ansvarlig for at et besøksforbud etterleves? Statistikken viser at besøksforbud er et teoretisk pålegg som ofte ikke fungerer.

Den drepte kvinnen fra Kalbakken hadde på det tidspunktet ikke voldsalarm. Hun brukte sin mobiltelefon for å varsle. Men da var det for seint. Voldsalarm er selvfølgelig bra. Men det er aldeles ikke nok. Det må aktiv inngripen på en helt annen måte enn hittil for å minske faren for slik vold mot kvinner. Kvinner som opplever vold og trusler om vold fra tidligere ektemenn / samboere, må ha rett til å oppleve trygghet i sitt liv – både for seg og sine barn. Denne tryggheten er ikke til stede i dag. Og da må myndighetene reagere på en helt annen måte enn hittil.

Men mange har delt samme skjebne som kvinnen fra Kalbakken. Omlag 10 norske kvinner drepes årlig – oftest av sine tidligere ektemenn / samboere.  Dette forteller at besøksforbud ikke alltid fungerer. Og da bør det reageres på en annen måte enn hittil. Vold, trusler og drapsforsøk må det fra vårt rettsvesen reageres spontant på slik at gjerningspersonen, eller den som fremmer truslene, tas hånd om av samfunnet. Dette for å beskytte den og de som utsettes, og for å vise personer som fristes av voldstanker om at dette får umiddelbare følger for utøveren. Her er det svikt.  Og her må lovverket og rutinene endres – og det raskt.

(Begrepet «henrettelse» er brukt her. For det er ofte det det dreier seg om når ugjerningen er gjort bevisst av en person, eller personer, som i sin forestillingsverden på forhånd har dødsdømt noen.)

Gå til innlegget

ABB har skapt mye sorg og fortvilelse blant oss. Saken mot han tok mange måneder og kostet store summer. Måtte dette lære oss noe – lære oss at ondskapen er blant oss. Ondskapen er nok ikke sentrert på én person, men den finnes i vårt samfunn i mange forkledninger. Derfor er det uhyre viktig med forebyggende tiltak – fra grunnskolen og oppover. Dette går på holdninger. Men også beredskapen må forbedres og styrkes på alle plan.

ABB fikk en rettferdig dom med forvaring. Denne dommen kan forlenges livet ut. Hans gjerninger kan aldeles ikke aksepteres. Men terrorister finnes i mange forkledninger. Det viser nåtiden oss, og det har historien vist oss. Derfor må også andre terrorideologier belyses – og ikke holdes skjult. Alle ideologier og ismer som gir rom for terror må fram i lyset.   Og det må bli et tema også i undervisningen fra grunnskolen og oppover.  Her er det mye unnfallenhet i dag, unnfallenher fra de som styrer og legger til rette for samfunnets holdninger.

Nazistene har forårsaket mye blod og lidelser. Det samme gjelder bl.a. kommunistene og islamistene. Dette er innenfor vår tid. Så ABB er så aldeles ikke alene.

Ondskapen har vært her. Og ondskapen er her. Men det er vårt ansvar at den ikke får rotfeste seg eller organisere seg. Til det trengs det opplysning. Og det trengs inkludering. Og ikke minst trengs det kjærlighet.

Olav Duun sa det slik: «Det onde drep du ikkje med øks.»  Og det er helt riktig. Det onde drep en ikke – verken med øks, andre våpen eller forvaring.  Skal en minske ondskapen trengs det et bevisst opplegg der kunnskap, forståelse og kjærlighet er viktige elementer. Dette er en utfordring til oss alle – ikke minst til de som leder vårt samfunn og har ansvar for å trekke opp retningslinjer for samfunnets holdninger videre framover.

Gå til innlegget

Flyktningene etter 2.verdenskrig ble rehabilitert og fant sin plass i samfunnene på en normal måte. Men de palestinske flyktningene fra 1948 fikk ikke denne hjelp. Noen ble registrert som «flyktninger» bare etter to års botid på det stedet de forlot, og de ble plassert i leirer og det ble ikke gjort noe for å få de integrert i arabiske samfunn. De fleste av disse lever ikke nå, men det er deres etterkommere i flere generasjoner som i dag blir betegnet som «flyktninger». Disse er stort sett uten statstilhørighet, holdes i avgrensete områder, opplæres i hat mot jødene og mot Israel, får dårlig utdannelse, dårlige muligheter til utvikling – og lever et uverdig liv.

FN gjorde forskjell da de arabiske flyktningene ikke ble lagt inn under UNHCRs ansvarsområde – men ble plassert i egen bås, UNRWA. Det er den eneste folkegruppen i verden som er behandlet slik – med et eget definert flyktningebegrep.   Det er betenkelig, og kan så klart oppfattes som diskriminerende – eller kanskje mer korrekt – misbrukt i politisk øyemed. Men med i dette uverdige spillet er araberne selv. Og det kan faktisk se ut for at det er de som står bak denne plasseringen i den hensikt å bruke flyktningene i et stygt politisk spill mot Israel.

Å operere med spesialdefinert flyktningebegrep og et eget flyktningeorgan er både rasistisk og diskriminerende.  Selvfølgelig burde de palestinske flyktningene vært under UNHCRs ansvar og blitt behandlet på lik linje med andre flyktninger. Da hadde de for lengst blitt integrert i arabiske stater. Men det ble de ikke, og det blir de ikke, slik situasjonen er nå. De skal leve et uverdig liv for å tvinge fram den arabiske ide’ om utslettelse av den jødiske staten.     

På denne måten utnytter araberstatene de palestinske «flyktningene» på en temmelig simpel og kynisk måte – og de har fått FNs aksept for dette uverdige spillet. Og Norge deltar aktivt økonomisk for å opprettholde denne uretten mot ei fra før av diskriminert arabisk folkegruppe.                                                                                                   

Resolusjoner på resolusjoner er gjennom årenes løp sendt ut fra FNs hovedforsamling der jødestaten blir kritisert og stemplet. Dette skjer samtidig som at totalitære stater, som til de grader bryter menneskerettighetene (og blant disse er i høyeste grad arabiske stater og samfunn) ikke blir nevnt. Og denne taktikken har til en viss grad lyktes. Det er Israel som blir utpekt som det store problemet. Det kommer tydelig fram – også i norsk politikk og i norske medier. Slik blir Israel stemplet – og håpet er at dette skal gjøre det lettere å få staten helt fjernet.

I temaet «flyktninger i Midtøsten» så bør de flere hundre tusen jødiske flyktningene så klart tas med. De som i 1948 og seinere måtte flykte fra arabiske land og samfunn – der de hadde vært etablert i hundrevis av år.  Arabiske og islamske samfunn ble så sterkt irritert over etablering av staten Israel at det i svært sterk grad gikk ut over jøder bosatt her. Disse jødene ble aldri av FN registrert som flyktninger – og fikk derfor aldri hjelp i noen form. De måtte forlate sine eiendommer og eiendeler helt uten erstatning og de måtte sjøl sørge for etablering andre steder. De fleste bosatte seg i Israel.  Og disse er nå vel etablerte og integrerte i sine nye samfunn.

Konklusjonen er at det har blitt begått en klar urett mot de som betegnes som «palestinske flyktninger».  De har ikke fått mulighetene til å bli etablert i nye samfunn – slik som andre flyktninger.  De er blitt brukt, og fortsatt brukes, i et politisk spill, iscenesatt av arabiske stater, for å få Israel utslettet. Og FN har bidratt til denne uverdige utviklingen.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere